Mental helse i arbeidslivet: – Helt avgjørende for prestasjon

Hvordan påvirker mental helse prestasjon på jobb?

Felix Baldauf, bryter og foredragsholder i BROR mental helse, og jobbspesialist i Varde og gründer av BROR mental helse, Even Karpuz, jobber daglig med denne tematikken. De kommer til HR Norges Sykefravær- og arbeidsmiljøkonferanse for å dele sine erfaringer og refleksjoner.

Begge er tydelige på at mental helse spiller en avgjørende rolle for prestasjonsnivået i arbeidslivet.

- Det er undervurdert viktig! I hvert fall om bedriften fokuserer på langsiktig prestasjonsnivå og ikke bare kortsiktige sluttresultater, som dessverre mange ledere misforstår forskjellen på. Man får stort sett de medarbeiderne man selv fortjener, sier Karpuz.

- Det er helt avgjørende. Toppidretten er både ærlig og nådeløs, og å fokusere på mental helse i like stor grad som den fysiske helsen sin vil jeg si er noe av det viktigste for å i det hele tatt kunne stå i et slikt løp. Om vi har det bra, presterer vi bra, sier Baldauf.

Mer åpenhet, men er det blitt mer aksept?

Selv om mental helse har fått mer oppmerksomhet, er det ikke gitt at aksepten har økt tilsvarende.

– I mine ukentlige møter med arbeidsgivere opplever jeg at det er større aksept, mer normalisert og mindre fokus på jobbsøkernes helsesituasjon. Likevel sier forskningen det motsatte; at mennesker som er åpne om psykisk sykdom får betydelig færre innkallinger til jobbintervju blant annet, sier Karpuz.

Baldauf legger til at hvorvidt mentale utfordringer aksepteres som «gyldig grunn» avhenger av både leder og hvor du jobber.

I mannsdominerte yrker der maskulinitet og tøff sjargong er normen er det nok fortsatt en lang vei å gå. Det tar tid å endre kultur, sier Baldauf.

Vi velger det trygge

Begge peker på at åpenhet fortsatt kan ha en kostnad i arbeidslivet.

– Jeg tror det kan dreie seg om manglende kompetanse fra ledelsens side, og da velger man heller å unngå denne målgruppen i søknadsprosessen. Da er det greit å minne seg på at anerkjente forretningsfolk som Ted Turner og Ingvar Kamprad hver dag har slitt med kroniske psykiske utfordringer. Og de har vel lyktes greit i arbeidslivet? sier Karpuz.

Han får støtte av Baldauf.

Hvis vi tørr å satse på mennesker som ikke passer inn i malen eller den boksen samfunnet har skapt: Det er da magiske ting skjer. Hvem er det som tar OL-gull og blir helter? Det er ofte fargeklattene som var annerledes og ikke passet inn noe sted. Tørr å satse på de menneskene, så kan noe magisk skje, sier Baldauf.

Fordelene med åpenhet

Begge er tydelige på at mer åpenhet kan ha store gevinster dersom det gjøres riktig.

– Åpenhet om mental helse har utelukkende positive synergier sett i et forebyggende helseperspektiv, så lenge det snakkes om på en bærekraftig, presis og forståelig måte. Noe av det jeg opplever som det største problemet nå er at mange forveksler normale reaksjoner i livet med medisinske diagnoser, sier Karpuz.

Lettere psykiske lidelser har de siste årene vært en økende årsak til sykefravær. Karpuz stiller seg spørsmålet om vi faktisk har blitt sykere eller har vi blitt flinkere til å sette ord på det som alltid har vært der?

Fantes det egentlig noe som het «lettere psykiske lidelser» for 40 år siden? Jeg tror vi bare har blitt bedre til å synliggjøre psykiske lidelser gjennom språket, noe som tidligere var usynlig og stigmatisert, sier Karpuz.

Les også: Psykologisk trygghet reduserer sykefravær

Arbeid eller hvile?

HR Norge har lenge tatt til orde for at for mange av de som blir sykmeldt på grunn av lettere psykiske lidelser hadde det vært best å stå i jobb. Dette har i synliggjort gjennom «Jobben din er psykt viktig». Både Karpuz og Baldauf er til dels enig i dette.

– Men det kommer veldig an på tilretteleggingsmulighetene i bedriften den sykemeldte jobber i. Jeg har troen på gradert aktivisering, fremfor å sitte hjemme, men at dette ikke nødvendigvis må være jobb. I en ideell verden skulle fastlegene hatt mulighetene til å gi resepter på fysisk aktivitet, kurs, webinarer, kultur og lignende. Det eneste verktøyet de har nå er sykemelding, og det er dumt i tilfeller hvor arbeidstakeren hverken bør være på jobb eller bare sitte hjemme, sier Karpuz.

– Rutiner er nøkkelen! Start med å stå opp til samme tid hver dag, utvid til å gå en tur om morgenen og så utvid til gjøremål: Jobb skal jo skape både mestring og gi utfordringer. Ingenting er bedre enn å løse en oppgave eller utfordring og oppleve mestringen i den andre enden. Hvis jobben din presser deg så langt at du blir sykemeldt og mister livsgnisten, da tenker jeg det kan være en idé å bytte jobb, sier Baldauf.

Bygge kultur for åpenhet

For å skape en kultur der det er trygt å være åpen, peker begge på ledelsens rolle.

– Åpenhet bygd på trygge relasjoner, hvor ledelsen går foran som gode eksempler gjennom handling, ikke bare gjennom handlingsplaner som gjemmes i kontorskuffen. Folk må erfare at det er trygt, ikke bare høre at det er det. Hvis lederen kun snakker om resultater, og ikke belastninger, vil ingen andre i bedriften gjøre det heller, sier Karpuz.

Baldauf er også enig i at det er viktig å lede ved eksempel.

– Man er jo redd for å bli dømt eller sett på som svak, annerledes eller utilstrekkelig. Om en leder tar ansvar og tørr å vise sider av seg som sårbarhet, feil eller mangler, vil det være mye lettere for ansatte å følge etter, sier Baldauf.

Tidlig innsats kan være avgjørende for å forebygge sykefravær.

– Forebyggende innsats tidlig vil trolig synliggjøre belastningen, før den resulterer i sykdom og sykefravær. Kun det man vet noe om kan man gjøre noe med, og da må man strebe etter en kultur der de ansatte sier fra til lederne sine før fastlegene, sier Karpuz.

Gå til artikkelen: Leder før lege – hvorfor lederoppfølging er viktig i sykefraværsarbeidet

Verktøy som gjør at vi takler belastning

På Sykefravær- og arbeidsmiljøkonferansen skal Karpuz og Baldauf dele verktøy som gjør det lettere å nullstille eller takle motgang.

– Det glasset med mental påkjenning fylles opp gjennom hele livet. Hva om man lærer å tømme det glasset fra tidlig alder, slik at det aldri behøver å renne over? Renner glasset over er fravær et faktum. Vi trenger å være i mental balanse, og det ser vi frem til å snakke mer om på konferansen, sier Baldauf.

For uansett hvor gode ledere man er, eller hvor trygt det er på arbeidsplassen eller hvor godt tilrettelagt det er – vil de ansatte i løpet av et langt arbeidsliv oppleve mentale belastninger.

– En stor del av det å være menneske er å forholde seg til livets opp- og nedturer. Livet skjer, og da er det viktig å sørge for at timene på jobb gjør dine ansatte til bedre mennesker, som også gjør dem til bedre ansatte, sier Karpuz.