Ledere må trene på å stå i kriser
Når kriser og alvorlige stress-situasjoner oppstår, bør både ledere og HR ha mer enn rutiner å lene seg på. – De må ha øvd, for å ha tilgang systematisk og strukturert håndtering – uten å bli gjenstand for egne stressreaksjoner, sier psykolog og beredskapsekspert Guri C. Bollingmo.
I over 25 år har Guri C. Bollingmo jobbet som psykolog, og de siste 20 årene med krisehåndtering og beredskap. Hun har bistått enkeltpersoner og organisasjoner før, under og etter kritiske hendelser - og hun vet hva som skjer når krisen inntreffer.
På debatten «Et robust Norge - hvem har ansvar for virksomhetenes beredskap» deltar Bollingmo for å sette fokus på det menneskelige aspektet ved å forberede seg på det uforutsette.
– I alvorlige stress- eller krisesituasjoner mister vi ofte tilgang på de mestringsstrategiene vi bruker til vanlig. Da slår både mentale, emosjonell og fysiologiske responser inn, som kan medføre begrensninger. Vi kan få innsnevret oppmerksomhet, bli rigide og hukommelsen kan bli svekket. Derfor er det helt avgjørende at vi trener på slike situasjoner - slik at vi øver på vår rolle og funksjon i en beredskapsorganisasjon slik at vi i større grad har tilgang til kunnskap, kompetanse og mestring, sier hun.
Trening gir trygghet
Bollingmo er tydelig på at krisehåndtering ikke bare handler om system og dokumenter, men om mennesker, og om trygghet i rollen.
– En leder må vite: Hva er min rolle? Hvordan reagerer jeg under press og alvorlig stress. Og ikke minst, hvordan påvirker jeg de rundt meg i en krevende situasjon? Ledere og HR må være tydelige på hva som er sin rolle, slik at de ikke bidrar til å øke forvirring og usikkerhet i en slik situasjon.
For å få til dette, må man trene. Ikke bare på én bestemt type hendelse, men på metodikk som fungerer på tvers av ulike scenarioer.
– Det handler om å bygge opp en god beredskapsorganisasjon, hvor ulike team har tydelige funksjoner. HR, kommunikasjon, kriseledelse på ulike nivåer, pårørendekontakt - alle trenger sin plass og sitt ansvar. Jeg har tro på å starte i det små. Du må bli trygg i din rolle, før du skal samhandle med andre i storøvelser Dette får du ikke til uten trening, sier hun.
Øvelsene bør bygges gradvis opp: Fra skrivebordsøvelser og diskusjon, til enklere innspillsøvelser, samtrening mellom enkelte team i organisasjonen og deretter over til de store øvelsene, der hele beredskapsorganisasjonen deltar.
Økende bevissthet i norsk arbeidsliv
HR Norge inviterer i august til debatt under Arendalsuka om beredskap og virksomhetens rolle. I tillegg arrangerer vi en helt ny møtearena, Beredskapskonferansen 11. september, med mål om å styrke norske virksomheters evne til å håndtere kriser.
Bollingmo opplever at norske virksomheter har fått et økt fokus på egenberedskap.
– Det har vært en utrolig utvikling. For 20 år siden var det nesten bare risikovirksomheter som trente på dette, som olje- og gassbransjen. I dag ser vi at stadig flere bransjer og virksomheter som tar dette arbeidet på alvor. Det handler om å ivareta folk, miljø, bedriftens materiell og omdømme – for igjen å sikre bedriftens drift, sier Bollingmo.
Også små og mellomstore virksomheter har et ansvar, understreker hun.
– Det er ikke sikkert de har egne HR-team, flere nivåer med kriseledelse,sikkerhetsfolk, eller kommunikasjonsteam, men da må de trene ut fra det apparatet de har. De kan bruke bedriftshelsetjenesten, offentlige tilbud, nødetater og andre samarbeidspartnere ved behov. Det viktige er å ha tenkt gjennom dette og etablert kontakt og samarbeid i «fredstid».
Når krisen er global, men merkes lokalt
Uroligheter internasjonalt setter også arbeidsgivere under press. Krigen i Midtøsten og konflikten mellom Russland og Ukraina påvirker ansatte i norske virksomheter, både mentalt og praktisk.
– Noen er bekymret for situasjonen og hvordan eskaleringen vil påvirke oss her hjemme, mens andre ansatte har familie i konfliktområder, og går med en konstant uro. Det kan påvirke hvordan vi fungerer på jobb. Her har ledere og HR et ansvar for å se folk, og for å vite hvilke tilbud som finnes. Det er ikke leders rolle å gå inn i en terapeutrolle, men vær en støttespiller og henvis videre ved behov, sier Bollingmo.
Etter krisen - før det normaliseres
Det er ikke bare når krisen står på at man skal være til stede som leder eller HR.
– Etter en alvorlig hendelse kan det ta lang tid før folk er tilbake i vanlig funksjon. Noen trenger oppfølging, noen må få tilrettelegging eller avlastning, og noen har behov for å bli sett - også når ting går mot en normalitet igjen. Her har HR en viktig rolle i det langsiktige arbeidet, sier Bollingmo.
Når stress tar over
I en uforutsett verden må vi være forberedt på det uforutsette. Det er samtidig ikke sunt for oss å gå med en forhøyet indre uro og beredskap over tid.
Hvis vi ikke klarer å regulere ned stressresponsen kan det påvirke mye: søvn, konsentrasjon, hukommelse, samt evne til å ta beslutninger. Og det påvirker både arbeidsevne og arbeidsmiljø.
Derfor mener Bollingmo at alle virksomheter må ta det på alvor - ikke bare når krisen inntreffer, men i forkant.
– Det handler ikke om å skape frykt, men om å skape mestring. Jo bedre vi forstår oss selv og teamet vårt, desto bedre står vi rustet når det virkelig gjelder.
BIO: Guri C. Bollingmo har jobbet med krisehåndtering og beredskap i nærmere 20 år, og som psykolog i over 25 år. Hennes fokus innen beredskapsarbeidet har vært å skape mestring hos enkeltpersoner og team som er handlings- og beslutningsdyktige, samt ivaretakelse av grupper eller enkeltpersoner før, under og etter en krise. Dette innebærer både å bygge opp og trene beredskapsorganisasjoner, bistå under kriser, og følge opp organisasjoner og enkeltmennesker som har vært gjennom kritiske hendelser. Hun er utdannet psykolog og har en doktorgrad i vitnepsykologi, samt Master i arbeidshelse
Møt oss i Arendal:
HR Norge: https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/34919
Hvordan kan virksomheter møte de utfordringene som kan komme, når vi ikke nødvendigvis vet hva de er?
Det ikke bare er viktig å ha kontroll over det vi vet, men også det vi ikke vet – og kanskje det vi ikke engang vet at vi ikke vet.
Dette er kjernen i Beredskapskonferansen, en helt ny konferanse som setter fokus på hvordan vi kan forberede oss på det ukjente.
Flere artikler
