Resiliens i ekstrem kontekst
I takt med at hyppigheten og intensiteten av både naturkatastrofer og menneskeskapte kriser øker, har behovet for organisatorisk resiliens aldri vært større. Ledelse i kriser krever at man må tenke nytt både når det gjelder virksomhetens ytelse og det menneskelige.
Lina Daouk-Öyry har i flere år drevet med forskning i kriserammede områder, i alt fra krig og økonomiske kollapser til naturkatastrofer. Hun kom til Lederutviklingskonferansen 2025. Der du ble invitert til å tenke nytt om ledelse. For hvordan får du som leder evnen til å forbli tilkoblet, emosjonelt tilstedeværende og responsiv når alt annet rakner rundt deg?
Resiliens er et begrep som ofte blir misforstått som en fast egenskap eller evnen til å "sprette tilbake" til en tidligere tilstand. Imidlertid, som Lina Daouk-Öyry uttrykker det, er resiliens en dynamisk, relasjonell prosess som handler om hvordan vi kollektivt navigerer gjennom motgang ved hjelp av tilpasning, refleksjon og omsorg.
- Det innebærer å erkjenne smerte og usikkerhet mens vi dyrker samhold, mening og vekst, sier Daouk-Öyry.
Resiliens som en kvalitativ respons
Å måle resiliens utelukkende basert på resultat l er misvisende, da det overser de relasjonelle og emosjonelle prosessene som utspiller seg i møte med motgang.
- Ekte resiliens ligger i kvaliteten på vår respons; hvordan vi tilpasser oss, holder kontakten og bryr oss om hverandre i tøffe tider, forklarer Daouk-Öyry.
Hun understreker at omsorg ikke bare er et mykt tillegg, men en vital kraft som opprettholder oss mens vi holder ut og utvikler oss sammen.
Betydningen av resiliens i organisasjoner
I dagens verden, preget av økende usikkerhet, kriser og katastrofer, er organisatorisk resiliens avgjørende.
- Det handler ikke bare om å motstå press, men om hvordan folk opplever og reagerer på kriser. Disse responsene formes av både den eksterne utfordringen og hvordan organisasjonen og dens ledere engasjerer seg i den, sier Daouk-Öyry.
Når resiliens pleies som en felles prosess forankret i omsorg, empati og inkludering, føler ansatte seg sett, verdsatt og bemyndiget til å bidra, selv under belastning.
- Dette fremmer tilpasningsevne og en dypere følelse av tilhørighet og tillit, sier hun, og legger til at dette gjør det mulig for organisasjonen å opprettholde både ytelse og menneskelighet i møte med endring.
Ledere og HR: Nøkkelaktører i resiliensbygging
Ledere har en sentral rolle i å forme hvordan resiliens oppleves.
- Det begynner med å modellere sårbarhet, empati og tilstedeværelse som styrker, ikke svakheter. Ledernes åpenhet skaper rom for andre til å engasjere seg, si ifra og sammen skape løsninger, sier Daouk-Öyry.
HR spiller også en viktig rolle i å bygge det strukturelle grunnlaget for resiliens.
- Gjennom inkluderende retningslinjer, velværestøtte, fleksible arbeidsmodeller og utviklingsveier sikrer HR at resiliens ikke overlates til individuell viljestyrke, men støttes systemisk, forklarer Daouk-Öyry.
Hun avslutter med å si at HR fungerer som et bindeledd som justerer verdier, kultur og praksis for å gjøre resiliens til en levd forpliktelse for hele organisasjonen. Resiliens bør forstås som en kollektiv, relasjonell prosess som er avgjørende for organisatorisk utvikling og menneskelig samhold i møte med utfordringer.
Lina Daouk-Öyry er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI. Hun er opptatt av å bygge bro mellom akademia og praksis, og av å bruke akademisk kunnskap i samfunnets tjeneste.
Linas forskning befinner seg i skjæringspunktet mellom mennesker, ledelse, organisasjon og samfunn. Hun er en «kontekstsensitiv» forsker med særlig ekspertise innenfor tverrkulturelle studier i den arabiske MENA-regionen, helsesektoren og ekstreme kontekster preget av kriser og katastrofer.
Flere artikler
