“Det burde dere ha tenkt på tidligere”

Innleiereglene har innsnevret handlingsrommet for ekstern arbeidskraft. Spørsmålet om overtid for deltidsansatte kan endre hva fleksibel bemanning faktisk koster. Og Høyesterett skal til høsten avgjøre hva "særlig uavhengig stilling" egentlig er verdt. Regelverkene er ulike, men presset er det samme: løsningene som alltid har vært tilgjengelige, holder ikke lenger like sikkert. 

Innleie: det du tror er et tjenestekjøp, er kanskje ikke det 

Innleiereglene ble strammet inn for tre år siden, men konsekvensene har tatt tid å forstå. Mange virksomheter har funnet løsninger de trodde var trygge og oppdager nå at de kanskje ikke er det. 

Advokat Margrethe Meder i BAHR ser mønsteret jevnlig i sin praksis: 

- Mange tror alt som kalles kjøp av en tjeneste, ligger utenfor innleielovverket. Man er rett og slett ikke bevisst på at innleiebegrepet dekker mer enn man tenker over i dagligtalen, og at hvordan dette gjøres i praksis er veldig viktig, ikke bare hvordan en kontrakt er satt opp. 

Problemet oppstår gjerne i det stille. Egne ansatte begynner å gi oppgaver til innleid arbeidskraft, styre arbeidsdagen deres, følge dem opp direkte. Det som startet som en tjenestekjøpsavtale har i praksis blitt innleie, med alt det innebærer av rettigheter og krav. Konsekvensene kan være store: krav om fast ansettelse, erstatning, tvister som tar både tid og omdømme. 

Deltid og overtid: et spørsmål med store praktiske konsekvenser 

Akkurat nå pågår en rettsutvikling som kan treffe like hardt, bare på en annen del av bemanningsmodellen.  

Kan en arbeidsgiver som benytter en deltidsansatt utover avtalt stillingsprosent, unngå å betale overtidstillegg? Svaret har lenge vært ja. Det er ikke lenger sikkert at det forblir slik. Tingrettsavgjørelser peker i ulike retninger, og EU-retten legger press på norsk praksis. 

Advokat Kari Bergeius Andersen i Ræder Bing peker på den politiske sammenhengen: 

- Vår nåværende regjering og lovgiver har fokusert mye på arbeidstakervern og mindre fleksibilitet. Deltidsansettelse brukes jo ofte for å få mer fleksibilitet for arbeidsgiver, og da blir spørsmålet om overtid og overtidskompensasjon et spørsmål om lønnskostnader. 

Meder nyanserer bildet og påpeker at deltid er ikke bare en arbeidsgivervennlig ordning, mange arbeidstakere ønsker det selv. Men selv der deltid er ønsket av begge parter, kan ny rettspraksis gjøre ordningen dyrere enn den ser ut og det er et problem uansett hvem som ville ha det slik. Andersens råd er å planlegge med margin: sørg for at stillingsbrøkene ikke blir for små, og unngå merarbeid for deltidsansatte med mindre det er helt nødvendig. Poenget er ikke å vente og se, det er å bygge inn nok spillerom til at en eventuell regelendring ikke treffer deg uforberedt. 

Særlig uavhengig stilling: en høyesterettsavgjørelse med direkte virkning for lønn og ledelse 

Den mest konkrete usikkerheten knytter seg til Høyesteretts behandling av spørsmålet om hva "særlig uavhengig stilling" egentlig innebærer og hva det faktisk koster å ha ansatte unntatt fra arbeidstidsreglene. Saken behandles i Høyesterett noen uker før Arbeidsrettskonferansen 23. september. 

Bakgrunnen er en prosjektleder som krevde overtidsbetaling etter at arbeidsgiveren gikk konkurs. I kontrakten sto det at normal overtid var inkludert i lønnen. Lagmannsretten ga arbeidsgiver medhold, men saken er anket. 

Andersen forklarer hva som står på spill: dersom arbeidstaker får medhold, vil saken direkte påvirke lønnskostnader og gi mindre fleksibilitet i bruken av unntaket. Dersom arbeidsgiver får medhold, vil Høyesterett svekke overtidsvernet for ansatte som ofte har en betydelig arbeidsbelastning. 

På konferansen vil Oddvar Lindbekk, som fører saken for arbeidstaker i Høyesterett, og Christel Søreide gi deg grunnlaget for å forstå hva avgjørelsen betyr for din virksomhet, uansett utfall. 

Tre spørsmål, ett underliggende press 

Innleie, deltid og særlig uavhengig stilling er tre ulike regelverk. Men de handler om det samme: virksomheter som trenger fleksibilitet, møter et regelverk som i stadig større grad begrenser løsningene som alltid har vært tilgjengelig. 

Det som gjør situasjonen ekstra krevende er ikke usikkerheten i seg selv, det er at beslutningene ikke kan vente. Vakter skal dekkes, budsjetter skal legges, kontrakter skal signeres. Alt dette må skje før noen kan si med sikkerhet hva som er rett svar. 

På Arbeidsrettskonferansen 23. september blir disse spørsmålene belyst. Det finnes én type virksomhet som aldri hører setningen «det burde dere ha tenkt på tidligere». Det er ikke de som har de beste advokatene, det er de som stilte spørsmålene mens regelverket var i bevegelse og det fortsatt var tid til å velge svar selv.