Bruker milliarder på sykefravær, men småpenger på å redusere det
I forslaget til statsbudsjett for 2027 øker regjeringen bevilgningene til en rekke tiltak som skal redusere sykefraværet og få flere ut i jobb. Men sammenlignet med kostnadene sykefravær og utenforskap har for samfunnet, er satsingen fortsatt museskritt i riktig retning.
Sysselsettingen i Norge er for lav, og regjeringen har selv pekt på at flere må inn i arbeidslivet, flere må stå i jobb lenger og at vi må redusere frafall fra arbeidslivet. I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter regjeringen av penger til flere tiltak som skal bidra i riktig retning, men tiltakene er for få og for små, mener HR Norge.
– Norge står overfor store utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft, i kombinasjon med høyt sykefravær og uførhet. Vi sliter med inkludering så vel som utstøting fra arbeidslivet, samtidig som innsatsen for å få flere i arbeid og flere til å stå lengre i arbeid ikke står i forhold til problemets størrelse. Det blir bare for lite og for smått. Det er rett og slett museskritt i riktig retning, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.
Utgiftene til sykepenger er ventet å øke med 5 milliarder kroner, til rundt 72 milliarder kroner. Og regjeringen påpeker at ved å få ned sykefraværet tilbake til nivået før pandemien, vil folketrygden isolert sett kunne spare om lag 14 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer kostnadene som virksomhetene påføres og konsekvensene for den enkelte hvis sykdom ender opp med uførhet. Likevel øker bevilgningen for å få ned sykefraværet kun med 78 millioner.
– Med tanke på at gevinsten er så enorm, er det overraskende at de ikke vil gjøre et skikkelig krafttak i å få ned sykefraværet, mener Bolstad.
Økningen på 78 millioner skal gi mer til samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten, bedre beslutningsstøtte for fastlegene og andre sykmeldere, og forbedret utveksling av informasjon mellom Nav og helsetjenesten, skriver regjeringen selv i statsbudsjettdokumentene.
Må bruke hele verktøykassa
«Vi må få flere i arbeid og færre på trygd. Skal vi lykkes, trenger vi tiltak som setter folk i stand til å arbeide», skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet.
Regjeringen styrker de arbeidsrettede tiltakene med 290 millioner kroner i 2027. Det er foreslått en samlet bevilgning til arbeidsmarkedstiltak på nærmere 13 mrd. kroner i budsjettet. Økningen skal blant annet gå til individuell jobbstøtte (IPS), forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge og rundt 300 nye plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA), noe som vil bidra til å oppfylle opptrappingsplanen om 2 000 nye plasser i perioden 2024–2027.
HR Norge mener det er mange gode tiltak som foreslås i statsbudsjettet for å få flere ut i jobb, men at regjeringen fortsatt har mange ting i verktøykassa som ikke tas i bruk.
– Å unngå frafall fra arbeidslivet og få flere inn i arbeidslivet må sees i sammenheng. Når legene skriver ut gradert sykmelding, og virksomhetene oppfordres til å ta inn personer med redusert arbeidsevne, må næringslivet også settes i stand til å kunne ta imot disse. Det gjelder støtteordninger, bistand, dialog, oppfølging og mer fleksibilitet for å kunne ha ansatte med redusert arbeidsevne, sier Bolstad.
Bolstad: – Finanspolitikken gasser mens sentralbanksjefen tråkker på bremsen
Regjeringen legger opp til å bruke 608,4 milliarder oljekroner i 2027, og statsbudsjettet legges frem bare dager etter at Norges Bank satte opp styringsrenten til 4,5 prosent, fordi prisveksten fortsatt ligger over målet. Bolstad mener regjeringen hadde hatt en gylden mulighet til å presentere en finanspolitikk som kunne bidra til å få ned renten.
– Rentenivået påvirkes særlig av tre ting: eksterne forhold, finanspolitikken og lønnsoppgjøret. Hvis det strømmer for mye impulser inn gjennom de tre rørene, må sentralbanksjefen ta luften ut av ballongen for å sikre myk landing. Risikoen for fortsatt renteøkning er større etter dette statsbudsjettet, mener Bolstad.
Det er dårlig nytt, mener han.
– De som lider når renta blir høy er virksomheter som skal investere, kommuner som skal lønne ansatte og bygge sykehjem, og folk flest som skal betale boliglånet sitt. Renteheving går mest ut over de som har lite fra før, unge i etableringsfasen, og de som allerede har en stor del av inntekten bundet opp til lån. I tillegg er jeg bekymret for kommunene, sier Bolstad.
Han legger til at rentekostnader og lønnsøkninger er et mareritt for mange av landets kommunedirektører, som allerede må snu på krona for å få budsjettene til å gå rundt.
Når vi kan bruke så mye oljepenger, rett og slett fordi fondet øker så mye i verdi, blir vi også mer sårbare for plutselige fall i det globale aksjemarkedet. Da kan kuttene fort bli tøffere enn de behøvde om vi var enda flinkere til å omstille i tide.
AFP øker pensjonskostnadene
Bolstad er også bekymret for kostnadene som nok en gang følger avtalefestet pensjon i statsbudsjettet.
I statsbudsjettet for 2027 bevilger regjeringen 5,06 milliarder kroner til AFP. I tillegg skriver de i budsjettet at regjeringen forventer at statens kostnader knyttet til AFP vil øke med 220 millioner i 2028, 430 millioner i 2029 og hele 630 millioner i 2030.
– Dette er uhorvelig mye penger, som tilfaller noen få. En særdeles usolidarisk ordning, hvor de som ordningene i utgangspunktet var tenkt for, sliterne, sjelden omfattes av ordningen, sier Bolstad.
HR Norge har i mange år tatt til orde for å avvikle statens subsidiering av AFP.
Regjeringen skriver videre at det i årene fremover forventes flere i alderen 62–66 år som mottar alderspensjon, fordi omleggingen av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor gjør det mulig å kombinere ny AFP med uttak av pensjon. AFP-reformen i offentlig sektor er antatt å bidra til høyere vekst i antall alderspensjonister hvert år frem til og med 2029, i takt med utfasingen av gammel offentlig AFP.
– Bare denne setningen i seg selv burde være nok til at regjeringen stopper den statlige finansieringen av denne usolidariske ordningen, og heller putter pengene inn i folketrygden. Regjeringen og Perspektivmeldingen er knalltydelige: vi må få flere til å stå i jobb lenger – da bør ikke staten bidra til det motsatte, sier Bolstad.
KI-satsingen må nå helt ut til virksomhetene
Regjeringen foreslår 121,3 millioner kroner til nye KI-tiltak og vil samlet bruke om lag 2,2 milliarder kroner på nye digitaliseringstiltak i 2027. Det er positivt at regjeringen kobler KI direkte til økt produktivitet, men det meste av den konkrete nye KI-satsingen i budsjettet er rettet mot offentlig sektor.
– Skal Norge hente ut de virkelig store produktivitetsgevinstene fra kunstig intelligens, må satsingen også nå ut til norske virksomheter og arbeidstakere. Teknologien i seg selv skaper ikke produktivitetsvekst. Gevinstene kommer når virksomhetene klarer å endre arbeidsprosesser, organisering og kompetanse slik at teknologien faktisk tas i bruk, sier Bolstad.
HR Norge mener derfor at myndighetene må bidra aktivt til at norsk arbeidsliv kan nyttiggjøre seg KI, og at virksomheter må få bedre støtte til omstilling og kompetanseutvikling. Med knapphet på arbeidskraft fremover har vi ikke råd til å la produktivitetspotensialet i KI bli stående ubrukt.
Samferdsel handler også om arbeidsliv
Et produktivt arbeidsliv handler ikke bare om hvor mange som er i jobb, men også om hvor godt vi klarer å koble mennesker og arbeidsplasser sammen.
HR Norge har lenge pekt på behovet for sterkere og mer sammenhengende arbeidsmarkedsregioner. To av fem sier at de ville takket nei til en jobb de er kvalifisert for dersom reiseveien er upraktisk. Samtidig gikk mer enn 700 årsverk, over 1,2 millioner arbeidstimer, tapt som følge av togforsinkelser i de store norske byene i 2025.
Regjeringen foreslår å bevilge i alt 32,4 milliarder kroner til jernbane i 2027, en økning på 1,6 milliarder kroner fra saldert budsjett 2026. Av disse pengene skal 13,6 milliarder kroner gå til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanenettet.
– Det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til å prioritere drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Skal vi utvikle større og mer velfungerende arbeidsmarkedsregioner, må folk kunne stole på at de kommer seg til og fra jobb. Derfor må investeringer i vei, tog og bane i større grad vurderes som investeringer i arbeidskraft og produktivitet, sier Bolstad.