Hvordan ta kunnskapsbaserte beslutninger

Dette er egentlig ikke noe nytt – vi gjør dette ganske ofte i dagligdagse beslutninger i hverdagen.

Kunnskapsbasert praksis handler om å øke sannsynligheten for at vi oppnår de ønskede målene og effektene av våre beslutninger, for eksempel utvikling og implementering av en talentstrategi som skal bidra til å redusere turnover og strømlinjeforme etterfølgerplanen. Dette handler ikke om å bruke tilfeldig og gammel kunnskap som vi på en eller annen måte liker, men kunnskapsgrunnlaget skal være både troverdig og anvendbar i den gitte konteksten. Mesteparten av arbeidet og de ferdigheter som er involvert i å innhente dette grunnlaget er å sikre at kunnskapen er den best tilgjengelige og er relevant for den aktuelle problemstilling.

Hva er kunnskapsbasert praksis og hvordan er den forskjellig fra dagligdags bruk av kunnskap?

Kunnskapsgrunnlaget defineres som informasjon, fakta eller data som støtter eller motsier en påstand, hypotese eller antagelse. Når vi skal ta viktige beslutninger bør vi derfor finne ut hva som kjent gjennom fire typer kilder.

• Forskningslitteratur innen fagfeltet mennesker, ledelse og organisasjon er blitt mer tilgjengelige akademiske journal gjennom de senere år. Det er helt essensielt å ha ferdigheter i å søke etter, og vurdere slik forskning med tanke på relevans og troverdighet.
• Virksomhetsdata må brukes siden disse ofte fremhever utfordringer som krever handling. Slike data kan være orientert mot eksterne forhold (kundetilfredshet) eller internt (engasjement, jobbtilfredshet, turnover mm. Tilgangen til slike data er meget viktig for å kunne fastslå årsaker til problemer, løsninger og implementering av disse.
• Ekspertise og vurderinger gjort av praktikere, ledere, konsulenter og linjeledere er også viktig for en god beslutningsprosess. Denne profesjonelle kunnskapen er forskjellig fra meninger og oppfatninger siden den er akkumulert over tid gjennom refleksjon av tidligere handlinger i lignende sammenhenger.
• Interessenter – både interne (ansatte, ledere, styremedlemmer) og eksterne (leverandører, investorer, aksjonærer) kan også bli berørt av virksomhetens beslutninger og konsekvensen av disse. Det er derfor viktig å innhente deres syn.

Hvordan kan vi kombinere kunnskapen vi innhenter fra de ulike kilder?

Et viktig element i denne kunnskapsbaserte praksisen er å sammenstille kunnskapen fra ulike kilder og det er seks ulike måter som vil bidra til dette.

1. Stille spørsmål – oversette en praktisk utfordring eller problem til et spørsmål som kan besvares
2. Samle inn – systematisk lete etter og samle inn kunnskap
3. Vurdere – kritisk vurdering av troverdighet og relevans av kunnskap
4. Sammenstille – vekte og sammenstille det innsamlede materialet
5. Anvende – bruke den innsamlede kunnskapen i beslutningsprosessen
6. Vurdere – evaluere resultat eller effekten av beslutningen

Når vi vurderer den ulike kunnskapen vi innhenter kan vi stille oss følgende spørsmål.

1. Hvor og hvordan innhentet vi kunnskapen?
2. Er det den best tilgjengelige kunnskap?
3. Er den tilstrekkelig for å kunne konkludere?
4. Er den forutinntatt på noen måte? Hvis dette er tilfelle, hvorfor?

Blir ikke dette for komplisert?

Her er noen spørsmål å reflektere over:

• Dette ser komplisert ut og vanskelig – er det verdt det? Ja, det er vanskeligere enn å ta beslutninger uten godt kunnskapsgrunnlag og analyse, men det handler om kost/nytte. Ikke anvend denne tilnærming for alle beslutninger – fokuserer på de beslutninger hvor utfallet er viktig for virksomheten.
• Vi må ta raske beslutninger og denne tilnærmingen vil hemme oss. Hvor ofte må beslutninger tas raskt? Beslutningspunkter er ofte mer forutsigbare enn vi tror. Integrer metoden inn i den ordinære planprosessen fremfor å vente på overraskelser.
• Vi analyserer allerede en mengde data; vi trenger ikke dette i tillegg. Analyse er bra, men husk at virksomhetsdata er bare en del i innhenting av kunnskapsgrunnlaget.
• Hva er hensikten? Vi kan ikke bli helt sikre uansett. Det er riktig, men husk at innhenting av kunnskapsgrunnlaget ikke handler om å bevise noe eller finne sannheten, men derimot bidra til å ta bedre og informerte beslutning.

Lykke til!

Kilder:
Rob Briner – The basics of evidence-based practice
CIPD – Evidence-based practice for effective decision-making