Overtid for deltidsansatte: Regjeringen må se hele bildet

Det er skuffende, men ikke overraskende at den partssammensatte arbeidsgruppa som har vurdert reglene om merarbeid og overtid for deltidsansatte, ikke kom til enighet i spørsmålene. Tirsdag overrakte de sin rapport til Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.  Hvordan regjeringen håndterer denne saken videre vil kunne få store konsekvenser for regjeringens egen ambisjon om å få flere ut i jobb. 

Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål: 150 000 flere skal i jobb innen 2030. Da må de ta dette med i vurderingen når de nå skal jobbe videre med overtid for deltid.  

Regjeringen hadde allerede instruert arbeidsgruppen om å legge til grunn at kompensasjonsreglene skal endres, og sier nå at regelendringer trolig blir nødvendige.  

- Partene har fått sin mulighet, og har vist at de ikke evner å finne gode, omforente løsninger. Ansvaret ligger nå hos regjeringen, og slik det ser ut nå må man gå fra å administrere konsensus til å ta styring. Dette er ikke et spørsmål vi kan skyve foran oss, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, og fortsetter. Så blir det opp til partene om de ønsker å spille regjeringen og hverandre gode, i denne saken og i fremtiden. For arbeidsgiverne blir det viktig å stå i en uavklart situasjon, og pådra seg minst mulig risiko for at det er de som ender opp med svarteper.   

Han er tydelig på at EØS-rettens krav må ivaretas, men at handlingsrommet må utnyttes, slik at det fungerer i det norske arbeidsmarkedet.

Mange ønsker å jobbe deltid 

Svært mange av de som jobber deltid i Norge gjør også dette frivillig. Årsakene er varierte, men det vanligste er på grunn av familiesituasjon, studier, helse eller man av andre grunner har utfordringer med å være fulltid i arbeidslivet.   

- For mange er deltid selve muligheten til å delta i arbeidslivet. En person kan klare 50 prosent fast, men jobbe mer i gode perioder. En annen kan ha behov for en gradvis inngang til arbeidslivet. Noe variasjon i arbeidstid skyldes også at man bytter vakter, ut fra personlige ønsker og behov. Hvis slike ekstratimer blir vesentlig dyrere, vil virksomhetene tilpasse seg. Risikoen er at de som kan jobbe litt, om de har tilpasninger, settes på sidelinja, sier Bolstad. 

For virksomhetene er det mange kostnader som følger person og ikke stillingsbrøk ved et ansettelsesforhold. Det gjelder lederoppfølging, opplæring og uformell kunnskapsdeling over en kopp kaffe, til PC og julebord for å nevne noe. Derfor må deltid også lønne seg for virksomhetene.

Skal 150 000 flere komme i jobb, er det ikke nok å ønske seg et mer inkluderende arbeidsliv. Noen må faktisk være villige til å ansette dem, også de som ikke har 100 prosent som sin arbeidskapasitet.

Kostnadene blir for høye 

Særlig innenfor kommunesektoren, hvor det allerede er en svært presset økonomi, vil dette få alvorlige konsekvenser, mener Bolstad.  

- Særlig innenfor helse og omsorg er det mange som jobber deltid. Dette er helt nødvendig for at vaktlistene skal gå opp. En del av dette er også knyttet til å kunne dekke opp ved sykdom, særlig på små driftsenheter og med høyt sykefravær. KS sier selv at de har beregnet en merkostnad på inntil 12 milliarder kroner for å gjøre om all mertid til overtid. Det vil ikke kommunene håndtere, sier Bolstad. 

Det er viktig å presisere at svært mange av de som jobber deltid gjør dette av eget ønske. Fafo har dokumentert at over halvparten av de deltidsansatte i kommunesektoren kombinerer deltidsjobben med studier (21 prosent) eller trygd (33 prosent).   

Bolstad legger til:  

- Kommunene er også virksomheter, men er politisk styrt og møter velgerne, og kundene, hver eneste dag, 365 dager i året, gjennom tjenestene de leverer. Dette en tikkende bombe også for dem. Neste år er det kommunevalg, og konsekvensene av manglende handling vil bli stadig mer synlige lokalt. Mange rikspolitikere har selv bakgrunn fra kommunepolitikken. De har også ordførere, kommunepolitikere og andre lokale stemmer tett på seg, som ganske sikkert forteller hva konsekvensene blir dersom kommunene ikke settes bedre i stand til å lykkes. Det bør være et sterkt insentiv til å ta gode grep, og til å gjøre det raskt.

Flere kjepper i hjulene samtidig 

Samtidig som dette nå er oppe til vurdering foreslår regjeringen å presisere at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne prinsipielt også skal omfatte varig tilrettelegging.

- Sakene er forskjellige, men vil påvirke hverandre, og regjeringen må forholde seg til hvordan arbeidsgiverne faktisk vil reagere. For mange vil det ikke være mulig å ansette noen i redusert stilling, betale overtid for alt over stillingsprosenten, trylle frem en vikar når behovet plutselig oppstår og i tillegg være bundet til å tilrettelegge for vedkommende til evig tid.

HR Norges undersøkelse blant norske virksomheter viser at 68 prosent mener en plikt til varig tilrettelegging vil øke belastningen på andre ansatte. 56 prosent forventer økte kostnader. Og 56 prosent mener forslaget kan gjøre virksomheten mer tilbakeholden med å rekruttere personer med helseutfordringer.

- Det siste tallet bør bekymre regjeringen. For hvem er det vi tror skal utgjøre de 150 000? spør Bolstad.

Kan vi ansette én til? 

150 000 flere i jobb vedtas ikke på Stortinget. De kommer i jobb når en arbeidsgiver bestemmer seg for at det er mulig å ansette én til.

Hver enkelt regulering kan ha gode begrunnelser. Men summen av reguleringene kan bli for stor: hvis det blir dyrere å tilby fleksibilitet, vanskeligere å bruke deltid fleksibelt og mer omfattende langsiktige forpliktelser knyttet til tilrettelegging, må vi regne med at noen arbeidsgivere blir mer forsiktige.

- Det er jo et paradoks at virksomhetene etterlyser mer fleksibilitet, men får rigiditet, sier Bolstad.