Psykologisk trygghet reduserer sykefravær

- Psykologisk trygghet gjør at mennesker faktisk bruker kompetansen sin på jobb. Når vi opplever trygghet, tør vi i større grad stille spørsmål, dele ideer, si ifra om feil og be om hjelp – atferd som er avgjørende for samarbeid, læring og innovasjon, forklarer Bård Fyhn, postdoktor i organisasjonspsykologi ved Norges Handelshøyskole.

Han presiserer at organisasjoner som lykkes ikke nødvendigvis er de som har flest eksperter, men de som klarer å skape et miljø der folk faktisk bruker kompetansen sin sammen med andre. Det blir stadig viktigere i en tid preget av kompleksitet, endringer og usikkerhet på mange plan.

Fyhn er aktuell med boken «Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet», og kommer til HR Norges Sykefravær- og arbeidsmiljøkonferanse for å snakke om dette.

- Psykologisk trygghet er troen på at arbeidsmiljøet er trygt for mellommenneskelig risikotaking, slik som å stille spørsmål eller si seg uenig. Tryggheten er en subjektiv opplevelse som bygges – eller brytes – i møtene mellom mennesker. Det viktigste for å skape psykologisk trygghet er derfor en bevissthet om hvordan du virker på andre, og et genuint ønske om å ville andre vel. Når noen tar en risiko og blir møtt på en respektfull og velment måte, senkes terskelen litt for å gjøre det igjen neste gang, forklarer Fyhn.

Kan ikke vedta psykologisk trygghet

Mange virksomhetsledere tenker kanskje «vi har psykologisk trygghet hos oss», og «hos oss er alle trygge til å bidra», men selv om dette kanskje er sant for mange av arbeidstakerne kan det fortsatt være ansatte som ikke føler psykologisk trygghet.

- Selv medlemmer i samme team opplever ofte ulik grad av psykologisk trygghet. I en studie av 160 norske ledergrupper fant vi at nesten alle gruppene hadde medlemmer som opplevde betydelig mer eller mindre trygghet enn resten. Dette får betydning for hvordan et arbeidsmiljø fungerer. Hvis noen ikke kjenner seg trygge nok til å bidra slik en ellers kunne gjort, risikerer teamet å gå glipp av viktig kompetanse og perspektiver, sier Fyhn.

I studien gjorde de likevel interessante funn som er viktig for å øke psykologisk trygghet på arbeidsplassen.

- I team med lav gjennomsnittlig grad av psykologisk trygghet kunne medlemmer som selv opplevde høy psykologisk trygghet fungere som en slags motor. Når noen tør å være åpne, stille spørsmål eller vise sårbarhet, kan det senke terskelen for andre. Derfor er det ikke nok å slå seg til ro med at «de fleste» opplever psykologisk trygghet hvis en skal få det beste ut av hverandre. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes av at vi er oppmerksomme på alle, og at noen går foran og åpner døren for andre, sier Fyhn.

Hersketeknikker ødelegger

For å bryte ned andres psykologiske trygghet, finnes det dessverre et ganske effektivt repertoar av hersketeknikker: avbrytelser, latterliggjøring, ignorering eller små stikk som får folk til å tvile på om de burde sagt noe i det hele tatt, forklarer Fyhn.

- Psykologisk trygghet utfordres nettopp når mennesker begynner å veie hvert ord fordi de er usikre på hvordan de vil bli møtt. Organisasjonskulturer preget av frykt, baksnakking eller overdreven evaluering kan forsterke dette. Samtidig kan også sterke likhetsnormer – som vi har i Norge – gjøre det sosialt kostbart å skille seg ut. Derfor handler psykologisk trygghet i stor grad om mot: noen må våge å være åpne, stille spørsmål eller vise usikkerhet først, slik at det blir lettere for andre å gjøre det samme, sier han.

Få konkrete verktøy

I foredraget på Sykefravær- og arbeidsmiljøkonferansen skal Fyhn gå nærmere inn på hvordan ledere og HR kan bidra til psykologisk trygghet i eget arbeidsmiljø.

- I forskningen min finner jeg at psykologisk trygghet i team særlig utvikles gjennom fire praksiser, som jeg oppsummerer i modellen SKAP: Støtte hverandre, Kjenne hverandre, Avklare med hverandre og Prestere sammen. Team som over tid investerer i relasjoner, tydeliggjør forventninger og opplever mestring sammen, bygger sterkere psykologisk trygghet. Dette er ikke tiltak man kan «rulle ut», men praksiser man trenger å gjøre over tid. Psykologisk trygghet er ferskvare, sier Fyhn, som vil gi konkrete verktøy som kan være nyttig i dette arbeidet på konferansen 23. april.