EU innfører den mye omtalte AI Act

EU har nylig vedtatt sitt første omfattende regelverk for AI-systemer, kjent som AI Act. Regelverket har som mål å fremme utviklingen og bruken av trygge og pålitelige AI-systemer, samtidig som det sikrer grunnleggende rettigheter og friheter for borgerne.

Advokat Helene Larsen Brustad i Helmr advokatfirma, forklarer:

- ­AI Act har en risikobasert tilnærming, som innebærer at jo høyere risiko et AI-system vurderes å utgjøre for samfunnet, desto strengere regler vil gjelde.

Dette er vedtatt av EU

Den nye AI-loven ble vedtatt på et møte i EUs ministerråd tirsdag 21. mai. Belgias statssekretær for digitalisering, Mathieu Michel, uttalte at dette er en stor milepæl for EU.

- Denne loven, den første i verden i sitt slag, håndterer en global teknisk utfordring som også skaper muligheter for våre samfunn og økonomier, sa Michel i en uttalelse.

Alle EUs 27 medlemsland ga tommel opp, selv om forhandlingene var harde, spesielt rundt temaer som ansiktsgjenkjenning.

HR Norge har nylig deltatt på et møte i verdensorganisasjonen WFPMA, hvor representanter fra alle kontinenter var til stede. På dette møtet ble det også diskutert hvordan EUs nye regelverk påvirker globale standarder. EUs vedtak om AI Act blir lagt merke til over hele verden, og selv om det direkte påvirker EU og Norge, er det mange som forventer at det vil sette en norm for andre land når de utformer sine egne regelverk. Dette kan også etablere en standard for selskaper som ønsker å selge sine produkter på EUs indre marked.

Neste steg for EU

For å tre i kraft må AI Act signeres og publiseres i EUs offisielle journal, noe som forventes å skje i juni. Regelverket vil tre i kraft 20 dager etter publisering.

- Implementeringen vil skje trinnvis, med regler for systemer som utgjør en uakseptabel risiko som får virkning først, seks måneder etter ikrafttredelse. De fleste regler vil være i full effekt innen to år, sier Larsen Brustad.

AI-generert materiale, inkludert bilder, lyd og tekst, må heretter merkes for å hindre spredning av falske nyheter og desinformasjon.

Norge vil følge etter

Som et EØS-relevant regelverk må Norge vurdere om reguleringen skal bli en del av norsk rett. Norges digitaliseringsminister Karianne Tung har tidligere uttrykt et ønske om å innføre regelverket så raskt som mulig.

- Vi har hatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som har sett på hva som skal til for at vi skal klare å implementere AI-forordningen så fort som mulig i Norge, sa Tung til NTB etter et besøk i Brussel tidligere i år.

AI Act representerer et viktig skritt mot å sikre at AI-systemer brukes på en måte som beskytter samfunnet og individers rettigheter. Det nye regelverket vil kreve at både private og offentlige aktører i Norge tilpasser seg de nye kravene, noe som kan innebære betydelige endringer i hvordan AI-systemer utvikles og implementeres.

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon rundt den nye AI-loven? Ta kontakt med oss!

For mer informasjon om EUs tilnærming til kunstig intelligens, kan du lese mer på EUs side om AI Act.