Gradert sykemelding krever at arbeidet kan tilpasses

Regjeringen har satt som mål å redusere sykefraværet i Norge, og ønsker å legge bedre til rette for at folk kan være delvis sykmeldt og jobbe med den helsen de har. Fastleger og andre som sykmelder, skal derfor dokumentere at de har vurdert arbeidsevnen i de tilfellene der gradert sykmelding ikke benyttes.

Som følge av regjeringens initiativ kan virksomhetene måtte håndtere flere medarbeidere som jobber gradert. Det stiller også krav til hvordan arbeidet organiseres og tilrettelegges.

En god løsning i prinsippet

Gradert sykmelding er attraktivt, ikke bare fordi det kan bidra til å redusere det samlede sykefraværet, men også fordi det kan være positivt for den enkelte.

Restarbeidsevnen tas i bruk, veien tilbake til full jobb kan bli kortere, og for mange gir arbeid struktur, tilhørighet og mestring. Den som er sykmeldt beholder kontakten med arbeidsplassen, samtidig som gradert arbeid kan bidra til å forebygge langvarig sykefravær og i siste instans varig utenforskap.

Men hva kreves egentlig av virksomhetene for at gradert sykmelding skal fungere etter hensikten og bidra til redusert sykefravær?

En sykmeldingsgrad sier ikke hvordan arbeidet skal se ut

At en medarbeider er 50 prosent sykmeldt, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende kan gjøre halvparten av de vanlige oppgavene sine. To personer med samme sykmeldingsgrad kan ha helt ulike behov.

For én kan løsningen være kortere arbeidsdager. For en annen kan det være færre oppgaver, lavere tempo, andre arbeidstider eller midlertidig fritak fra bestemte belastninger.

God tilrettelegging krever derfor dialog om hva medarbeideren faktisk kan gjøre, hvilke oppgaver eller belastninger som bør unngås, hvor mye arbeid som er realistisk og hvilken annen tilrettelegging som kan være nødvendig.

Muligheten for tilrettelegging styres av arbeidets art 

Gradert sykmelding lykkes ikke bare gjennom en god oppfølgingssamtale og tilrettelegging for den enkelte. Virksomheten må også ha en reell mulighet til å tilpasse arbeidet.

Kan oppgaver deles opp eller omfordeles? Finnes det alternative oppgaver? Er det mulig å være fleksibel på arbeidstid eller arbeidssted, eller å justere tempo og leveransekrav?

Mange virksomheter som sliter med høyt sykefravær, og som kanskje særlig hadde hatt nytte av at medarbeidere kan jobbe med den arbeidsevnen de har, opplever samtidig at handlingsrommet for tilrettelegging er begrenset. Arbeidets art kan kreve fysisk tilstedeværelse, tempo og krav kan være vanskelige å justere, og bemanningen kan allerede være presset.

I tillegg kommer dilemmaet ved at tilrettelegging for én medarbeider kan påvirke arbeidsdagen til andre. God tilrettelegging må derfor ivareta både individet, arbeidsfellesskapet og virksomhetens drift.

Tre prinsipper for god tilrettelegging

Skal gradert sykmelding fungere etter hensikten, må virksomheten anerkjenne at redusert arbeidsevne også innebærer behov for tilrettelegging. Tre prinsipper kan være et godt utgangspunkt:

1. Ta utgangspunkt i arbeidsevnen
   En gradert sykmelding forteller hvor mye arbeidsevnen er redusert i prosent, men ikke hva eller hvordan den enkelte kan jobbe.
   
   Tilretteleggingen må derfor bygge på dialog om hvilke oppgaver medarbeideren kan utføre, hvilke belastninger som bør unngås, og hva som skal til for at arbeidet blir realistisk. En prosentandel må oversettes til en faktisk arbeidsplan.
    
2. Forbered rammene før behovet oppstår
   Alle virksomheter vil på et eller annet tidspunkt ha medarbeidere som blir sykmeldt. Med regjeringens varslede tiltak kan flere av sykmeldingene fremover bli graderte.
   
   God tilrettelegging bør derfor ikke måtte improviseres av nærmeste leder hver gang behovet oppstår. Det er verken mulig eller ønskelig å ha den konkrete løsningen klar på forhånd, men virksomheten kan sørge for at ledere vet hvem som har ansvar, hvor støtte kan hentes og hvilket handlingsrom som finnes for å endre oppgaver, arbeidstid og forventninger. Den konkrete løsningen må utvikles i dialog med medarbeideren og tilpasses arbeidsevnen, arbeidsoppgavene og situasjonen i avdelingen eller teamet.
    
3. Løsningen må være bærekraftig for hele arbeidsfellesskapet
   Tilretteleggingen må fungere for medarbeideren, men også for kollegene og driften.
   
   Virksomheten bør vurdere hvem som overtar oppgavene som faller bort, om andre får en urimelig merbelastning, og om løsningen faktisk støtter tilbakeføring til arbeid. Tiltakene må følges opp og justeres dersom de ikke fungerer.

Gradert sykmelding krever mer enn en prosentandel

Skal mer bruk av gradert sykmelding bidra til lavere sykefravær og gjøre det mulig for flere å stå i arbeid, må oppmerksomheten rettes mot mer enn sykmeldingsgraden. Det avgjørende er om arbeidsevnen kan omsettes til oppgaver og rammer som faktisk fungerer – for medarbeideren, arbeidsfellesskapet og virksomheten.

Gradert sykmelding handler derfor ikke bare om hvor mye en medarbeider skal jobbe, men om hvordan arbeidet kan organiseres slik at det er mulig å være i jobb med den arbeidsevnen man har.

Kilder:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-grep-for-redusert-sykefravar/id3159205/