Tre av fire virksomheter bruker mer tid på arbeidsrett

Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for å tilpasse organisering, kompetanse og bemanning er stort. Men samtidig som virksomhetene trenger fleksibilitet, opplever mange at arbeidsrettslige spørsmål blir stadig mer krevende å håndtere.

I en ny undersøkelse HR Norge har gjennomført i forbindelse med Arbeidsrettskonferansen 2026, svarer tre av fire virksomheter at arbeidsmengden knyttet til arbeidsrett har økt de siste ett til to årene.

Behovet for juridisk bistand er også omfattende. Hele 81 prosent benytter ekstern juridisk bistand minst én gang i året, mens 65 prosent gjør det flere ganger årlig.

– Arbeidsrett er nødvendigvis et område med tydelige spilleregler. Problemet oppstår når summen av nye krav, regelendringer og rettslige avklaringer gjør at stadig mer kapasitet går til å forstå hvordan virksomheten kan handle, fremfor til nødvendig omstilling og utviklingen av organisasjonen, sier Karoline Scheide, fagansvarlig for arbeidsrett i HR Norge.

Når behovet for omstilling møter et mer krevende regelverk

Undersøkelsen viser at 31 prosent opplever at nye lover, lovendringer og utvikling i rettspraksis i stor eller svært stor grad gjør justeringer og tilpasninger mer krevende. Ytterligere 55 prosent opplever dette i noen grad.

Det betyr at nær 86 prosent opplever at utviklingen i regelverket og rettspraksis gjør tilpasninger mer krevende, i større eller mindre grad.

Samtidig oppgir seks av ti virksomheter at de står i en eller annen form for omstilling. For noen handler det om endringer i deler av organisasjonen, mens andre gjennomfører omfattende eller flere parallelle omstillingsprosesser.

– Det er et viktig paradoks. Virksomhetene trenger større evne til å flytte kompetanse, endre organisering og tilpasse bemanningen raskere. Samtidig opplever de at handlingsrommet blir vanskeligere å navigere i. Godt vern for arbeidstakerne og omstillingsevne og fleksibilitet er ikke nødvendigvis motsetninger, men regelverket må fungere i en virkelighet der endring skjer langt raskere enn tidligere, sier Scheide.

Hun mener at konsekvensene handler om langt mer enn utgiftene til juridisk bistand.

– Den største kostnaden er ikke nødvendigvis fakturaen fra advokaten. Det er tiden ledere og HR bruker på juridiske avklaringer, prosesser og dokumentasjon. Norske virksomheter har lenge bedt om mer fleksibilitet for å møte usikre fremtidsutsikter og morgendagens arbeidsliv. Det er ikke det de møtes med, sier Scheide.

Nye overtidsregler kan gi uventede konsekvenser

Et aktuelt eksempel på hvordan arbeidsrettslige endringer kan påvirke virksomhetenes handlingsrom, er spørsmålet om overtidsbetaling for merarbeid blant deltidsansatte.

Undersøkelsen viser at mange virksomheter forventer både økonomiske og organisatoriske konsekvenser dersom merarbeid for deltidsansatte i større grad skal godtgjøres som overtid.

Over halvparten forventer økte lønnskostnader. Men det er ikke bare økonomien som bekymrer. Mange tror også at endringene vil påvirke hvordan arbeidet organiseres, og hvilke muligheter deltidsansatte får til å ta ekstravakter.

Dette forventer virksomhetene ved en slik endring:

• Over 50 prosent forventer økte lønnskostnader
• 44 prosent forventer mindre bruk av deltidsansatte til ekstravakter og merarbeid
• 36 prosent forventer redusert fleksibilitet i bemanningen
• 27 prosent tror bemannings- og turnusplanleggingen vil bli mer krevende
• 13 prosent forventer økt bruk av andre bemanningsløsninger, som vikarer eller innleie.

Samtidig forventer bare 11 prosent at endringen vil føre til flere ansatte i større stillingsprosenter eller heltidsstillinger. 22 prosent tror ikke endringen vil få vesentlige konsekvenser.

Tallene viser dermed at virksomhetenes forventninger til konsekvensene er svært forskjellige, og at mange ser for seg andre virkninger enn flere heltidsstillinger.

– Dette illustrerer hvor vanskelig det er å regulere seg frem til bestemte organisatoriske resultater. Når kostnaden eller begrensningene ved én måte å bemanne på øker, vil virksomhetene også vurdere andre løsninger. Derfor bør man være opptatt av den faktiske virkningen av regelendringer, sier Scheide.

Etterlyser større handlingsrom

Scheide mener diskusjonen om arbeidsrett i større grad må ta utgangspunkt i hvordan virksomhetene faktisk organiserer arbeidet, og hvilke utfordringer de står overfor.

Behovet for trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne må balanseres mot virksomhetenes mulighet til å tilpasse seg nye krav, endret kompetansebehov og økonomiske rammebetingelser.

– Norsk arbeidsliv skal fortsatt ha høy trygghet og forutsigbarhet. Men trygghet skapes ikke nødvendigvis av stadig flere detaljerte regler. Vi trenger et regelverk som både ivaretar arbeidstakerne og gir virksomhetene et reelt handlingsrom til å løse sine behov og få bedriften til å være lønnsom, sier Scheide.