Vi snakker om kompetansemangel. Men hva om problemet starter lenge før arbeidslivet?

Vi snakker mye om kompetansemangel i norsk arbeidsliv. Om behovet for flere teknologer, helsearbeidere, fagarbeidere og ingeniører. Om livslang læring, omstilling og hvordan vi skal utvikle kompetansen raskt nok når teknologi og arbeidsoppgaver endrer seg.

Den ferskeste PISA-studien reiser et mer grunnleggende spørsmål: Hva skjer dersom fundamentet vi skal bygge videre på, blir svakere?

Norske 15-åringer presterer nå under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. I 2015 presterte 15 prosent av norske elever under nivå 2 i lesing. Ti år senere har dette økt til så mye som 34 prosent. I matematikk har andelen økt fra 17 til 38 prosent og i naturfag fra 19 til 29 prosent.

Nivå 2 regnes i PISA som den nedre grensen for hvilken kompetanse elevene bør ha for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.

Og nettopp derfor er ikke dette bare en skolesak.

Grunnkompetanse er også arbeidslivskompetanse

PISA handler ikke bare om hvor mye skolekunnskap elevene kan gjengi. Undersøkelsen ser også på hvordan de bruker kunnskap og ferdigheter til å forstå problemstillinger, løse problemer og tenke kritisk.

Det er ferdigheter som ligger i bunnen av svært mye av det vi senere kaller kompetanseutvikling.

Å forstå komplekse tekster og informasjon, se sammenhenger, løse problemer og vurdere kunnskap kritisk er ikke bare skoleferdigheter. Det er noe vi forventer av medarbeidere hver eneste dag. Og det blir neppe mindre viktig.

Når kompetansebehovene endrer seg raskere, kan ikke arbeidslivet basere seg på at medarbeidere kommer ferdig utlært fra skolen eller høyere utdanning. Evnen til å lære og utvikle seg gjennom et helt arbeidsliv blir stadig viktigere.

– Vi trenger medarbeidere som er trent i å tilegne seg nye ferdigheter og ny kompetanse, og som greier å stå i det når det er krevende å lære noe nytt, sier Kari Nordstad, Leder innsikt og formidling i HR Norge.

Da blir kvaliteten i grunnmuren vi bygger videre på, ganske vesentlig.

Når KI kan gi oss svaret, blir det mindre viktig å kunne selv – eller viktigere?

PISA-resultatene kommer samtidig som kunstig intelligens for alvor har flyttet inn i både klasserommet og arbeidslivet.

54 prosent av norske 15-åringer oppgir at de bruker KI-chatboter for å lære minst én gang i uken. 32 prosent bruker KI til å oppsummere tekster de skulle ha lest, mens 29 prosent bruker teknologien til å utforme tekst til skriftlige oppgaver.

Teknologien gir enorme muligheter for læring og produktivitet. Men den gjør ikke grunnleggende ferdigheter overflødige. Kanskje snarere tvert imot.

OECD peker i PISA-studien spesielt på en tilbakegang i leseferdigheter som blir viktige i en tid med kunstig intelligens: å vurdere informasjon, koble informasjon fra ulike kilder og tenke kritisk om det vi leser.

Det samme dilemmaet møter vi allerede i arbeidslivet. KI kan lese, oppsummere, analysere, skrive og foreslå løsninger for oss. Det stiller samtidig større krav til vår egen kunnskap og dømmekraft.

– Jo mer teknologien gjør for oss, desto viktigere blir vår egen evne til å vurdere kvaliteten på det som kommer ut, sier Nordstad.

Er informasjonen riktig? Hva mangler? Gir resonnementet mening? Og når bør vi ikke stole på svaret?

KI kan være et kraftig verktøy for mennesker som har kunnskapen og dømmekraften til å bruke det godt. Det er langt mer problematisk dersom teknologien blir en erstatning for ferdigheter vi aldri rakk å utvikle.

Mer skjerm, mindre fordypning?

Hva som ligger bak utviklingen, finnes det neppe én enkel forklaring på.

OECD peker blant annet på mindre lesing for fornøyelsens skyld og overgangen til mer digital lesing som mulige deler av bildet, uten å slå fast en enkel årsakssammenheng.

Diskusjonen har samtidig ført til konkrete grep. I Danmark er det satt av betydelige midler til flere fysiske bøker i skolen som del av en satsing på blant annet mindre skjerm og mer lesing.

Det betyr ikke at løsningen er så enkel som å bytte skjerm med papir.

Men diskusjonen berører noe som også er relevant i arbeidslivet: evnen til konsentrasjon og fordypning i en hverdag der informasjon, varsler og raske svar aldri er langt unna.

Teknologien kommer ikke til å forsvinne. Spørsmålet er hvordan vi bruker den uten samtidig å miste ferdighetene som gjør oss i stand til å bruke den godt.

Kompetansegapet begynner ikke ved døren til arbeidsplassen

Arbeidsgivere kan investere i læring, bygge gode læringskulturer og gi medarbeidere mulighet til å utvikle nye ferdigheter gjennom hele arbeidslivet.

Men arbeidslivet begynner ikke med blanke ark.

Evnen til å lære nytt bygger på noe: å kunne lese og forstå, holde konsentrasjonen, arbeide med komplekse problemstillinger, vurdere informasjon kritisk og holde ut når svaret ikke kommer umiddelbart.

Det er lett å betrakte dagens 15-åringer først og fremst som elever. Om få år er de studenter, lærlinger, arbeidssøkere og medarbeidere.

Derfor bør utviklingen i grunnleggende ferdigheter også oppta arbeidsgivere, ledere og HR.

Ikke fordi arbeidslivet skal fortelle skolen hvordan den skal undervise. Og heller ikke fordi én PISA-undersøkelse gir alle svarene.

– Diskusjonen om Norges fremtidige kompetanse kan ikke begynne den dagen unge mennesker sender sin første jobbsøknad, sier Nordstad.

Hvis vi mener alvor når vi sier at mennesker er vår viktigste ressurs i møte med teknologi, omstilling og mangel på arbeidskraft, må vi også interessere oss for fundamentet de skal bygge videre på.

For kanskje begynner fremtidens kompetansegap lenge før arbeidslivet.