Mer timetelling og mindre frihet?

– Høyesteretts dom om særlig uavhengig stilling er en viktig seier for dem som opplever at denne type stillinger utnyttes, men trolig vil den også føre til redusert fleksibilitet for mange arbeidstakere som i dag nyter godt av dette, mener daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.  

For arbeidstakervernet kan dommen være god. Enkelte arbeidsgivere har strukket begrepet «særlig uavhengig» langt, og i praksis forventet betydelig ekstraarbeid uten kompensasjon. At Høyesterett setter tydeligere grenser, er både riktig og nødvendig i noen tilfeller. Men dommen har også en annen side. 

– Med endring i bruken av fri og uavhengig stilling blir det antakelig mer timetelling. Og med mer registrering av arbeidstid følger gjerne et ønske om mer kontroll. Kanskje også tydeligere forventninger om fysisk tilstedeværelse og mindre hjemmekontor. Ikke minst dersom arbeidsgivere begynner å oppleve økende overtidsregistrering fra hjemmekontoret, eller fra hytta, sier Bolstad.  

Må kunne styre arbeidstid og omfang 

–  Mange arbeidstakere har, særlig etter pandemien, fått smaken på friheten som følger med selvstendige og fleksible arbeidsformer. Muligheten til å styre egen arbeidsdag, jobbe når og hvor det passer, og bli vurdert på resultater snarere enn timer, er et gode mange setter høyt. Dette til tross for at de kanskje har kjernetid og faste møtepunkter på jobb, sier Bolstad.  

Det er samtidig viktig å skille mellom reell frihet og en situasjon hvor man står fritt til å velge når man skal utføre en arbeidsmengde man ikke selv har kontroll over. Det er nettopp dette skillet Høyesterett tydeliggjør. 

Høyesterettdommen slår fast at det ikke er nok å ha fleksibel arbeidshverdag, stort ansvar eller stor frihet i hvordan oppgavene utføres. Høyesterett mener det sentrale er hvorvidt den enkelte arbeidstakeren har reell kontroll over egen arbeidstid, inkludert hvorvidt arbeidstakeren har frihet til å bestemme når arbeidet skal utføres og omfanget av arbeidstiden. 

Utfordring for HR og ledere  

Mange virksomheter må nå vurdere om ansatte som er definert som særlig uavhengige, faktisk oppfyller lovens krav. 

Virksomhetene bør også se på hvordan arbeidet organiseres, hvordan arbeidsmengden styres, og hvilke forventninger som stilles til tilgjengelighet. 

–  Hvis resultatet av dommen først og fremst blir mer kontroll, flere skjemaer og strengere krav til fysisk tilstedeværelse, risikerer vi å miste noe verdifullt. Vipps blir mange av oss som logger inn på mail og tar unna litt etter at klokken har slått 21:00 lovbrytere. Vi som bare kompenserte litt for at vi dro litt tidlig for å hente i barnehagen og ditto ønsker å starte morgendagen litt senere. Det er neppe noe vi egentlig synes er en fremtidsrettet utvikling, sier Bolstad.  

Utfordring for Stortinget og de politiske partiene 

Høyesterett har nå gitt noen rammer og føringer til hvordan gjeldende rett er å forstå, selv om dommen i seg selv etterlater mange spørsmål om hvor grensen går. Det kan også bety at arbeidsgivere bør tilpasse terrenget til kartet.  

– Videre må Stortinget og de politiske partiene jobbe videre med hvordan de ønsker at norsk arbeidsliv skal se ut. Det er de som kan endre gjeldende lover. I dette må vi huske på at Arbeidsmiljøloven er en vernelov og ikke en betalingslov, påpeker Bolstad.  

Han mener politikerne har et handlingsrom og et ansvar for å følge opp.  

– Kanskje ligger løsningen i på nytt å se på om det finnes en kategori mellom særskilt uavhengig og alle andre. Ikke minst er dette viktig for å verne om privilegiene og fleksibiliteten som mange av oss setter pris på. Jeg tror også at det helt generelt å åpne for gjennomsnittsberegning som et utgangspunkt i et ansettelsesforhold, og utvikle regler på bakgrunn av det, kan løse en del problemer både knyttet til denne saken og samtidig gi løsning for problematikken med overtid på deltid, sier Bolstad.  

Mandag inviterer HR Norge til webinar om dommen med advokatene fra vår samarbeidspartner advokatfirmaet Helmr, hvor vi gjennomgår dommen og diskuterer konsekvensen av den.