«Hvordan kan jeg få jobb i Norge»?

Artikkelen ble første gang publisert i HRmagasinet nr. 4 2025.

Denne gangen handler det ikke om svenske restaurantarbeidere, danske sykepleiere eller polske håndverkere, på jakt etter jobb og gode lønninger. Heller ikke de klassiske asyl-søkerne, som asylinstituttet ble opprettet for; De som søker vekk fra bomber, forfølgelse og annen elendighet. De kommer fortsatt, og stadig oftere med svak språkkompetanse og begrenset utdanning. Men nå kommer også en annen type “flyktninger”, nemlig høyt utdannet arbeidskraft, som ønsker seg vekk fra verdier de ikke identifiserer seg med. La oss kalle dem Verdiflyktninger.

Talent tiltrekker talent

Inn mot og etter andre verdenskrig opparbeidet USA seg en magisk tiltrekningskraft. De var det forjettede land, som hentet de skarpeste og mest initiativrike. Ikke minst Europa opplevde brain drain, hvor Einstein, Drucker og Oppenheimer bare er noen av alle de kjente akademikerne som emigrerte. George Soros og Andrew Grove, er eksempler på finans og næringslivsledere som fulgte etter. Talent tiltrekker talent, og USA tiltrakk seg også noen av de beste hjernene fra Asia og alle andre verdensdeler. Først som studenter, senere som forskere og grundere. Amerikanske universiteter er stappfulle av flerkulturelle forskere, med ett ben i USA og et annet i det landet som de selv eller foreldrene deres vokste opp i. Institusjoner som igjen har fungert som inkubator for et sterkt, offensivt og svært fremgangsrikt næringsliv.

Ja, de tjente godt og bedre enn landet de kom fra. Men mange kom fordi de fikk utfordringen og kunne bli del av en kultur de ønsket å bygge en fremtid innenfor. Noen flyktet også fra sovjetisk-kontrollerte Øst-Europa, eller undertrykkelse i andre totalitære regimer - slik båtlast på båtlast av immigranter før dem hadde gjort.

Verdiflytktninger trekkes mot norske verdier

Nå snur strømmen, og blikket rettes i stedet mot Norge og andre land som fortsatt kan kalle seg «liberale demokratier». Arbeidskraft de fleste land så gjerne vil rekruttere, men som vurderer Norge ut fra politisk stabilitet og «norske verdier», med fortsatt OK klima som mulig bonus. Og de som ser hit kommer ikke bare fra USA, men også fra Øst-Europa og andre land hvor verdier er under press.

Jeg har selv opplevd pågangen, flere ganger de siste månedene. Henvendelsen kommer gjerne via LinkedIn, fra åpenbart svært dyktige og reflekterte mennesker, som typisk har sittet rundt kjøkkenbordet og stiller seg spørsmålet «Hva slags samfunn vil jeg at barna våre skal vokse opp i». Ingeniører, journalister – og tunge HR-direktører, blant annet.

Forrige uke var det nettopp en HR-direktør, med europeisk bakgrunn og Schengen pass, med hva de fleste vil oppfatte som en svært attraktiv jobb, som tok kontakt. Problemet er bare at jobben er i USA. Det naturlige ville vært at hun søkte til sitt opprinnelige hjemland, men det er også et land hvor ting begynner å bli riktig utrivelig. Derfor ser hun mot Norden og Norge. Det var bokstavelig et verdivalg.

Fra "brain-drain til brain-gain"

De er «Verdiflyktninger», men ikke verdier i form av penger og rikdom, som «økonomiske flyktninger», som har blitt et belastet begrep både i USA, Europa – og Norge.

Norge har et sammenpresset lønnssystem, og klarer ikke å være lønnsledende for den aller mest ettertraktede arbeidskraften. Men det er ikke nødvendigvis høye lønninger som driver mange av dem. De vil tjene greit, men er først og fremst på jakt etter et godt sted å bo, med gode verdier for seg selv og sine barn. Noen har Schengen-pass, og flere har allerede pakket kofferten. Og dersom noen drar, er det fort andre som følger etter.

Norge konkurrerer med Tyskland, Frankrike, Storbritannia, EU og mange, mange andre. Konkurrentene er offensive, og vet at de, som nasjonalstater og fellesskap, står overfor en historisk mulighet til å gå fra brain-drain til brain-gain.

Nå er det USA og Øst-Europa som lekker mest, og som så ofte ellers er det de flinkeste og mest ressurssterke - de med mange muligheter, som drar først. La oss gjøre døren høy og porten vid. Dette er kompetanse Norge og norske virksomheter så sårt trenger. For denne arbeidskraften har en verdi for oss og det norske samfunnet, på samme måte som våre verdier er verdifull for dem.

For øvrig, om noen vil kobles til en åpenbart dyktig HR direktør i USA, med landkompetanse fra Australia og språk/kultukompetanse fra et av de europeiske landene hvor verdier står under press, og erfaring fra Tech og Industri, kan jeg formidle kontakt. Nå i ferd med å lære seg norsk. Og hun lærer fort.

Mannen hennes er for øvrig Tech spesialist. Begge har Schengen-pass. Alle muligheter for tandemrekruttering, med andre ord.