Norske virksomheter svikter på egenberedskap

– Norske virksomheter er gode på tradisjonelle sikkerhetstiltak og HMS-krav, men virker ikke å ta inn over seg viktigheten av å ha egenberedskap på plass, slik at virksomheten kan holde driften i gang om uforutsette hendelser skulle inntreffe. Dette er alvorlig, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført blant HR Norges medlemsvirksomheter i forkant av Arendalsuka, og viser at 32 prosent av virksomhetene har en egenberedskapsplan, mens 45 prosent nylig har gjennomført en risikoanalyse knyttet til mulige kriser. Samtidig svarer seks prosent at de ikke har gjort dette, men planlegger det.

Under debatten i Arendalsuka ble flere av debattantene overrasket da de hørte at én av tre virksomheter mener de har en god egenberedskap. HR Norge frykter også at virksomhetene tror de har bedre beredskap enn hva de faktisk har om det skulle inntreffe en alvorlig hendelse eller krise.

Etterlyser tydelig veiledning

I Totalberedskapsmeldingen og Sikkerhetsstrategien er regjeringen tydelig på at virksomheter må være forberedt på hendelser som kan utfordre daglig drift. Likevel viser tallene at det er langt igjen før dette er realiteten hos mange.

– Vi i HR Norge mener det er vesentlig at virksomhetene får på plass en egenberedskap, og kartlegger hvilke tiltak som må på plass for at de skal kunne opprettholde drift ved uforutsette hendelser og kriser. Det vil derfor være hjelpsomt med tydelig støtte og veiledning fra myndighetene rundt dette. Å forvente at hver enkelt virksomhetsleder skal forstå av seg selv hvordan man bidrar til totalberedskapen blir for tilfeldig, sier Bolstad.

Under debatten i Arendalsuka tirsdag 12. August deltok Arbeiderpartiets beredskapspolitiske talsmann, Odd Harald Hovland, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Aarsether, doktor philos, psykolog og partner i House of 360, Guri Cecilie Bollingmo, Head of Group People Safety & Resilience i DNV, Fenna van de Merwe, og Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. Det kom tydelig frem at det er virksomhetens ledelse som han ansvar for å sørge for god beredskap i de ulike virksomhetene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en veileder for virksomheter når det kommer til egenberedskap. Veilederen kan du laste ned her.

Se debatten fra Arendalsuka her:

For få har plan for fravær ved mobilisering

En annen utfordring som pekes på, er at kun 20 prosent av virksomhetene har beredskapsplaner som tar høyde for at ansatte kan bli avgitt til sivilforsvar eller forsvar ved større kriser.

– Det vil være svært kritisk for virksomhetenes evne til å opprettholde normal drift. Denne utfordringen har vi ikke hatt behov for å tenke igjennom tidligere, men i en verdenssituasjon hvor krig og uroligheter kommer stadig nærmere, og ekstremvær rammer oss oftere enn før, må også virksomhetene ha en plan for hvordan de skal holde driften i gang om forsvar eller sivilforsvar tar ut en del av arbeidsstyrken. At virksomheter klarer å holde drift selv i en alvorlig krise er svært viktig for landets totalberedskap og motstandskraft, sier Bolstad.

Store forskjeller mellom små og store virksomheter

HR Norge har også gjort en undersøkelse blant 1000 arbeidstakere i Norge for å få et inntrykk av hvordan de opplever arbeidsplassens fokus på sikkerhet og beredskap Her kommer det frem at 61 prosent opplever at arbeidsplassen i stor eller svært stor grad har sikkerhet og beredskap på agendaen, men også arbeidstakerne opplever at dette særlig gjelder fysiske og tekniske sikkerhetstiltak (64 prosent) og cybersikkerhet (63 prosent). Bare halvparten sier virksomheten har og risikovurderinger og beredskapsplaner som de kjenner til. Og kun 13 prosent kjenner til at virksomheten har eget beredskapslager som kan sikre at drift opprettholdes ved en krise eller uforutsett hendelse. Generelt ligger ansattes opplevelse arbeidsplassens fokus på sikkerhet og beredskap på et lavere nivå enn det virksomhetene oppgir.

Forskjellene er også store mellom ansatte store og små virksomheter. Mens 77 prosent av ansatte i store virksomheter sier at sikkerhet og beredskap er på agendaen, gjelder dette kun halvparten av de som jobber i små og mellomstore virksomheter.

– Norsk næringsliv består av flest små og mellomstore virksomheter, som ikke har en egen sikkerhetsansvarlig. Viktigheten av å ta dette på alvor er betydelig for også de små og mellomstore virksomhetene, sier Bolstad.

Egen beredskapskonferanse

HR Norge mener den manglende egenberedskapen i norske virksomheter er alvorlig, og ønsker å bidra til at virksomhetene blir mer bevisst og får en større forståelse for den viktige rollen de spiller i i den totale beredskapen her i landet.

11. september arrangerer derfor HR Norge sin første Beredskapskonferanse, hvor viktigheten av at virksomhetene har mer fokus på egenberedskap, og hvilke grep de kan ta for å få dette på plass er en del av programmet.

Meld deg på konferansen her.

Øver for lite

Én av tre virksomheter har ikke gjennomført beredskapsøvelser de siste to årene, og én av fem har heller ingen planer om å gjøre det. Blant små og mellomstore virksomheter er andelen som verken har gjennomført eller planlegger øvelse, høyest. I privat sektor er det bare halvparten som har gjennomført slike øvelser.

– Det er fint å ha planverk og risikovurderinger, men om virksomhetene ikke øver på hvordan de skal handle om kriser eller uforutsette hendelser inntreffer, er det utfordrende å håndtere situasjonen på en god måte. Å ha en etablert struktur med gode prosesser for hvordan man skal lede, organisere, beslutte og kommunisere under en krise, og så stressteste og øve på dette, er helt nødvendig. Dette gir også en trygg og forutsigbar ramme, noe som bygger viktig mental beredskap, godt lederskap og medarbeiderskap når situasjoner er under oppseiling eller oppstår, sier Bolstad.