Læring i KI-tidsalderen

Når vurderinger og beslutninger i økende grad skjer i samspill med KI, blir kvaliteten på det mennesket bringer inn i samspillet helt avgjørende. Olav Schewe, PhD, forsker på Universitetet i Oxford og forfatter, har forsket på læringspsykologi og nevrovitenskap som gir oss innsikt i læring i KI-tidsalderen og hvorfor menneskelig kompetanse er viktigere enn noen gang. Dette kan du få dypere innsikt i på Kompetansedagen 2026.

Hvordan menneskehjernen lærer

- Menneskelig tenkning kan forstås som et samspill mellom to systemer i hjernen - arbeidsminnet og langtidshukommelsen. Langtidshukommelsen rommer kunnskap og ferdigheter vi allerede har tilegnet oss og kan hente frem senere, og har i praksis nær ubegrenset kapasitet. Arbeidsminnet derimot er svært begrenset – det klarer typisk bare å holde rundt fire informasjonsenheter aktivt samtidig, forklarer Schewe.

- Det er denne begrensningen som ofte er flaskehalsen når vi tenker, løser problemer eller jobber med komplekse oppgaver.

Når vi håndterer informasjon som er ny eller vanskelig, fylles arbeidsminnet fort opp. Et enkelt regnestykke i hodet går fint, men forsøker vi å holde styr på mange tall og mellomregninger samtidig, kollapser det. Det samme skjer i arbeidshverdagen, komplekse problemstillinger, krevende forhandlinger eller strategiske valg krever mye kapasitet i arbeidsminnet.

- Den gode nyheten er at når kunnskapen først er lagret i langtidshukommelsen, belaster den ikke lenger arbeidsminnet, sier Schewe. Da «frigjøres» kapasitet til å tenke, analysere og være kreativ. Et hverdagslig eksempel er tastaturskriving, for nybegynneren går all energi med til å finne riktige taster, og det blir nesten umulig samtidig å formulere en god tekst. For den erfarne går tastingen på automatikk fra langtidshukommelsen, og arbeidsminnet kan brukes på innhold og struktur.

- Det samme gjelder faglig ekspertise. En erfaren kommunikasjonsrådgiver kan raskt se hva som er svakt i en tekst – en uklar åpning, en ustrukturert oppbygging – fordi vedkommende har bygget opp et rikt repertoar av eksempler og løsninger i langtidshukommelsen. De generelle «reglene for god tekst» kan man lese seg til, men uten mange konkrete erfaringer blir det vanskelig å anvende dem i praksis, og arbeidsminnet overbelastes.

Bruk av KI i kritisk tenking, problemløsing og innovasjon

Forståelsen av hvordan hukommelsen opptrer er avgjørende når vi snakker om kritisk tenkning, problemløsning og innovasjon.

- Slike ferdigheter er ikke løsrevne, generelle evner og de er i stor grad avhengige av hva du faktisk har lagret i langtidshukommelsen innen et område. Evnen til å tenke kritisk eller innovativt om kommunikasjon, juss eller strategi forutsetter at du har tilstrekkelig faglig og erfaringsbasert kunnskap «i hodet» på det feltet, sier Schewe.

Når samspillet med KI, som er et svært kraftig verktøy, kommer inn i bildet og av noen er omtalt som mer enn et verktøy, nesten som en agent – som nå kan skrive tekster, analysere informasjon og støtte beslutninger kan dette reise spørsmål i noen virksomheter: Trenger vi fortsatt kommunikasjonsrådgivere, strateger eller andre kunnskapsarbeidere når KI kan levere «greie» leveranser raskt? - Svaret på dette er ja, sier Schewe.

KI i arbeidslivet

Forskning på bruk av KI i arbeidslivet tyder på at de som får mest ut av KI, er de som allerede har høy kompetanse og erfaring. De klarer bedre å vurdere kvaliteten på forslagene, se svakheter og bruke KI som en reell sparringspartner. Nyansatte og mindre erfarne har vanskeligere for å skille gode og dårlige forslag, og følger oftere dårlige råd – selv når KI selv signaliserer usikkerhet.

- Det betyr at KI ikke utjevner ferdighetsforskjeller, men forsterker dem. De som allerede er gode til å skrive, vil sannsynligvis lage de beste tekstene også i fremtiden – men nå med KI som «supert verktøy» som frigjør tid til å tenke på innholdet på høyere nivå. Det samme gjelder eksempelvis filmredigering eller andre kunnskapsoppgaver, forklarer Schewe.

For virksomheter som jobber med kompetanseutvikling, har dette flere konsekvenser:

• Menneskelig kompetanse blir ikke mindre viktig, men mer. For å kunne utnytte KI godt, må medarbeidere ha solid kunnskap og erfaring i langtidshukommelsen.
• Motivasjon og læringskultur blir kritisk. Når KI kan løse mange oppgaver raskt og «godt nok», er det lett for medarbeidere å hoppe over den krevende delen av arbeidet – den som faktisk utvikler ferdigheter. Tidligere lærte man mye gjennom selve utførelsen av arbeidsoppgaver. Nå kan KI ta store deler av prosessen, og læringsverdien i oppgaven kan forsvinne.
• Virksomheter må bevisst designe for læring i hverdagen. Spesielt for nyansatte og talenter må det legges til rette for at oppgaver ikke alltid løses på raskeste måte ved å «sette KI på saken», men at det gis rom for at mennesker får tenke, prøve, feile og bygge kompetanse. Det kan innebære at oppgaver får ta litt lengre tid fordi læringsverdien prioriteres.

- For at mennesker og KI sammen skal skape merverdi, må virksomheter investere i å bygge og vedlikeholde kompetanse i hodet – ikke bare kompetanse «i verktøyet», avslutter Olav Schewe.