Kunstig Intelligens - Trussel - og gigantisk mulighet for arbeidslivet    

Jeg er grunnleggende teknologioptimist, jeg tror teknologi er mye av nøkkelen til alt fra miljøkrise og synkende ungdomskull, til læring, verdiskaping og bedre arbeidsliv. Kunstig intelligens (AI) er revolusjonerende og det store buzzet, ikke bare i Norge, men over hele verden. Men alle medaljer kommer med en bakside. Det gjelder også AI. 

Ai Meets Hr Thumb

Artikkelen ble første gang publisert i HRmagasinet nr. 4 2023 side 30-31

Spotify har en fantastisk evne til å finne sanger jeg en gang likte, men nå har glemt. Netflix er skummelt treffsikre når de laster ned serier som passer min enkle smak. Bilen forutser både ankomst og batteristatus lenge før ankomst, med imponerende presisjon. Og Chat GPT kan skrive talepunkter og sikkert også artikler som denne, om ikke så veldig lenge. Så langt, så bra.   

Men samtidig. Facebook viser meg reklamer for vidunderkurer som visstnok skal få tilbake hårmanken jeg hadde. Til tross for at jeg garantert aldri har gjort søk i den retning. Det er nok bildene mine som avslører - en blank skalle som smiler til verdensrommet. Andre opplever at samtaler de har hatt, med mobilen i rommet, genererer reklame, påvirker søkeresultater og feeden i SoMe. Da begynner ting å bli mer enn kleint. 

Kunstig intelligens som styrer roboter og droner, i kombinasjon med presise valg og identifikasjon av mål, er ikke lenger skummel science fiction.
Atferd kan gjøres om til poengsystem som forskutterer fremtidig atferd, disiplinerer og gir offentlige privilegier. Det skjer allerede. I Kina. 
Mønstergjenkjenning og arketype-kategorisering, mer finmasket enn noen markedsføringsekspert en gang kunne drømme om, er i full vigør. Algoritmene vet mer om meg enn hva jeg selv gjør.     

Uten styring, kan forsikringsselskaper uten etisk kompass bruke slektstre eller inngå partnerskap med MyHeritage for å fastsette livsforsikring som avspeiler kreftrisiko. Mens HR lett kan profilere skarpt, screene og treffe langt mer treffsikkert både på ansettelse, belønning og hvem vi skal satse på for en fremtidig karriere i selskapet. Og tilsvarende hvem vi ikke skal satse på, men kanskje bli kvitt. Først som sist.      

AI kommer til å revolusjonere arbeidsplassene, på godt og vondt. Rasjonaliseringen som traff arbeiderne ved innføring av automatisering og robotisering, har nå kommet til de såkalte kunnskapsarbeiderne. Det kan fremstilles som dårlig nytt for advokatfullmektiger, journalister, forelesere av ymse slag, programmerere, personalforvaltere, researchere i rekrutteringsselskaper, de som driver med private banking og andre – og selskaper som lever godt av å selge slik kompetanse. Noen mister jobben – de fleste av oss kommer til å oppleve betydelige endringer.    

Tjenester blir billigere – og bedre. Det heier vi på. Men med menneskelige konsekvenser, slik forrige runde skapte arbeidsledighet, utrygghet og problemer når håndverkere ble erstattet av industriarbeidere, og senere når industriarbeidere ble erstattet av roboter. Jeg har tidligere i denne spalten skrevet om Luditter som knuste vevmaskiner og andre som har kjempet imot teknologiske sprang, men hvor vi i dag høster fruktene i form av høyere verdiskaping, mer interessante jobber og kortere arbeidstid. For å nevne noe. Fremtiden ligger foran oss, ikke bak. Som regel mindre idyllisk enn vi håper, men bedre enn vi frykter.     

De fleste av oss henger bakpå, rent kunnskapsmessig, når AI nå kommer for fullt. Det brenner med organisasjonsdesign for å sette sammen de kunnskaper, ferdigheter og ikke minst holdninger som skal til. Det være seg innenfor virksomheten eller utenfor – i menneskekropp eller ved støtte av teknologi. For å få det til må vi gjøre et kunnskapsløft. Selv forstå teknologien, lære oss ferdighetene – og bevisstgjøre oss i forhold til etisk plattform, lovreguleringer. paradokser og dilemmaer dette er så fullt av. For andre, men også for oss selv. Arbeidsprosesser og organisering innen HR og opp mot omverdenen, er et naturlig sted å starte. Det handler om å ta egen medisin.      

Regulering er viktig, men samtidig nesten dømt til å henge bakpå. De som tror Norge kan skape sin egen boble i dette, tar grunnleggende feil. For her er det internasjonale institusjoner og aktører som gjelder.

Dette er som en flod. Den kan ikke stoppes, men den kan til en viss grad ledes. Fest sikkerhetsbeltene, dette går fort. Men aldri miste troen på at teknologien i hovedsak tjener oss vel. Til tross for usikkerheten og det negative den fører med seg. Vi har alle muligheter for å bruke AI til å skape oss en bedre fremtid.

Vil du vite mer? 

Les omtale av boken “Maskiner som tenker” boken topper bestselgerlistene, og forfatter Inga Strümke er allerede klar for HR Forum i november.

Les mer om HR Forum 2023 og meld deg på her.

Forside program HR Forum 2023



Internasjonale artikler om AI og HR

World Economic Forum “
Human-Centred Artificial Intelligence for Human Resources”

mckinsey.com - Generative AI and the future of HR

Cordmagazine.com - Let Humans Concentrate On What Humans Do Best


Videoartikler fra HR Norge

HR Norge - Er kunstig intelligens framtidens karriererådgiver


HR Norge - ChatGPT - hva er det?

Artikler om lovgivning

Nettavisen 15. mai 2023 «
Problemet med kunstig intelligens er ikke maskiner med egen vilje, men myndigheter uten».

HRmagasinet 20. juni 2023 - EU setter seg i førersetet med regulering av kunstig intelligens

Flere artikler

HR AI artikkelformat
HR teknologi
Sikker Navigering i AI-landskapet: En oppsummering
Sikker Navigering i AI-landskapet: En oppsummering
HR AI artikkelformat
HR teknologi
Sikker navigering i AI-landskapet - del 4
Sikker navigering i AI-landskapet - del 4
EU flagg
HR teknologi
EU innfører den mye omtalte AI Act
EU innfører den mye omtalte AI Act