Nå må vi ha fokus på internasjonal solidaritet
Første mai er en dag for å markere det som er oppnådd, helt fra den første arbeidervernlovgivningen og frem til i dag - og ikke minst se ut og frem. Norsk arbeidsliv er ikke perfekt, men likevel blant det beste i verden. Som gjør at etter våre standarder, er tilstanden i verden for øvrig gjennomgående nokså dårlig, og mange steder i negativ utvikling.
Helt siden slutten av andre verdenskrig har første mai vært offentlig fridag i Norge, med tradisjon for arrangementer i hver krik og krok av Norge. De senere årene har det gått nedover med oppmøte og engasjement. Mange har spurt seg: er 1. mai sin betydning i ferd med å gå ut på dato her hjemme?
Oppslutningen om arrangementene speiler nok velstandsutviklingen og nedbygging av klassesamfunnet. De fleste som lever sitt liv i det norske samfunnet, opplever et samfunn og arbeidsliv som vil dem vel. Dette gjør naturlig nok at de sliter med å leve seg inn i de samme ideologiske kampene som preget tiårene før og etter andre verdenskrig. Vi tar nok ting mer for gitt, det være seg gode arbeidstakerrettigheter, høy sysselsetting og en produktivitet som bærer velstandssamfunnet. Mange oppfatter nok dagen derfor primært som en inneklemt fridag, og hvor den mest ideologisk bevisste delen av arbeiderbevegelsen benytter anledningen til å dyrke egen identitet, historie og fremme politiske kampsaker.
Polarisering
Vi skal ikke langt bort fra Norge, Norden og nord-vest Europa før ting ser vesentlig verre ut, både hva angår tillit, fred og frihet, demokratiske rettigheter, vekst, arbeidsledighet, forskjeller og fattigdom. Det som er særlig illevarslende, er at vi ser en negativ utvikling på mange av disse områdene.
Vi polariseres, opplever motgang og motløshet. Slikt gir grobunn for populisme, både på høyre- og venstresiden, med lettvinte løsninger på komplekse problemer. Som igjen skaper sosial uro og forsterker den negative utviklingen
Flere land vi tradisjonelt har identifisert oss med, viser totalitære trekk, mens det liberale og demokratiske er under press. Det vi tidligere så på som politiske allianser viser tegn på å krakelere. Det bygges murer, som hemmer vekst, utvikling og utjevning over landegrensene.
De totalitære kreftene finner hverandre - også over landegrensene, i en hastighet og med en kraft som gjør at liberale demokratier sliter med å holde følge, og møte utfordringene på en formålstjenlig måte, både ute og hjemme.
Solidaritet og inkludering
I år er det mange paroler rundt omkring i landet som løfter blikket opp og ut. Det tjener arbeiderbevegelsen til ære og gir mulighet for å gjøre opplevelsen av dagen mer inkluderende og relevant for flere.
Håndtert på en klok måte, i år og årene fremover, kan det gi sårt tiltrengt fornyelse og vitalisering av den sosiale institusjonen dagen er ment og fortjener å være. Vi håper 1. mai i år er en anledning til å reflektere over det som fungerer godt i norsk arbeidsliv, hvor heldige vi er, men også anerkjenne at vi ikke skal ta det for gitt. Vi trenger ikke se langt for å se motkrefter til verdiene som har gitt et godt og produktivt norsk arbeidsliv.
Gratulerer med dagen!
Les mer: