10 kvinner som har gjort en forskjell for sikkerhet og beredskap i Norge

2026 er utpekt som Totalforsvarsåret i Norge, noe som tydeliggjør at sikkerhet og beredskap ikke lenger er et ansvar som kun ligger hos Forsvaret og myndighetene, men også hos næringslivet.

Fredag 6. mars arrangerer HR Norge webinaret «Kvinner styrker beredskapen» i anledning kvinnedagen.

Forskning viser at mangfold i toppledelsen gir et reelt konkurransefortrinn, særlig når krisen rammer. Likevel er kvinner fortsatt underrepresentert i roller som er kritiske for sikkerhet og beredskap.

- I en tid preget av geopolitisk uro, cyberhendelser, hybride og sammensatte trusler, samt komplekse verdikjeder, er mangfold i ledelse ikke lenger et likestillingstiltak, men en forutsetning for god sikkerhetsstyring, sier Anne Gry Ringen, sikkerhetsekspert og daglig leder i sikkerhetsselskapet Crown Defenze som holder webinaret.

Flere norske kvinner har utgjort en forskjell

I anledning webinaret bad vi Ringen velge ut ti kvinner hun mener har betydd mye for norsk sikkerhet og beredskap.

- Disse kvinnene representerer ulike nivåer av norsk sikkerhet: fra etterretning og politi til akademia, beredskap, cyber, politikk og næringsliv. Felles for dem er at de har bidratt til å flytte sikkerhet fra å være et smalt, teknisk eller militært felt, til å bli et strategisk lederansvar som handler om mennesker, relasjoner, beslutningskvalitet og samfunnsforståelse, forteller Ringen.

1. Beate Gangås – Direktør, PST

- Norges øverste leder for nasjonal kontraterror og kontraetterretning. Setter premissene for hvordan dagens trusselbilde forstås, også for næringslivet. Hun representerer strategisk etterretning og nasjonal risikoforståelse, og tilbyr et annet perspektiv enn menn. Mer varme er et symbol på at også kvinner kan lede på høyt nivå, innenfor dette alvorlige feltet, sier Ringen.

2. Kristin Ottesen Kvigne – Sjef, Kripos

- Hun leder Norges nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet, cyberkriminalitet og alvorlige trusler mot samfunnets grunnleggende funksjoner. Fint å ha en sterk kvinne til å fronte arbeidet med operativ kriminalbekjempelse og cybertrusler, sier Ringen.

3. Hedvig Moe – tidligere assisterende sjef i PST

- Hedvig har bidratt til kulturendring og modernisering i et lukket sikkerhetsmiljø, og er et forbilde for andre kvinner som ønsker å søke seg til lignende miljøer. For meg representerer hun mangfold i nasjonal sikkerhet og er for meg en modig person med sterk integritet, Særlig i forbindelse med avgangen sin i PST. Ryddig og solid i møte med konflikt og tar ansvar. Vi trenger flere kvinner som henne, sier Ringen.

 4. Lena Kvarving – Forsvaret

Ringen forklarer hvorfor hun har valgt ut Kvarving slik:

- Har hatt sentrale lederroller i Forsvaret og internasjonale operasjoner og er svært engasjert i temaet i mangfold, samt kvinnetematikken i Forsvaret. Hun var også en sentral person for Arnekampanjen, og ble en av våre viktigste stemmer fra Forsvaret. Hun ser på sikkerhet med "andre øyne" og er opptatt av å bekjempe diskriminering og ukultur i Forsvaret. Der ledet hun blant annet en undersøkelse i 2018 hvor de kartla mobbing og seksuell trakassering blant ansatte og vernepliktige. Undersøkelsen har bidratt til å belyse det som fremstår som en tabukultur satt i system.

5. Gunhild Sætren – Professor i sikkerhetspsykologi, UiT, Arctic University of Norway

- Hun forsker på sikkerhet og psykologi, og har situasjonsforståelse og krypende krise, kriseledelse, sikkerhetsledelse og psykologisk trygghet som noen av sine områder. Hun kommuniserer varmt, moderne og inkluderende, og bruker humor som virkemiddel i sosiale medier. Det er en stor kontrast til den tradisjonelle "mannsrøsten" fra sikkerhetsmiljøet, sier Ringen.

6. Anja Kaspersen – internasjonal sikkerhet, teknologi og geopolitikk

Tidligere norsk diplomat og leder i FN, Røde Kors (ICRC) og World Economic Forum. Hun har vært medlem av lederkomiteen i World Economic Forum, og Senior direktør for geopolitikk og internasjonal sikkerhet. Før hun begynte som Direktør for De Forente Nasjoners (FNs) Kontor for nedrustning var hun leder av Strategisk engasjement og nye teknologier ved Den internasjonale komité for Røde Kors. I sitt viktige arbeid for fred og humanitært arbeid har hun utviklet en sterk lidenskap for nye teknologier, og hvordan teknologi kan utfordre tradisjonelle måter å jobbe med policy, sikkerhet og styring. Kaspersen er nå direktør for Global Markets Development, Frontier and Critical Technologies at IEEE, en global ideell organisasjon og verdens største teknologiske fagorganisasjon.

7. Helga Hernes – samfunnsforsker innen fred og sikkerhetsforskning, diplomat og tidligere politiker

- Hernes er en pioner innen forskning på kjønn, fred og sikkerhet. Hun har vist gjennom sitt arbeid at kvinner ikke bare støtter menns deltakelse i krig, men selv er aktive aktører i konflikter og i sikkerhetsstyrker. Hennes forskning har bidratt til å endre forståelsen av kjønn, makt og roller i sikkerhet og krig, sier Ringen.

8. Maria Bartnes – forsker digital sikkerhet

- Bartnes jobber med informasjonssikkerhet, digital sårbarhet og teknologi i samfunnsperspektiv. Viktig for hvordan vi forstår cyber som samfunnsrisiko. Hun var også en viktig ambassadør for Arnekampanjen, sier Ringen.

9. Elisabeth Aarsæther – Direktør, DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Som direktør for DSB har hun det overordnede ansvaret for samordning av norsk beredskap og totalforsvar. Hun leder DSB sitt overordnede mandat om å ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, sørge for sivil beredskap, samfunnsrobusthet, krisehåndtering og beskyttelse av kritisk infrastruktur, blant annet. I en periode preget av covid-pandemi, krig i Europa, cybertrusler og økt geopolitisk usikkerhet har dette vært en krevende oppgave som hun har løst på en glimrende måte, sier Ringen.

Aarsæther skal gi seg som direktør i DSB i 2026.

10. Sonja Wigert – dobbeltagent under 2. verdenskrig

- Jeg vil trekke frem Sonja Wigert, som var dobbeltagent under andre verdenskrig, og som er en av motstandskvinnene som pryder Roseslottet. Hun bidro til å avsløre både Gestapo-sjefen i Sverige og den tyske spionsjefen i Stockholm.

Broren hennes, Knut, kom hjem som dekorert krigshelt, mens Sonja selv døde nærmest glemt og alene i Spania. Hennes historie er en sterk påminnelse om at de som jobber med dette ikke står i det for applausen. Samtidig utfordrer den oss: Hvorfor finnes det ingen kvinner som har mottatt Krigskorset med sverd? Hvorfor har ikke deres innsats blitt hedret på samme måte? Dette er en kjent ubalanse i norsk tildelingspraksis etter andre verdenskrig, selv om mange kvinner deltok i farlig motstandsarbeid, inkludert etterretning, kurervirksomhet og sabotasje, avslutter Ringen.