Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling?

I tillegg til å bidra med en ryddig, felles forståelse for ulike typer digital kompetanse, introduserer utvalget «muliggjørende kompetanser» - ikke rent digitale ferdigheter, men kompetanser som vil være helt avgjørende fremover.

Ulike typer digital kompetanse

Utvalget skiller mellom tre hovedkategorier av digital kompetanse:

• Generell digital kompetanse: Evnen til å delta digitalt i både utdanning, arbeid og samfunnsliv. Kompetansen man har til å forstå, vurdere og bruke digitale verktøy effektivt.
• Fagspesifikk digital kompetanse: Kompetanse til å løse dine arbeidsoppgaver i jobben din og faget ditt. Kompetanse til å bruke de tilgjengelige relevante teknologiene spesifikke for ditt eget fagområde, for eksempel digitale pasientsystemer for helsepersonell eller digitale designverktøy for kreative yrker.
• Spesialisert digital kompetanse: Spisskompetanse på å vedlikeholde og utvikle dagens IKT-løsninger og -systemer. For eksempel yrker som utviklere, dataanalytikere og cybersikkerhet.

Hvordan er tilstanden i dag?

En relevant statusrapport kan vi få gjennom resultater som ble presentert i NHOs kompetansebarometer i 2025. Selv om NHO representerer privat sektor, er det ingen grunn til å anta at dette er noe annerledes for offentlig sektor. NHO fant følgende:

• 1 av 2 mener at innføringen av ny teknologi fører til endrede kompetansebehov
• 6 av 10 mener at ny teknologi fører til endringer i oppgaver og prosesser
• 3 av 10 mangler generell IKT-kompetanse

Ustrukturert bruk og «KI-grøt»

En hovedutfordring er at bruken fortsatt er individuell og ukoordinert, fremfor å være strukturert og systematisk, ifølge utvalget. Det kan gi utfordringer som risiko for feil bruk, brudd på personvern eller at man deler data man ikke burde dele. Det kan naturlig nok også resultere i faglige feil, om man ikke er bevisst nok på faren for hallusinasjoner fra KI og ikke kvalitetssjekker resultatet godt nok.

En annen utfordring Gartner peker på i en artikkel publisert i Harvard Business Review nylig om sentrale utfordringer i året som kommer er «AI workslop» på arbeidsplassene våre. Med det begrepet menes arbeid laget med KI som er raskt produsert, men har så lav kvalitet at det blir et produktivitetstap for kollegaen(e) som mottar det. Vi kan oversette det til «KI-grøt». «KI-grøten» kan enten vise seg å ha feil, eller bare være såpass dårlig at det ikke tilfører noen verdi, men bare stjeler tid fra den som mottar det og som må vurdere det selv. Det gjør også noe med tilliten og samhandlingen mellom kolleger.

Hva bør vi så bygge videre på?

Kompetansebehovsutvalget er nemlig tydelige på at digital kompetanse i seg selv ikke er nok. De peker også på «muliggjørende kompetanser». Med dette mener de kompetanser som enten gjør det mulig å få god bruk av teknologien, eller kompetanser som i seg selv er avgjørende for å få til transformasjon. De har kommet frem til tre hovedkategorier:

1. Fagkompetanse og kritisk tenkning

For både å kunne se mulighetsrommet, vurdere og tenke kritisk om det generativ kunstig intelligens kan få til innenfor det man jobber på med, trenger man god faglig kunnskap i bunn. For å få til en konstruktiv samhandling mellom menneske og teknologi trenger vi at mennesker vet når teknologien bør brukes, hvilke steg i en prosess det kan være mest hjelpsomt, og når vi gjør klokest i å la være å bruke det.

2. Innovasjonskompetanse, digital forestillingsevne og endringsledelse

På Arendalsuka i fjor fortalte Camilla Tepfers fra rådgivnings- og analyseselskapet Infuture om digital forestillingsevne. Kompetansebehovsutvalget har også inkludert dette i sin rapport. Tepfers forklarte at det er vanskelig for mange av oss å klare å se for seg hvordan KI kan utvikle seg og hva det betyr for virksomhetene våre. Det er tre mentale barrierer som gjerne hindrer oss i nettopp dette: Den første er at vi ikke har forestillingsevne til å se for oss at teknologien kan endre kjernen i det vi leverer. Den andre barrieren er at vi ikke klarer å se for oss at det er andre enn vår virksomhet som kan levere oppgaven. Den tredje og siste barrieren er å se for oss at teknologi som akkurat nå er umoden kan bli til å stole på i fremtiden. Alle disse tre barrierene gjør vi klokt i å forsøke å være bevisste på, så vi kan bevege oss forbi dem.

3. Juridisk og etisk kompetanse

Både privat og offentlig sektor peker på at de er bekymret for brudd på datavern og personvern, at de ikke har helt kontroll på mulige juridiske konsekvenser, eller etiske betraktninger. Om man ikke er trygg på at man forstår regelverket, kan dette også bidra til å bremse fremdrift og fremskritt. Utvalget peker også på viktigheten av bestillerkompetanse. Om man ikke selv har kompetansen inhouse, kan man leie inn konsulenter, men da bør man samtidig ha et bevisst forhold til hvordan man skal lykkes med kompetanseoverføring til virksomheten. Det er også lurt å orientere seg om reguleringer som kommer, for en ny lov om kunstig intelligens er på vei.

Litt for naive i tillitsfulle Norge?

SINTEF gjorde en undersøkelse for Akademikerne i 2025, som er referert i utvalgets rapport. Rundt halvparten av de spurte forteller at de ikke stoler på svarene KI gir. Er dette oppløftende eller nedslående? Jeg vurderer det som det siste. Ingen av oss burde stole blindt på svarene kommersielle, bredt tilgjengelige språkmodeller som ChatGPT gir. Det er sannsynlighetsmodeller som er skapt for å gi svar brukeren blir fornøyde av, uten å ha sannhet som førsteprioritet. Dette er med på å illustrere viktigheten av kritisk tenkning, som utvalget heldigvis setter søkelys på.

Vil du lese mer? Vi har tidligere skrevet om hva som fremmer og hemmer kompetanseutvikling i det større, både sett fra arbeidsgiversiden og fra arbeidstakersiden.

Kilder

Kompetansebehovsutvalgets rapport
Harvard Business Review, februar 2026, «9 Trends Shaping Work in 2026 and Beyond»,
NHO Kompetansebarometer SINTEF for Akademikerne (Kamsvåg mfl., 2025)