KI gjør oss raskere – men blir vi mer smidige?
KI kan gjøre medarbeidere mer produktive, men det betyr ikke nødvendigvis at virksomheten blir mer effektiv. Skal vi hente ut gevinstene, må vi også se på hvordan vi organiserer arbeidet, samarbeider og utvikler kompetanse. Arne Henrik Storm forklarer hvorfor prinsippene bak smidighet og lean fortsatt er relevante. Se også hele webinaret med Storm i denne artikkelen.
Når problemene endrer seg underveis
Verden blir stadig mer kompleks, og mange virksomheter møter utfordringer som ikke lar seg løse gjennom grundig planlegging alene.
Arne Henrik Storm, daglig leder og instruktør i Smidigakademiet og Vitki, viser til Dave Snowdens Cynefin-modell, som skiller mellom fire typer problemer: opplagte, kompliserte, komplekse og kaotiske.
Mens kompliserte problemer kan løses med fagkunnskap og planlegging, kjennetegnes komplekse problemer av at både utfordringene og forutsetningene endrer seg underveis. Det krever en annen tilnærming, der organisasjoner må kunne prøve, lære og justere kursen fortløpende.
Storm trekker også frem Stephen Bungays The Art of Action, som beskriver tre gap organisasjoner må håndtere:
- Kunnskapsgapet: Vet vi nok til å ta gode beslutninger?
- Styringsgapet: Klarer vi å få alle til å trekke i samme retning?
- Effektgapet: Får handlingene våre faktisk den effekten vi ønsker?
I komplekse situasjoner kan vi ikke forutse alle konsekvensene av beslutningene våre. Derfor blir det viktig å korte ned tiden mellom planlegging, handling og læring, slik at vi raskere kan tilpasse oss det som skjer.
Det er nettopp dette som ligger i kjernen av smidighet.
Ønsker du å lese hele artikkelen må du være medlem i HR Norge
Flere artikler
