Norske toppledere: – Vi ser behovet for omstilling, men sliter med å få den til

HR Norge har intervjuet HR-direktører i en tredjedel av Norges 100 største virksomheter om utfordringene de står overfor, og hva som preger topplederagendaen akkurat nå. 

På tvers av bransjer og sektorer peker fem temaer seg særlig tydelig ut: kunstig intelligens, knapphet på kompetanse og arbeidskraft, manglende gjennomføringsevne, sykefravær og et stadig mer krevende bilde knyttet til regulering, sikkerhet og geopolitikk. 

Med alle disse temaene i mente, peker ett problem seg ut på tvers: Virksomhetene forstår i stor grad at de må endre seg, og at det er behov for en omstilling. Utfordringen er å klare å gjøre det. 

– Norske virksomheter mangler ikke utfordringer, og de mangler heller ikke nødvendigvis forståelse for hva de står ovenfor. Det interessante er avstanden mellom erkjennelsen av at noe må skje og organisasjonenes evne til faktisk å gjennomføre endring. Utviklingen rundt virksomhetene går svært raskt, og mange opplever at egen omstillingsevne ikke holder samme tempo, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. 

KI er ikke lenger et IT-prosjekt 

Kunstig intelligens står på agendaen hos samtlige virksomheter, men modenheten varierer kraftig. 

Noen er i ferd med å gjøre omfattende endringer i arbeidsprosesser og kompetansebehov, mens andre fortsatt utforsker mulighetene. Felles er en økende erkjennelse av at KI ikke først og fremst handler om teknologi. 

– For flere handler det om hvordan virksomheten skal organiseres, hvilke oppgaver mennesker skal gjøre, hvilken kompetanse som blir nødvendig, og i ytterste konsekvens hvordan selve forretningsmodellen vil se ut, sier Bolstad.  

Det som gjør KI sin inntreden annerledes enn tidligere teknologiskifter er ikke bare tempoet, men at det treffer kjernen i hvordan virksomheter er organisert og hva de lever av.  

«Norge vil gå tom for folk før vi går tom for penger» 

Også i årets intervjuer beskriver direktørene et arbeidsmarked der kampen om arbeidskraft og kritisk kompetanse blir stadig tøffere. 

Demografiske endringer, svakere tilgang på arbeidskraft fra Øst-Europa og hardere konkurranse mellom land, sektorer og virksomheter gjør at mange forventer at kompetansemangelen vil bli strukturell. Særlig industri og helse er utsatt, da unge ikke velger disse yrkene. Og særlig i offentlig sektor vil man trenge mange flere ansatte fremover.  

En kommuneleder oppsummerer utfordringen slik: 

Rapporten peker dermed på et skifte: For mange virksomheter handler kompetansespørsmålet ikke lenger bare om å vinne kampen om de beste kandidatene, men rett og slett å finne måter å løse oppgavene på med færre mennesker. 

Sykefraværet løftes ut av den enkelte virksomhet 

Sykefravær er et annet tema som går igjen i nesten alle intervjuene.   

Det mest markante funnet er hvordan problemet beskrives. Flere ledere mener at dagens sykefraværsutfordring ikke kan løses av den enkelte arbeidsgiver alene. Ordninger oppfattes som utdaterte, ansvar som feilplassert og virkemidlene som utilstrekkelige. Sykefravær er ikke lenger et operativt HR-spørsmål, men et politisk og samfunnsstrukturelt spørsmål. Det er blitt et nasjonalt problem uten nasjonal løsning. 

– Når så mange av landets største arbeidsgivere peker på det samme problemet, bør vi lytte. Dette handler ikke bare om hva den enkelte virksomhet kan gjøre bedre. Direktørene utfordrer også hvordan systemet rundt arbeidslivet fungerer, sier Bolstad. 

Geopolitikk har flyttet inn på ledermøtet 

Sikkerhet og geopolitisk uro har også fått en helt annen plass i virksomhetenes beslutninger enn for bare få år siden. 

Krigen i Ukraina, økt cyberaktivitet, usikre verdi- og leveransekjeder, toll og handelskonflikter og virksomhetenes rolle i totalforsvaret påvirker nå blant annet investeringer, rekruttering, kompetanseplanlegging og beredskap. 

Dette kommer på toppen av et stadig mer omfattende regulatorisk landskap. Krav knyttet til likelønnsdirektivet, innleie, personvern og personellsikkerhet trekkes frem som en økende belastning.  

– I en verden preget av usikkerhet og uklarhet, etterlyser virksomhetene mer fleksibilitet. Men det de opplever å få, er mer rigiditet, sier Bolstad. 

Den største utfordringen er å få endring til å skje 

Rapporten viser samtidig et paradoks: Mange av virksomhetene som står foran disse store utfordringene, fungerer fortsatt godt i dag. Nettopp det kan gjøre endring og omstilling vanskelig. 

Når dagens forretningsmodell leverer, organisasjonen fungerer og resultatene fortsatt er gode, kan det være krevende å skape forståelse og mobilisere tilstrekkelig energi for omfattende endringer. 

Dette gjennomføringsgapet trekkes frem både i offentlig sektor og i store private konsern. 

– Vi møter ledere som ser svært tydelig hva som kommer. Spørsmålet er om organisasjonene klarer å endre seg raskt nok. Dersom det ikke er krise akkurat nå kan omstillingen utsettes litt til, og litt til... Det er kanskje nettopp spenningen mellom erkjennelse og handlekraft som best beskriver hva som holder direktørene våkne om natten, sier Bolstad.  

Fem utfordringer som går igjen 

HR Norges intervjuer peker særlig på fem gjennomgående utfordringer: 

1. Kunstig intelligens utfordrer det etablerte, og kan endre både organisasjoner, kompetansebehov og forretningsmodeller. 
2. Norge går tom for folk, kampen om arbeidskraft og kritisk kompetanse blir strukturelt vanskeligere. 
3. Gjennomføringsgapet vokser, virksomhetene ser behovet for omstilling, men strever med å omsette erkjennelse til handling. 
4. Sykefravær er blitt et samfunnsproblem, flere arbeidsgivere mener dagens utfordringer ikke kan løses på virksomhetsnivå alene. 
5. Regulering, sikkerhet og geopolitikk preger topplederagendaen, og påvirker stadig flere av virksomhetenes beslutninger. 

Rapporten bygger på dybdeintervjuer med HR-direktører i om lag en tredjedel av Norges 100 største virksomheter. 

Rapporten ble lansert på Arendalsuka, se debatten "Hva holder direktørene våken her".