Så hjertelig velkommen, 2021!

Først var det noe som skjedde langt borte; i Kina. Så kom det brått nærmere. Vi ble advart av skrekkbilder fra Italia og Spania. Flylaster med skiturister fra Østerrike snudde ting på hodet også her hjemme. 12. mars stengte Norge ned. Vi kunne se mennesker med PC-skjermer og kontorstoler på T-bane og buss. Mange etablerte hjemmekontor. Andre stod i front – i helse, varehandel og transport. Lærere etablerte fjernundervisning og byråkrater produserte vedtak i en forrykende hastighet. Vi snudde oss rundt på en femøring, jobbet smittevern, mobiliserte en enorm dugnadsånd og bestod første fase med glans.

Så kom fokus på ledelse, psykisk helse og alt det relasjonelle vi mister når vi er sammen. Men vi bet tennene sammen og jobbet videre som bare det. Vi viste hverandre tillit og lederne fulgte opp den enkelte på en god måte. Støtteordningene kom på plass mens permitteringene strømte på. Helseledelsen produserte nye helter, barn var på hjemmeskole og alle gjorde som best de kunne. Læringskurvene var enorme, folk tok tak og hei hvor det går.

Sommeren ble i Norge. Så kom høsten. Og med det koronarunde to. Det føltes litt tyngre nå. Virksomhetene begynte å se fremover og forberede seg på ny normal etter korona. Det er lys i tunellen og enhver krise produserer som kjent muligheter. Hva vil den nye normalen bli? Hvorfor skal vi egentlig på kontoret? Hvor mye kan vi kutte reisebudsjettene når vi har lært oss Zoom, Wherby, Teams og hva de nå heter alle plattformene? Kan vi rekruttere folk lengre unna og tenke nytt hva angår organisasjon? Klarer vi tight – loose – tight og hvor mange dager hjemme er egentlig optimalt? Skapes det nye forskjeller mellom folk eller er det bare de gamle som forsterkes? Hvem skal egentlig betale for ekstra tid, pult og det som stilles til disposisjon? Eller er det slik at dette er noe vi egentlig har ønsket hele tiden og hvor belønningen ligger i redusert reisetid, søvn og mer tid med familien?

I året vi har bak oss har vi lært mye og fort. Vi er fortsatt i endringsberedskap og ser konturen av noe i andre enden som kan bli riktig så spennende, nytt og bra. «A crisis is a too good thing to go to waste», sies det. Nå handler mye om å utnytte momentum og bruke muligheten vi har fått oss servert på et fat. Carpe diem, ta muligheten, the iceberg is melting og skap deg selv en god fremtid. Ting er i bevegelse og mulighetsrommet er enormt. Vi kan skape noe som er langt bedre enn det vi forlater. For den enkelte, for virksomheten og for samfunnet vi er en del av. Det er en stor tid for oss som jobber med mennesker og organisasjon.

Men først må vi ta juleferie. Tømme buffer, lade batterier, skape overskudd og nyte tid sammen med våre nærmeste. Det starter med oss selv. Så er det den koronaen da, den hersens koronaen som gjør at heller ikke julen blir som den pleier. Men nå snur solen. Dagene blir lengre, snart kommer varme og vaksine er på vei. Og husk: Livet blir sjelden bedre om vi bekymrer oss om ting vi likevel ikke kan gjøre noe med. Og det går bra til slutt. Hvis vi vasker hendene, holder avstand og ikke går på jobben hvis vi føler oss dårlig, vel og merke. Det sier nemlig Espen Rostrup Nakstad, så da er det nok sant. For hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.

God jul og Godt Nytt år!

Forøvrig:
Jeg gleder meg intenst til 2021. På grunn av mulighetene, men også fordi vi kan legge 2020 bak oss. Det er en opplevelse jeg tror jeg deler med mange andre.

Even Bolstad
Daglig leder HR Norge

PS!
HR Norge har aldri levert så mye til så mange som i år. Aldri har vi hatt større oppmerksomhet og fått så mange positive tilbakemeldinger. Det ble en tøff omstilling og masse læring også for oss. Men vi står han av. På mange måter tror vi «Norges mest attraktive HR arena» kommer styrket ut av det hele. Tusen takk for at du er medlem og bruker organisasjonen som kilde til kunnskap, inspirasjon og nettverk. Takk også til alle dere som har bidratt, hver på deres måte, i løpet av året. Det er sammen vi gjør HR Norge til det vi er. Jeg er stolt av det HR Norge har fått til i løpet av året.

Når vi selv har det tøft, må vi ikke glemme dem som har enda større utfordringer. Kanskje nettopp ikke da. Også i 2020 har HR Norge støttet Barnekreftforeningen. Nå i julen har vi tradisjonen tro gitt en gave til Kirkens Bymisjon som gjør en fantastisk jobb for og med dem som har havnet på utsiden.
Ta vare på hverandre. Økonomisk støtte er viktig. Men omtanke, omsorg, nestekjærlighet og oppmerksomhet danner grunnlaget for det meste av det vi verdsetter og som gjør at vi er de vi er. Det er det julen handler om.