Flere i jobb og å få folk på jobb er riktig pengebruk fremover

- Det er fortsatt noen ting som peker seg ut som spesielt viktig. Vi kommer ikke forbi at sykefraværet og uførheten må ned, flere må ut i jobb og at økonomien er krevende både for den enkelte og for virksomhetene, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Flere ut i jobb, færre på sykelønn og uførhet

Arbeiderpartiet har som mål at 150.000 flere skal komme ut i jobb ide neste fire årene, og da må dette synes i statsbudsjettet, mener HR Norge.

- Hvis midlene som settes av til sykepenger øker så har de jo ikke tro på at IA-avtalen skal levere denne gangen heller, så bør vi alle forvente en utflating av pengebruken her, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Må bruke penger på å få folk ut i arbeidslivet

Han er også opptatt av at pengene som bevilges i større grad må knyttes til å få flere ut i jobb, slik det ble tydeliggjort at var viktig gjennom Perspektivmeldingen som ble lagt frem i fjor.

Og det har allerede kommet lekkasjer om at regjeringen styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 600 millioner kroner. Til sammen vil det i 2026 settes av 12,5 milliarder til dette.

- Mange har en restarbeidsevne som kan og bør brukes bedre. Dette bør incentiveres slik at det lønner seg, både for den enkelte og virksomheten. En del av utfordringen er at mange ikke klarer å bidra med tilstrekkelig produktivitet og stabilitet som forsvarer lønnen de mottar. Men det er mye dyrere for samfunnet med trygd og utenforskap. Bruk av målrettede lønnssubsidier bør derfor utvides, både på fast og midlertidig basis, sier Bolstad.

Han er derfor glad for lekkasjene som har kommet om økning i nettopp varig lønnstilskudd.

- Jeg håper lekkasjene om at det settes av midler til midlertidige arbeidsmarkedstiltak, men særlig varig lønnstilskudd stemmer. Skal virksomhetene være med i dugnaden og få flere ut i jobb må de få en sikkerhet i form av lønnstilskudd. Virksomhetene vil alltid ha virksomhetens lønnsomhet i fokus, sier Bolstad.

Ifølge NTB skal det bevilges 69 millioner kroner mer til midlertidige arbeidsmarkedstiltak, som betyr at regjeringen vil bruke om lag 7,8 milliarder kroner på dette neste år. Til varig lønnstilskudd, slik at flere med varig redusert arbeidsevne kan delta i arbeidslivet, skal det settes av 46 millioner mer enn i fjor, og til sammen brukes 1 milliard i 2026.

Prisveksten må ned

I år som i fjor er Bolstad opptatt av at regjeringen må vise moderasjon i bruken av oljepengene.

- Et rekordstort oljefond gir regjeringen mer å rutte med i år, og det vil bli storsatsning på både Forsvaret, politi, toll, helse og skatteløfte, men å bruke for mye penger i år blir igjen som å «pisse i buksa for å holde seg varm», sier Bolstad, og utdyper.

- Det er fortsatt svært lav arbeidsledighet og og Norges Bank rapporterer at virksomhetene går med full kapasitetsutnyttelse. Ved å bruke mer penger vil regjeringen være med på å drive lønnsoppgjør, inflasjon og rentenivå videre. Da kommer arbeidsledigheten, og det er de som stiller svakest fra før som må ta mest av smellen. Det er både uklokt og dypt usosialt, sier Bolstad.

Han forklarer videre at Norge sliter med å få ned prisveksten, sammenlignet med land vi liker å sammenligne oss med, og dette er igjen oppskriften på et vanskelig lønnsoppgjør, svekket krone, høyere rente, svekket konkurransekraft og økt arbeidsledighet på sikt.

- Alt annet enn arbeidslivet trenger, sier Bolstad.

Må sørge for at folk kommer seg på jobb

Likevel mener han det er en ting regjeringen bør øke pengene på, og det er infrastruktur som binder arbeidsmarkedsregionene sammen.

- Det må settes av betydelige midler for å få infrastrukturen opp. Slik det er i dag går det flere milliarder tapt ved at folk venter på transport som ikke kommer eller står i kø på veiene. Dette ødelegger for arbeidsmarkedsregionene våre, sier Bolstad.

Han mener de langsiktige konsekvensene blir høye hvis man ikke gjør noe med dette nå.

- At arbeidsmarkedsregionene ikke fungerer skaper flere pressproblemer, som press på boligpriser og at virksomheter og gode kandidater ikke finner hverandre. En undersøkelse HR Norge gjorde i forkant av Arendalsuka viser at 43 prosent ikke ville vurdert en jobb de var kvalifisert til, hvis den hadde upraktisk reisevei, og 33 prosent av arbeidsgivere sier beliggenhet er en barriere for rekruttering, forteller Bolstad.

Må nedprioritere lys i hvert hus

Bolstad er tydelig på at han mener satsningen på gode arbeidsmarkedsregioner er langt bedre enn lys i hvert hus og ta hele landet i bruk.

- Vi klarer ikke begge deler, og i den situasjonen vi er i blir det enda viktigere å sørge for mer robuste arbeidsregioner, hvor den enkelte familie ikke bare kan finne jobber, men at det er spennende og varierte jobbmuligheter til alle i husstanden. HR Norge mener vi må utvikle og prioritere arbeidsmarkedsregioner som henger sammen, og i større grad prioritere vedlikehold og utbygging av vei, tog og bane ut fra arbeidslivets behov og samfunnsøkonomiske anbefalinger, sier Bolstad.

Les også: