De nye trygge fremtidsjobbene

- Vi ser blant annet at alt som har å gjøre med helse og omsorg kommer til å etterspørre arbeidskraft. Det gjelder alt fra leger og dem som jobber med helseteknologi til praktisk omsorg i hjemmet og til dem som legger til rette for mellommenneskelig kontakt.

- Jeg tror at vi i fremtiden kommer til å se stadig flere som har en «både-og» utdanning som kan koble fagfelt og tenke på tvers av faglige siloer. Gjerne i form av å ha høy utdanning på ett fagfelt men med kombinasjoner som ikke intuitivt hører sammen. Tilsvarende kommer vi til å se stadig mer av at folk beveger seg på tvers, bryter ut av faglige siloer og skaffer seg praksis fra mer enn ett fagfelt. Det er ikke minst verdifullt når stillinger hele tiden justeres, oppgaver flyttes og redefineres. I sum er det en større endringsfaktor enn at jobber plutselig blir borte, sier Bolstad.

– Vi har allerede vært gjennom enorme endringer som samfunnet har taklet bra. Hvorfor skulle vi ikke klare endringer fremover også? Robert Salomon, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), Oslo Met, ber oss tenke 20 år tilbake i tid. – Det har skjedd en teknologisk revolusjon i norsk arbeidsliv. For 20 år siden var mobiltelefoner og internett lite i bruk, og robotiseringen var lav. Virksomhetene har på disse årene hatt en stor omstillingsevne. Hovedinntrykket er at relativt få er skjøvet ut av arbeidslivet bare på grunn av de teknologiske endringene vi allerede har opplevd. – I dag har norske yrkesaktive mer utdanning enn noen gang før, og vi er opptatt av å lære hele livet. Det skulle vel tilsi at vi fortsatt har evnen til å omstille oss, sier Salomon til Dagbladet.

- Uansett hvilket fagfelt man fordyper seg i kommer det å samarbeide til å bli stadig viktigere. Det innebærer også å samarbeide med andre personer som kanskje er mindre gode på samarbeid enn du selv er. At behovet for IT-arkitekter er blitt så stort, er kanskje et symptom på utfordringene og eksempel på hvilken retning vi går. Programmerere går i dybden – arkitektene sørger for helheten, sier Bolstad. - Vi sier ofte at halveringskompetansen på kompetanse er under fem år. Det vil si at det du lærte på kurs eller i utdanning for fem år siden mister verdi stadig fortere. Å lære, og å trives med det, ligger i bunn uansett alder. Er du 50 år så har du forhåpentligvis 15-20 år igjen i arbeidslivet. Det kommer til å skje mye i løpet av de årene. Da må du fortsette å være nysgjerrig, søke ny kompetanse, være på tilbudssiden og ta utfordringene som kommer. Solnedgangen kommer raskere for de som aktivt rir inn i den.

- I sum betyr det også at det å stå ved starten av et utdanningsløp og tenke at «Ja, jeg skal pensjoneres som vindkraftingeniør» ikke har så mye for seg. Å utdanne seg i retning av å bli vindkraftingeniør er antakelig et sjakktrekk. Men i løpet av yrkeskarrieren kommer det til å åpne seg mange nye muligheter. Da gjelder det å ha basiskompetansen på plass og hele tiden være nysgjerrig på hva som ligger rundt neste sving. På samme måte som oljeingeniørene kan brukes til vindkraft kommer fremtidens vindkraftingeniører til å ha store muligheter til å gå videre i stadig nye spor.

Og midt oppe i alt som går på akademisk utdanning: Ikke glem det yrkesfaglige og det som går på behovene som kommer på det mellommenneskelige. Vi blir stadig færre i yrkesaktiv alder, sett opp mot befolkningen totalt sett. Det gjør ikke bare at mange skal erstattes i årene som kommer, men også at det kommer til å bli stadig nye og større etterspørsel etter mange tjenester. Det er ikke slik at vi kommer til å «slippe opp for behov». Jeg tror derfor lite på dem som sier at utviklingen i seg selv vil gjøre at mange må forvente å gå arbeidsledig har mye for seg, av slutter Bolstad.

Les mer:Praktiske råd til ledere for å møte fremtidens behov for kompetanse

Hele saken var på trykk i Dagbladet 8. januar 2020.