Tore-Wiggo Sørensen har en lang og spennende yrkeskarrière bak seg, hvor han hele tiden har vært ualminnelig flink til å hente faglige impulser. På syttitallet var han i Elkem – en spennende industrivirksomhet i en spennende brytningstid. Dette gjorde blant annet at han fikk anledning til å være tett på George Kenning. Kenning brukte mye tid i Norge på 50-, 60-, og 70-tallet og hadde stor innflytelse på tenkningen om ledelse i mange store norske virksomheter, i Norge er han kanskje mest kjent for «Aker skolen».
På tidlig åttitall var Sørensen avdelingssjef i Norske Shell under personaldirektør Ragnar Østrem, før han satte kursen mot finansnæringen.
I nesten 20 år var Sørensen HR-direktør i DnC, senere DNB, eller «Banken» han oftest omtaler den som. Det var - mildt sagt - utfordrende. Ikke minst krevde bankkrisen på slutten av åttitallet ekstraordinære tiltak og godt lederskap. Krisen gjorde at fokus og oppgaver plutselig skiftet fra offensiv utvikling og rekruttering til nedbemanning og krevende omstillingsprosesser. I nettopp slike situasjoner kreves det helhetsperspektiv og det å kunne kombinere det langsiktige med det kortsiktige. Prisvinneren og avdelingen han ledet klarte den testen på en meget god måte. De kombinerte det forretningsmessige med det menneskelige, og klarte hele tiden å se enkeltmenneskene bak de røde tallene.
Sørensen var en aktiv pådriver og bidragsyter for å innfusjonere Bankakademiet i BI- systemet, noe som var viktig for å utvide kompetansegrunnlaget for en hel næring og dem som jobbet der når endringene krevde det. Han spilte også en viktig arbeidsgiverrolle gjennom mange år i regi av Bankenes Arbeidsgiverforening, nå en del av Finansnæringens Hovedorganisasjon.
HR handler i stor grad om ledelse og dermed også ledere. Sørensen har gjennom hele sin karrière vært levende opptatt av å bygge bro mellom HR faget, overordnet virksomhetsledelse, linjeledere, og andre funksjonsområder og nøkkelpersoner HR-avdelingen er avhengig av for å levere gode resultater.
Han har alltid vært svært godt faglig oppdatert og er ualminnelig flink til å se hvordan nye temaer og «HR-moter» passer inn i langsiktige faglige utviklingslinjer. Han er selv bidragsyter til flere fagbøker. I tillegg er han «streetsmart» og evner å se ut over teori og hele tiden få til praktiske løsninger.
Betegnelsen «reflektert praktiker» som vi kjenner fra organisasjonslitteraturen passer godt veldig godt på ham, og er «aggressivt hjelpsom» også når han deler kunnskap og erfaringer
Prisvinneren bygger bro mellom fortid og fremtid og ser slike sammenhenger bedre enn de fleste. Som ungdom ble han en av Norges aller første vinnere av Kvitt eller Dobbelt på NRK – i den andre enden er han kanskje den viktigste informanten og bidragsyteren når det nå tas doktorgrad på historien om norsk HR.
Sist men ikke minst er Sørensen antakelig den enkeltpersonen som har størst ære for at vi i det hele tatt har HR Norge i dag. Han var selv ansatt i forløperen NIPA på 70-tallet, og da NIPA hadde behov for å fusjonere tretti år senere, utøvde han mild og tydelig eiermakt fra sin rolle i DnB. Da samme bank vurderte om nystiftede HR Norge representerte en for stor forretningsmessig risiko, brukte han raust av sin kredibilitet innad i banken og gikk god for at den nye organisasjonen var liv laga. Da han gikk av i DnB som sekstiåring, ble han overtalt til å fortsette i deltidsstilling som rådgiver i HR Norge, hvor han fortsatt er aktiv bidragsyter på enkelte temaer.
Tore-Wiggo Sørensen er grunnleggende leken, kreativ, lyttende og kunnskapshungrig. Han har et stort hjerte for menneskene han jobber sammen med og for HR-faget. Mange er de som har hatt prisvinneren som uformell mentor og sparringspartner. Med solid faglig innsikt, stillferdig klokskap og genuin interesse for dem han har med å gjøre har han bidratt til å løfte flere generasjoner av HR-medarbeidere i Norge.
Søk
Min side
