Viktig at budsjettet prioriterer arbeidsmarkedsregioner

– Vi har vært tydelig på at det er viktig å satse på de større arbeidsmarkedsregionene, som jernbane som knytter større boområder og jobbmuligheter sammen. Gode arbeidsmarkedsregioner er langt viktigere for AS Norge enn lys i hvert hus og en forutsetning for å ta hele landet i bruk, sier Bolstad.

– HR Norge mener vi må utvikle og prioritere arbeidsmarkedsregioner som henger sammen, og i større grad prioritere vedlikehold og utbygging av vei, tog og bane ut fra arbeidslivets behov og samfunnsøkonomiske anbefalinger, sier Bolstad.

Spent foran forhandlingene – viktig at pengebruken ikke øker

Regjeringen skal bruke 2,8 prosent av avkastningen fra Oljefondet, innenfor rammen av handlingsregelen. Men Regjeringen trenger flertall på Stortinget for å få gjennomslag for sitt statsbudsjett, og det er mange forventninger fra de de andre rødgrønne partiene, som kan øke pengebruken og dermed også budsjettimpulsen. Dette har HR Norge har vært tydelig på at vil være svært negativt med tanke på rentenivå og inflasjon.

– Det er fortsatt svært lav arbeidsledighet og Norges Bank rapporterer at virksomhetene går med full kapasitetsutnyttelse. Ved å bruke mer penger vil regjeringen være med på å drive lønnsoppgjør, inflasjon og rentenivå videre. Da kommer mange virksomheter til å slite, arbeidsledigheten skyter fart, og det er de som stiller svakest fra før som må ta mest av smellen. Det er både uklokt og dypt usosialt, sier Bolstad.

– Styrket offentlig finansiering av felles goder, i tillegg til reduksjon av personbeskatningen, bør være en del av det som får partene til å moderere seg. Lønnsoppgjøret er neste utfordring for en sunn og god økonomisk utvikling av Norge, sier Bolstad.

Sykepengeutgiftene øker

Utgiftene til sykepenger er ventet å bli 66,7 milliarder kroner. Dette er en økning med 2,5 milliarder Regjeringen skriver at økningen skyldes hovedsakelig lønnsvekst, men at utgiftene også blir påvirket av utviklingen i sysselsetting og sykefravær. De skriver videre at de i budsjettet har lagt til grunn at fraværet blant arbeidstakere ikke kommer til å endre seg fra 2025 til 2026.

– I budsjettet må vi se at regjeringen faktisk har tro på IA-avtalen og de tiltakene de gjør for å få ned sykefraværet. Dette er spesielt viktig når regjeringen har valgt å frede sykelønnsordningen, sier Bolstad.

Må få ned fraværet

Utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet er ventet å øke med om lag 2,5 milliarder kroner til 16,9 milliarder kroner. Det er forventet flere dagpengemottakere i 2026 enn i 2025, og ifølge analyser gjort av NAV og Helsedirektoratet vil veksten fortsette i årene som kommer.

I tillegg vil utgiftene til uføretrygd være på 140,6 milliarder kroner, en økning på 8 milliarder kroner, og en økning i utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP). Her settes det av 55,9 milliarder kroner, en økning på 5,8 milliarder kroner, som i hovedsak skyldes en forventet økning i antallet mottakere.

– Arbeiderpartiet har som mål at 150.000 flere skal komme ut i jobb ide neste fire årene, og da må dette synes i statsbudsjettet. Jeg synes det er trist å se at det settes av mer penger til dagpenger og AAP. Vi i HR Norge har vært tydelig på at tiltak må gjøre i sykelønnsordninger der hvor fraværet er i ferd med å bli til langtidsfravær. Det er da de fleste havner på sklia og forsvinner ut av arbeidslivet for godt, og det er verken bra for de som forsvinner ut, for arbeidsgivere som trenger kompetanse, eller for samfunnet som trenger at flere av oss er i jobb, sier Bolstad.

Iverksetter flere gode arbeidsmarkedstiltak

HR Norge mener derimot at det er positivt av regjeringen setter av 600 millioner kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak for å få flere i jobb.

Særlig er HR Norge positiv til at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaket «varig lønnstilskudd» med 46 millioner kroner, inkludert personalressurser i NAV.

– Mange har en restarbeidsevne som kan og bør brukes bedre. En del av utfordringen er at mange ikke klarer å bidra med tilstrekkelig produktivitet og stabilitet som forsvarer lønnen de mottar, og skal virksomhetene bidra til «dugnaden» må de få en form for sikkerhet økonomisk. Det koster litt, men det er mye dyrere for samfunnet med trygd og utenforskap, sier Bolstad.

Varig lønnstilskudd er et tilskudd fra Nav til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Deltakerne får vanlig lønn, og målet er et varig arbeidsforhold. En studie viser at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Flere seniorer i jobb

Regjeringen foreslår til sammen 125,5 millioner kroner til nytt program for å rekruttere primært unge utenfor arbeid og utdanning til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Bare innenfor de kommunale omsorgstjenestene alene er det anslått et behov for en vekst i årsverk på 55 000 innen 2035.

– Å legge til rette for at flere unge rekrutteres til de deler av arbeidsmarkedet hvor det er størst behov fremover er et svært godt tiltak som vi støtter, sier Bolstad.

En positiv ting som ble trukket frem ved fremleggelsen av statsbudsjettet er at stadig flere seniorer er i arbeid.

– Jeg synes også det er positivt at finansministeren trekker frem i sin budsjettfremlegging at i aldersgruppa 62-65 år er det nesten 60 prosent som er i jobb, noe som er vesentlig flere enn før pensjonsreformen. Dette er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Jeg er enig i at man nå må sikre at flere av de unge som nå går på uføretrygd kommer i jobb. Dette viser jo at det funker om man iverksetter gode nok tiltak, sier Bolstad, som samtidig retter en advarende pekefinger: Dersom regjeringen i april sier ja til utvidelse av AFP, så vil det slå ut negativt på tre måter. For det første øke tidligavgang og ta ut ressurser fra arbeidslivet, for det andre å øke statens kostnader og for det tredje å underminere folketrygden som en felles sosial ordning som også fanger opp de svakeste i samfunnet.

Bedre infrastruktur skal få flere på jobb i tide

Regjeringen foreslår 7,5 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 7,9 milliarder kroner til fornying og mindre investeringer på jernbanen. Til sammen er dette en økning på 1 milliard kroner. Dette er svært nødvendig, mener HR Norge.

– Vi har vært veldig tydelig på at det må settes av midler for å sikre at folk kommer seg på jobb. Altfor mange milliarder går tapt fordi folk rett og slett ikke kommer frem, og bruker ufattelig mye tid til og fra jobb på grunn av en jernbane som preges av forsinkelser og innstillinger.

Regjeringen skriver at Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelser med dette kan reduseres med opptil 30 prosent i løpet av 2025-2036.

– Regjeringen styrer mot å la samfunnsøkonomiske analyser styre hvor de legger pengene, i større grad enn tidligere. Slik det er nå er det et samfunnsproblem at arbeidsmarkedsregionene ikke fungerer, sier Bolstad.

I tillegg legger regjeringen opp til å kjøpe inn 13 nye regiontog, som kan frakte flere passasjerer enn hva de klarer i dag.