Forventningene til reallønnsvekst må nedjusteres

- Lønnsoppgjøret 2026 påvirker ikke bare lønnsslippen, men også rentenivå og priser. Ingen ønsker en lønns- og prisspiral, med høyere inflasjon og arbeidsledighet rundt neste sving. Dette treffer alltid de svakeste i samfunnet hardest. Viser vi ikke moderasjon er jeg redd de med ansvar for økonomi og ansettelser i virksomheter og kommuner, så vel som sentralbanksjefen, drar i nødbremsen om kort tid, sier Bolstad.

Her er noen hovedpunkter før lønnsoppgjøret starter

• «Rammen» sprakk i 2025
  Årslønnsveksten ble på 4,8 prosent, rapporterer TBU. Tilleggene for enkeltgrupper svinger mellom 4,3 prosent og opp til 5,1. Dette er uansett betydelig over «rammen» som ble kommunisert av LO og NHO, som var på 4,4 prosent.
  
  
  
  Noe av avviket kan tilskrives imidlertid sammensetning av kompetansegrupper hvor noen med lavere lønn er erstattet av spesialister med høyere lønnsnivå, samt skifttillegg og bonus som naturlig svinger fra år til år, avhengig av aktivitetsnivå og resultater.

• Noen grupper fikk mer enn andre – men det jevner seg ut
  I fjor var det industriarbeiderne som kom best ut. Over tid viser imidlertid statistikken at lønnsveksten i stor grad jevner seg ut mellom grupper. Ser man de siste ti årene samlet, er varehandel og finans to av gruppene som har hentet ut mest.

• Tillegg gitt i løpet av fjoråret, reduserer potten i år
  Lønnsoverhenget inn i årets tariffoppgjør er i snitt på 1,5 prosent. Det varierer imidlertid betydelig, mellom grupper.

• Konkurranseevnen sank
  Lønnsevnen er viktig for konkurransekraften mot utlandet. I fjor ble konkurranseevnen noe svekket, det vil si at norske varer i utlandet ble noe dyrere, og at Norge ble dyrere for internasjonal turisme. For dem som importerer fra utlandet, ble tilsvarende importvarer noe billigere.
  
  Dette må imidlertid også sees opp mot sterk forbedring av konkurranseevnen foregående år, som først og fremst hadde å gjøre med at den norske krona sank i verdi. Som også lønnstakerne merket, både i form av importert prisstigning og fordi ferie i utlandet ble dyrere.

• Det ligger an til reallønnsvekst – men hva med kjøpekraften?
  TBU legger til grunn at prisveksten blir 3,0 prosent i 2026. Det vil si at all lønnsvekst over dette, vil bli reallønnsvekst. De fleste prognosemakerne forventer lønnsvekst rundt 4 prosent i snitt. Bak et slik snitt vil det imidlertid være store variasjoner mellom individer, virksomheter og til en viss grad også sektorer.
  
  Reallønnsvekst er imidlertid ikke det samme som kjøpekraft. For kjøpekraft må man også legge inn endringer i rentenivå, offentlige avgifter med mer. Dersom lønnsveksten går opp mer enn forventet, vil det også bidra til rentehevning, som igjen reduserer kjøpekraft og «hva man sitter igjen med lommeboken». For den enkelte vil dette svinge betydelig, avhengig av om man har formue eller lån.
  Det samme er tilfelle for virksomhetene, hvor for eksempel kommuner med store lån vil treffes hardt og dobbelt opp, dersom først lønnstilleggene øker og deretter om låneopptakene blir dyrere.

Vil primært handle om kroner og ører

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, hvor alle avtaler skal gjennomgås og forhandles. Det betyr lang vår, større mulighet for streik og alles kamp mot alle. Men mye tyder på at det kommer til å dreie seg mest om kroner og ører.

Fagbevegelsen varsler betydelig lønnskrav.

- Det er naturlig at den enkelte av oss vil ha mer å rutte med og at fagforeningene ønsker en best mulig lønnsvekst og kjøpekraft for sine medlemmer. Men i den tiden vi nå står i er det viktigere enn noen gang å se det hele bildet. Partene har stor makt, og vet at dersom lønnsveksten blir for høy, så går renten opp, Det vil slå hardt ut, særlig for de lavest lønnede, de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet og dem med høye lån. Høye tillegg i vår, er lite verd om kjøpekraften går ned og jobben ryker.

TBU kommer tilbake med oppdatert anslag for prisveksten 11. mars.

Sentralbanksjefen er tydelig

Dersom det dyttes inn for mye penger inn i lønnsoppgjøret, på toppen av et statsbudsjett som gjorde det samme for økonomien totalt sett, vil sentralbanksjefen bruke renten for å bremse inflasjon og på den måten stoppe en mulig lønns- og prisspiral. I tillegg er det stor usikkerhet til hva som skjer internasjonalt.

- Som sentralbanksjefen sa i sin årstale: «De siste årene har minnet oss på at utsiktene kan skifte brått. Og derfor gir vi ingen løfter om renten.». Stort tydeligere kan det ikke sies, sier Bolstad.

Hvordan Norges Bank vurderer sin rolle, kan du se og lese mer om i sentralbanksjefens årstale (12. feb 2026) Utgangpunktet for rentesettingen fremover er erkjennelsen av at «prisveksten er for høy» opp mot målet på 2,0 prosent prosent og i tillegg har utviklet seg i gal retning siste månedene.

Forhandlingene starter 23. mars, med overlevering av krav fra Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) på arbeidstakersiden, og Norsk Industri. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene.

HR Norge vil følge lønnsoppgjøret fremover. Allerede nå kan du melde deg på