Fotballfeber på jobb – det er lov å være fleksibel uten å innføre unntakstilstand

Arbeidsmiljøloven bryr seg lite om VM

Med all mulig fare for å bli en party-pooper, tenker jeg det er greit å være klink tydelig på utgangspunktet: Rent arbeidsrettslig er det ingen forskjell på dager etter fotballkamper og dager uten.

Akkurat slik det heller ikke er det når OL foregår i andre tidssoner. Eller når Eurovision går langt på natt. Eller når andre begivenheter gjør at du ikke finner dyna i klok og kjedelig tid. Arbeidsdagen starter når arbeidsdagen starter.

Så blir det neppe «rettferdig» i den forstand at det blir likt.

Verken mellom virksomheter, avdelinger, yrkesgrupper eller enkeltpersoner. Noen arbeidsgivere velger å gi litt slakk. Andre gjør det ikke. Begge deler er helt greit.

Det er lov å være raus – men ingen plikt

Mange virksomheter kommer til å håndtere VM med pragmatisme.

Noen åpner for fleksitid. Noen lar ansatte jobbe inn timer. Noen legger møter litt senere på dagen. Andre lar folk bruke ferie eller avspasering.

Det er gode løsninger mange steder.

Men det er viktig å huske at dette er et valg arbeidsgiver gjør – ikke en rettighet arbeidstaker har.

Vi har heldigvis ganske mange verktøy tilgjengelig i norsk arbeidsliv. Feriedager. Fleksitid. Timebanker. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Hjemmekontor der det passer.

Brukt riktig kan disse ordningene gi rom for både fotballfeber og forsvarlig drift.

Bakrus på Teams er fortsatt bakrus

Så beveger vi oss inn i det litt mer kompliserte post-korona-landskapet. Den delen av arbeidslivet hvor noen mer eller mindre oppfatter hjemmekontor som en menneskerett. Og hvor det kan være vanskeligere for ledere å se hvordan folk faktisk har det.

For la oss være ærlige:

Enkelte funksjoner har særlige krav til edruelighet og skjerpet oppmerksomhet.

Ingen ønsker en bakfull bussjåfør.

Ingen ønsker kabinpersonale som lukter øl.

Og ingen ønsker at helsepersonell skal dosere medisiner til bestemor med for lite søvn og for mye promille fra natta før.

Der er grensene ganske åpenbare.

Men selv utenfor disse yrkene er poenget relevant.

Kunder bryr seg lite om at Norge spilte ekstraomganger klokken tre om natten. Kollegaer bryr seg heller ikke nødvendigvis om at du så alle kampene i gruppespillet. Og det hjelper ikke at kameraet er skrudd av på Teams hvis hodet ikke er helt skrudd på. Bakrus på hjemmekontor er fortsatt bakrus.

Samtidig er dette en periode hvor ledere bør være ekstra oppmerksomme på medarbeidere de allerede vet kan ha et krevende forhold til alkohol. For de fleste er fotball-VM en hyggelig folkefest. Men for noen kan fem uker med sene kamper, sosiale sammenkomster og økt alkoholbruk bidra til å forsterke utfordringer som allerede finnes. Da handler det ikke først og fremst om kontroll, men om oppfølging og omsorg. De som i utgangspunktet sliter med å sette grenser for egen festing, får neppe færre utfordringer de kommende ukene.

Fem uker er lenge å ha unntakstilstand

Én kamp er én ting. Én natt er én ting. Men vi snakker om et arrangement som varer i fem uker og involverer 48 lag.

Og hvis Norge gjør som vi forventer og går hele veien til finalen – noe vi selvsagt tar som en selvfølge – blir det ganske mange sene kvelder.

Samtidig har norske arbeidsplasser blitt mer internasjonale. Mange ansatte heier på andre landslag enn Norge. Og noen av oss er såpass fotballskadde at vi egentlig har lyst til å se absolutt alt som dukker opp på skjermen, uansett hvem som spiller. Da blir det krevende å innføre en form for generell unntakstilstand.

Min anbefaling er derfor enkel:

Ikke vær en kjip arbeidsgiver.

Men vær en tydelig arbeidsgiver.

Forklar hvilke forventninger som gjelder. Vær fleksibel der det er mulig. Og vær tydelig på at virksomheten fortsatt skal levere det den er satt til å levere.

Fotball er kanskje uviktig. Derfor er den viktig.

Det finnes selvfølgelig viktigere ting i verden enn fotball. Mye viktigere ting. Men det betyr ikke at fotball er uviktig.

Pave Johannes Paul II skal en gang ha sagt:

"Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste."

Sagt med et smil, men også med et alvor.

For idrett betyr noe for folk. Den skaper følelser. Den bygger fellesskap. Den gir oss felles opplevelser og samtaler rundt lunsjbordet.

Ikke minst i en tid hvor mye trekker oss i hver vår retning.

Kanskje er det nettopp derfor mange virksomheter velger å omfavne litt av fotballfeberen. Ikke fordi produktiviteten nødvendigvis øker. Men fordi fellesskapet gjør det.

Til slutt

Så ja – når man kan argumentere for nattfotball og noen ekstra timer på øyet dagen etter, finnes det sikkert også gode argumenter for Oscar-utdelingen, Melodi Grand Prix og andre begivenheter som holder folk våkne.

Livet er ikke alltid rettferdig. Det lærte min mor meg tidlig. Og det gjelder fortsatt.

Også under fotball-VM.

HR Norge anbefaler at arbeidsgivere er tydelige på forventninger og praktiserer fleksibilitet der det er mulig, samtidig som virksomhetens behov ivaretas.

Even Bolstad har uttalt seg om tematikken i andre medier:

Sak i e24: VM-feber på jobben: –⁠ Bør gi klar beskjed