Undersøkelsen er tidligere omtalt på hrnorge.no, i artikkelen «Hvor brutalt egentlig». Og i Fri Fagbevegelse sin artikkel «Vi jobber mer og har mindre innflytelse».
- Arbeidsmengden har økt kraftig, sier tillitsvalgt i NRK Journalistlag Richard Aune til Fri Fagbevegelse. - Viktige beslutninger flyttes opp på høyere nivå og tillitsvalgte involveres senere enn tidligere. Arbeidssituasjonen blir litt hardere for hvert år og mellomledernes mulighet til å ta hensyn til medarbeidernes ve og vel blir gradvis mindre, sier Aune. Han imøtegås imidlertid av direktør Olav Nyhus i NRK som viser til medarbeiderundersøkelser, sykefravær og turnover.
- Her tyder det ikke på at man opplever arbeidsdagen som særlig tøff sier Nyhus, samtidig som han er klar på at mediebransjen fortsatt står overfor store utfordringer.
- Merk at vi i denne undersøkelsen ikke har målt om det rent faktisk har foregått en brutalisering. Vi har målt hvorvidt man opplever en økt brutalisering, sier Even Bolstad i HR Norge i en kommentar. Skal man måle hvorvidt brutalisering faktisk har skjedd, vil nok andre undersøkelser med annen metodikk være bedre. På samme måte som somrene var finere i barndommen, kan det være at vi oppfatter arbeidslivet i tidligere tider som mindre tøft enn hva det faktisk var. Selve retorikken i at man har snakket om brutalisering i mer enn femten år har nok også påvirket opplevelsen. Men opplevelse er viktig. Den påvirker motivasjon og trivsel, engasjement og trygghet. Det er opplevelsen man agerer ut fra, ikke hva som måtte være den «objektive sannheten».
- Alle sammenlignende undersøkelser viser at Norge har et arbeidsliv i verdensklasse, sier Bolstad. Eller som professor emeritus, «hypokonderlege» og psykiater Ingar Willhelmsen ble sitert på i Aftenposten for en tid siden: «Hvis dere mener at Norge har et brutalisert arbeidsliv – hvor skal dere dra for å finne et arbeidsliv som er mindre brutalisert? Nevn gjerne eksempler…»
- Det er produktivitet som bærer velferds- og velstands-Norge på sine skuldre, sier Bolstad. Samfunn, virksomheter og den enkelte medarbeider lever u et skjebnefellesskap. Om vi ikke hele tiden jobber med å øke produktiviteten setter vi arbeidsplasser i fare og gir samfunnet mindre mulighet for å ta vare på oss. Produktivitetsforbedring medfører at vi må jobbe mer, smartere, fortere – eller med nye verktøy. Mange yrker trenger færre ansatte, samtidig som det skapes nye jobber andre steder. Slik omstilling er i seg selv krevende. Den som ikke klarer å forsvare lønnen med produktiviteten sin, kan miste jobben. Konkurranseutsatte virksomheter som ikke gjør det godt nok, går overende. Det er beintøft. På mange måter er det baksiden av medaljen med høyt velstandsnivå og stadig teknologiske forbedringer. Samtidig er ikke dette noe nytt. Det er slik vi har fornyet samfunnet gjennom alle tider, helt fra tekstilindustrien langs Akerselva gikk overende og frem til i dag. Forskjellen er at det går så mye fortere nå. På den annen side har vi aldri hatt et bedre sosialt sikkerhetsnett enn det vi har i dag. Fleksibilitet balanseres av sikkerhet; det er det danskene kaller «Flexicurity».
Lederne har ansvar for å nå resultater og samtidig ta vare på folkene sine.
- Lederrollen blir bare enda viktigere i tider med høyt endringstrykk, Rune Bjerke er et eksempel på en toppleder jeg mener gjør en meget god jobb i sin kommunikasjon. - Han er brutalt ærlig om hva han tror venter. På den måten dytter han på endringene for at DNB faktisk skal utvikle den endringskraften som er nødvendig for å overleve i fremtiden. Han er leder innenfor en bransje som har stått i omstillingstrykk ganske lenge. At de i mindre grad enn andre opplever brutalisering, kan nok blant annet tilskrives nettopp det. Å bli vant til kontinuerlig endring er også en trenings sak. Å være så tydelig som han er – tidlig – er dessuten viktig for å motivere for å bygge kompetanse som gjør deg i stand til å utvikle egen kompetanse for å være relevant og ansettbar også i fremtiden, sier Bolstad
Innenfor offentlig sektor gjør for eksempel vinner av HR Norges Lederpris Marianne Andreassen en strålende jobb i Lånekassen – tydelig og ærlig, også når det er tøffe budskap som formidles.
De som ofte kan slite mest er nye mellomledere. Mellomlederrollen innebærer ansvar for kommunikasjon og informasjon mellom ulike ledd. Mellomlederne er gjerne selektert på at de var de flinkeste fagfolkene mer enn at de var gode på lederskap, som er en kvalitet som øker i viktighet i den nye rollen. I følge professor Dag Ingvar Jacobsen oppgir over 1/3 av mellomledere at de også er førstelinjeledere, prosjektledere eller ledere av stab. Det innebærer at man har flere roller, krysspress og ofte lite handlingsrom. Vi må bli enda flinkere til å plukke, utvikle og bemyndige mellomlederne i tiden vi står foran. En viktig del av lederoppgaven er omsorgsledelse. Det å ta vare på dem som har det tøft, bygge dem og hjelpe dem videre. Også om det skulle være utenfor den bedriften de jobber i. Mange virksomheter og ledere er utrolig gode på nettopp denne biten – andre er ganske dårlige. Men jevnt over tror jeg vi er bedre stilt i Norge enn de fleste andre steder, avslutter Bolstad.
Søk
Min side
