En milliard her og en milliard der

Fakta ødelegger mange gode diskusjoner. Slik er det også innenfor arbeidslivet. For ikke lenge siden kom en slik «diskusjons-killer», levert av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pengefjell Credit Richard Darko

Artikkelen ble første gang publisert i HRmagasinet nr. 4 side 32-33

Dokumentet bak den tørre tittelen «Effekter av arbeidsmarkedstiltak» handler om milliarder, virksomhetenes mulighet til å få fatt i kompetanse, menneskeskjebner og samfunnsutviklingen i årene fremover. Intet mindre.

Kompetansemangelen er global, massiv og økende. Samtidig er det stadig flere som står utenfor arbeidslivet. Det er et problem for virksomhetene, samfunnet og alle som blir berørt.

Tilbakemeldingene fra virksomhetene i HR Norges rapport «Hva holder direktørene våkne om natten?», er at kompetanse er bekymring nummer én. Nettopp derfor bør det være gode vilkår for innsikt som evaluerer hvordan vi skal fange opp de som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

«Vi nøyer oss med en tredel av statsbudsjettet», sa NAV-sjef Hans Christian Holte da han besøkte HR Norge for en tid siden. NAV sitt budsjett er på svimlende 600 milliarder, og av disse går 11 milliarder til midlertidige arbeidsmarkedstiltak. Når vi snakker milliarder, vil fort bare helt marginale forbedringer og det å bruke midlene der de gir høyest avkastning, gi større effekt enn de fleste andre beslutninger som angår arbeidslivet.

Mange HR folk har tallerken full med utfordringer som skal håndteres på arbeidsplassen. I en hektisk hverdag kan interessen for arbeidsmarked og arbeidsmarkedstiltak framstå som litt nerdete.
Men viktigheten av hvilke tiltak som fungerer er likevel så stor betydning for arbeidslivet at dette bør være noe som engasjerer oss:

  • Det meste virker, men noe mye bedre enn annet
    Den samfunnsøkonomiske nytten av arbeidsmarkedstiltak er stor, nesten uansett. Den store nyheten i undersøkelsen, er imidlertid hvor mye mer effektivt det er med midlertidig lønnstilskudd enn noen andre tiltak. Midlertidig lønnstilskudd brukes for å støtte virksomhetene slik at de tør og evner å ta inn eller beholde personer som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet etter langtids sykmelding.
    Siden lønnsomheten ved å bruke midlertidig lønnstilskudd er så massivt positiv, bør det antakelig brukes i større omfang, påpeker økonomene bak utredningen.
    Samtidig er det slik at ikke alt passer for alle. Tiltak må målrettes mot den enkeltes forutsetninger, for å få maksimal effekt. I det ligger også at det å lage gode «pakkeløp» med overganger og individuelle vurderinger, fra ett tiltak til det neste, i noen tilfeller kan være det som skal til for å komme best mulig i mål.
  • Noen av dem på tiltak sliter mer enn andre
    Innvandrergruppene fra land utenfor EU og andre vestlige land har dårligere faglige og kulturelle forutsetninger for å lykkes i det norske arbeidslivet. De sliter med å i det hele tatt komme innenfor, noe som igjen fører til at de mister muligheten å få bevise at de duger. For disse gruppene vil antakelig lønnstilskudd, arbeidstrening og oppfølgning være gode tiltak. Andre grupper som sliter, er de aller yngste og de aller eldste. De yngste som er i ferd med å falle utenfor, vil typisk trenge mer grunnleggende og helhetlig oppfølgning, med en annen type tiltak enn de eldste. For de eldste er lønnstilskudd typisk det verktøyet som skal til for å holde dem i arbeid i enda flere år.
  • Tidlig innsats er nøkkel til suksess
    Desto lengre man står utenfor arbeidslivet, desto lengre vei er det inn i eller tilbake. i arbeidslivet. Rapporten slår tydelig fast at mye av nøkkelen til suksess er det å få satt inn gode tiltak raskest mulig.
  • Effektene slår inn på forskjellig tidspunkt
    Der noen tiltak gir høy effekt på kort sikt, er utdanning et eksempel på det motsatte. Et kompetanseløft bidrar i første fase negativt, fordi det er dyrt og kan «låse deg inne» i utdanningsløp når du i stedet kunne tenkes å få en jobb. Til gjengjeld kan effekten spores mye lengre. Forutsetningen for å lykkes med slike tiltak er at de målrettes mot de som er motivert, men som gjerne har en svak faglig ballast i utgangspunktet og som har en del år igjen i arbeidslivet. Kompetanseløftet gjennom utdanning må selvfølgelig være innrettet mot behovene i arbeidslivet.

Effektene er egentlig mye større og varer mye lengre

Beregningene i undersøkelsen i hovedsak gjort med tre års perspektiv, men har perspektiv ut over det.

Allerede etter få år går arbeidsmarkedstiltakene i pluss, men dersom vi ser på verdien av investeringen inn i evigheten, hadde utslagene vært enda mye større. Å holde seg innenfor i arbeidslivet som ung kan fort handle om resten av livet. I tillegg vet vi at arbeidsledighet og sosioøkonomiske forhold går i arv, skaper utenforskap og alt det fører med seg. Å sette inn effektfulle tiltak er ikke bare et massivt business-case – det handler også om moral og omsorg for medmennesker.

Arbeidsdeltakelsen i Norge er ikke bærekraftig

Sysselsettingsraten må opp og utenforskapet ned – til mindre kostnad for samfunnet. Knapt noen av de landene vi liker å sammenligne oss med scorer dårligere når vi ser på helheten av syssselsettingrate og sykmeldingsstatistkk. Vi har i mindre grad tatt fatt i problemene enn hva andre har måttet gjøre, og før det har vokst seg stort. Dette må vi ta igjen for nå, om «arbeidslinja» ikke skal bli en klisje.

Regjeringen fortjener honnør for at de følger opp Holden-utvalget med å bringe faktabasert kunnskap til bordet. Likeledes er statsråd Brenna forbilledlig tydelig når hun går i krigen for nettopp arbeidslinja.
Derfor er det også betimelig å utfordre regjeringen, fordi de som andre regjeringer før dem, har berøringsangst for å bruke resten av verktøykassen som er tilgjengelig for å få folk i arbeid.

  • Når partene inviteres inn, har de som regel felles interesser som sammenfaller med det som tjener samfunnet totalt sett. Men tidvis er de seg selv nærmest eller styrt av hva som er populært blant medlemmene. Problemet er at man kan ende opp med å holde hverandre som gisler, bundet av status quo, og på den måten hindre nødvendige tiltak som er nødvendige men politisk ubehagelige eller omstridte.
  • Sykefraværsordningen er overmoden for revisjon – det er tilbakemeldingen fra både Holden-utvalget, OECD og tallrike utredninger helt siden Matz Sandman la frem en bunnsolid NOU så langt tilbake som i år 2000. I etterkant fikk vi IA, uten på noen måte å løse de utfordringene eller målene IA satte for seg selv.
  • Et annet eksempel er innleiereglene. Skal vi få med oss de som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet er vi avhengige av at virksomhetene føler seg sikre på å få dekket opp ikke minst dersom usikre kandidater viser seg ustabile. Bemanningsbyråene er gode fordi de gir mennesker som vil og kan mulighet til å få vise seg frem, og på den måten kan de få foten innenfor mer permanent.
  • Rapporten om arbeidsmarkedstiltakene aktualiserer også Holden-utvalgets forslag om ikke bare mer bruk av ikke bare midlertidig, men også varig lønnstilskudd.
  • HR Norge har tidligere foreslått å gi generell adgang til midlertidig ansettelse av personer over en viss alder, også ut over den generelle aldersgrensen, avvikle statlig subsidiering av AFP.

Listen over gode forslag er lang

«Hele folket i arbeid» neste års valgkamptema?
Jeg mener kompetanse og «hele folket i arbeid» fortjener å bli blant de heteste valgkamptemaene neste år. Det øker verdiskaping, reduserer skattebyrden, gir tilgang på arbeidskraft og sikrer velferdssamfunnet på lang sikt.

Regjeringen har varslet en NOU om arbeidsmarkedspolitikken. Den vil nok dekke mye bra, men også hoppe bukk over en av det som kunne vært gjort. Vår oppgave blir å utfordre og holde politikerne til ansvar for det de gjør, og minst like viktig: Hva de ikke gjør.

I tillegg må vi som jobber med mennesker og organisasjon ta ansvar for å gjøre vår del av innsatsen. Uten at virksomhetene aksepterer noe høyere risiko ved ansettelse og er villige til også å ta inn noen som kanskje ikke vurderes helt som de aller beste hele tiden, får vi ikke økosystemet vi er en del av til å virke.

Flere artikler

Tomas Chamorro Premuzic
Ledelse som rammeverk
Sett mennesker først i organisasjonens utvikling
Sett mennesker først i organisasjonens utvikling