Ledere må trene på å stå i kriser
Når kriser og alvorlige stress-situasjoner oppstår, bør både ledere og HR ha mer enn rutiner å lene seg på. – De må ha øvd, for å ha tilgang systematisk og strukturert håndtering – uten å bli gjenstand for egne stressreaksjoner, sier psykolog og beredskapsekspert Guri C. Bollingmo.
I over 25 år har Guri C. Bollingmo jobbet som psykolog, og de siste 20 årene med krisehåndtering og beredskap. Hun har bistått enkeltpersoner og organisasjoner før, under og etter kritiske hendelser - og hun vet hva som skjer når krisen inntreffer.
På Beredskapsdagen 2026 skal Bollingmo holde workshopen "Fra stress til mestring og samhandling i kriser" som skal gi deltakerne verktøy å bruke når de menneskelige stressresponsene slår inn ved alvorlige hendelser eller kriser.
– I alvorlige stress- eller krisesituasjoner mister vi ofte tilgang på de mestringsstrategiene vi bruker til vanlig. Da slår både mentale, emosjonelle og fysiologiske responser inn, som kan medføre begrensninger. Vi kan få innsnevret oppmerksomhet, bli rigide og hukommelsen kan bli svekket. Derfor er det helt avgjørende at vi trener på slike situasjoner, på samme måte som vi øver på vår rolle og funksjon i en beredskapsorganisasjon slik at vi i større grad har tilgang til kunnskap, kompetanse og mestring, sier hun.
- Tren grunnleggende og ofte
- Arrangér overkommelige øvelser
- Bygg kompetanse gjennom å øve
- Finn ut hvordan du og dine kollegaer reagerer på stress
- Bygg forståelse og åpenhet
- Skap samhold i laget
- Skap trygghet og mestring
- Jobb systematisk for å beholde ro og kontroll
- Lag gode prosedyrer
- Oppdater beredskapsplanverk
Trening gir trygghet
Bollingmo er tydelig på at krisehåndtering ikke bare handler om system og dokumenter, men om mennesker, og om trygghet i rollen.
– En leder må vite: Hva er min rolle? Hvordan reagerer jeg under press og alvorlig stress. Og ikke minst, hvordan påvirker jeg de rundt meg i en krevende situasjon? Ledere og HR må være tydelige på hva som er sin rolle, slik at de ikke bidrar til å øke forvirring og usikkerhet i en slik situasjon.
For å få til dette, må man trene. Ikke bare på én bestemt type hendelse, men på metodikk som fungerer på tvers av ulike scenarioer.
– Det handler om å bygge opp en god beredskapsorganisasjon, hvor ulike team har tydelige funksjoner. HR, kommunikasjon, kriseledelse på ulike nivåer, pårørendekontakt - alle trenger sin plass og sitt ansvar. Jeg har tro på å starte i det små. Du må bli trygg i din rolle, før du skal samhandle med andre i storøvelser. Dette får du ikke til uten trening, sier hun.
Øvelsene bør bygges gradvis opp: Fra skrivebordsøvelser og diskusjon, til enklere innspillsøvelser, samtrening mellom enkelte team i organisasjonen og deretter over til de store øvelsene, der hele beredskapsorganisasjonen deltar.
Økende bevissthet i norsk arbeidsliv
Bollingmo opplever at norske virksomheter har fått et økt fokus på egenberedskap.
– Det har vært en utrolig utvikling. For 20 år siden var det nesten bare risikovirksomheter som trente på dette, som olje- og gassbransjen. I dag ser vi at stadig flere bransjer og virksomheter tar dette arbeidet på alvor. Det handler om å ivareta folk, miljø, bedriftens materiell og omdømme – for igjen å sikre bedriftens drift, sier Bollingmo.
Også små og mellomstore virksomheter har et ansvar, understreker hun.
– Det er ikke sikkert de har egne HR-team, flere nivåer med kriseledelse, sikkerhetsfolk, eller kommunikasjonsteam, men da må de trene ut fra det apparatet de har. De kan bruke bedriftshelsetjenesten, offentlige tilbud, nødetater og andre samarbeidspartnere ved behov. Det viktige er å ha tenkt gjennom dette og etablert kontakt og samarbeid i «fredstid».
Etter krisen - før det normaliseres
Det er ikke bare når krisen står på at man skal være til stede som leder eller HR.
– Etter en alvorlig hendelse kan det ta lang tid før folk er tilbake i vanlig funksjon. Noen trenger oppfølging, noen må få tilrettelegging eller avlastning, og noen har behov for å bli sett - også når ting går mot en normalitet igjen. Her har HR en viktig rolle i det langsiktige arbeidet, sier Bollingmo.
Når stress tar over
I en uforutsett verden må vi være forberedt på det uforutsette. Det er samtidig ikke sunt for oss å gå med en forhøyet indre uro og beredskap over tid.
Hvis vi ikke klarer å regulere ned stressresponsen kan det påvirke mye: søvn, konsentrasjon, hukommelse, samt evne til å ta beslutninger. Og det påvirker både arbeidsevne og arbeidsmiljø.
Derfor mener Bollingmo at alle virksomheter må ta det på alvor. Ikke bare når krisen inntreffer, men i forkant.
– Det handler ikke om å skape frykt, men om å skape mestring. Jo bedre vi forstår oss selv og teamet vårt, desto bedre står vi rustet når det virkelig gjelder.
Fra stress til mestring og samhandling i kriser
Når kriser oppstår, påvirkes både måten vi tenker på, kommunikasjon og beslutningsevne. Stressresponsene som er utviklet for å beskytte oss, kan samtidig gjøre det vanskeligere å samarbeide, prioritere og handle effektivt. Hvordan kan vi trene hjernen til å fungere bedre når presset er størst?
- Hvordan reagerer mennesker under stress, og hvordan vi kan utvikle ferdigheter som styrker mestring, samhandling og beslutningsevne i krevende situasjoner.
- Med utgangspunkt i forskning på krisehåndtering, menneskelig atferd og prestasjon under press får deltakerne innsikt i hva som skjer med oss når belastningen øker – og hvordan vi kan møte utfordringene på en mer konstruktiv måte.
Gjennom øvelser og faglige refleksjoner presenterer Bollingmo konkrete metoder for å overstyre automatiske stressresponser og styrke evnen til å samarbeide og skape trygghet i usikre situasjoner.
Workshopen gir kunnskap og verktøy for hvordan man skal gå fra stress og ukontrollerte handlinger, til mestring og samhandling i kriser. Workshopen er relevant for ledere, HR og alle som har ansvar for mennesker, beredskap og organisasjonens evne til å håndtere kriser.
Guri C. Bollingmo har jobbet med krisehåndtering og beredskap i nærmere 20 år, og som psykolog i over 25 år. Hennes fokus innen beredskapsarbeidet har vært å skape mestring hos enkeltpersoner og team som er handlings- og beslutningsdyktige, samt ivaretakelse av grupper eller enkeltpersoner før, under og etter en krise. Dette innebærer både å bygge opp og trene beredskapsorganisasjoner, bistå under kriser, og følge opp organisasjoner og enkeltmennesker som har vært gjennom kritiske hendelser. Hun er utdannet psykolog og har en doktorgrad i vitnepsykologi, samt Master i arbeidshelse.
Er virksomheten forberedt når det virkelig gjelder?
Vet ansatte hva som forventes av dem? Er roller og ansvar tydelige? Klarer ledere å skape retning og trygghet under press? Kan virksomheten opprettholde kritiske funksjoner ved en alvorlig hendelse?
På Beredskapsdagen 2026 får du innsikt i hvordan sikkerhet, trening, rolleforståelse og samhandling styrker virksomhetens beredskap og evne til å sikre kontinuitet når en krise oppstår.
Flere artikler
