Helsefarlig livsglede

En av fem yrkesaktive føler seg stresset hele tiden, viser ny undersøkelse. En av fire ønsker mer balanse i livet. Mye tyder på at vi lever med krysspress jobb-familie-oss selv, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge til Dagbladet. Vi lever i et tokarrieresamfunn og forventes å prestere på alle fronter – samtidig. For mange bli det rett og slett for krevende. Særlig hvis vi ikke tar vare på helsen vår.

Dagbladet helse toppbanner ny2

Oppslaget er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av Kantar TNS på vegne av Hintsa. Den er tolket i samarbeid med HR Norge og viser at nordmenn generelt har et godt liv. I tillegg jobber vi ganske lite, mindre enn de fleste andre land og mindre enn tidligere tider. Likevel klarer vi ikke å ta vare på oss selv på den måten vi ønsker, viser undersøkelsen.


Nøkkelen til et godt og lykkelig liv er å se det i en helhet. Hvem er jeg, hva vil jeg med livet mitt og så ta steg for å bygge det livet man ønsker ved hjelp av god energi gjennom riktig kosthold, trening, restitusjon i form av avslapping og søvn samt fysisk og psykisk helse sier Hallstein Mørk som er Hintsa’s representant i Norge.

På spørsmål om hvor ofte man føler seg stresset eller oppkavet, svarer 32% «aldri» men 21% svarer «ofte» eller «alltid». Men stress handler altså ikke bare om jobb. Og det er ikke entydig negativt, sier Bolstad. – Det er det gode stresset som gjør at vi blir motivert, mobiliserer ekstra krefter og får den gode følelsen av å ha prestert, sier han til avisen. Problemet er når vi ikke mestrer eller stresset ikke gir seg. I tillegg springer mye stress ut av privatlivet. Konflikter, samlivsbrudd, sykdom blant nærmeste og bekymring for barn er velkjente kilder for negativt stress, påpeker han.

Berit Bakke ved STAMI/Noa og Robert Salomon ved AFI, er også tydelige på faren for negativ «spill-over» mellom arbeid og privatliv. – Mange blir stående i skvis fordi de opplever økende krav på jobb særlig i småbarnsfasen eller i perioden man har omsorgsansvar for syke foreldre, sier Bakke til Dagbladet.
- Fritidssfæren er helt annerledes nå enn tidligere, sier Salomon. Voksne stiller opp og mye mer direkte involvert i barnas liv, påpeker han. I tillegg er det noen som synes jobben er så spennende at de står på nærmest døgnet rundt, til de klapper sammen. De havner i Honningfella. Det viser at veien fra motivasjon og flyt til utladethet og mulig utbrenthet kan være vanskelig å stoppe for mange, sier han til avisen.

Ledere er blant gruppene som er særlig utsatt for å havne i honningfellen. Berit Bjerknes, nå selvstendig konsulent, er en av dem som har tatt oppgjør med livsstilen hun hadde fått etter 30 år som leder. – Jeg tok en god kikk i bakspeilet og lurte på hva jeg egentlig drev med, sier hun til Dagbladet. Jeg var verken utbrent eller lei, men fikk behov for å gjøre noe annet og i større grad dyrke livet utenfor jobb. Det er deilig å ha tid til å prate med folk jeg møter, sier hun. Jeg kan til og med tillate meg å gå en lang tur i lunsjen, i dagslyset jeg ikke har sett på noen år.

Noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

  • 90% sier de har et rimelig godt liv eller bedre. 77% har et aktivt positivt forhold til jobben sin. Inkluderer vi de nøytrale, er tallet hele 93%.
  • Tre av fire av oss svarer aktivt ja til at de har et meningsfullt liv med en hensikt. Legger man til de nøytrale, er tallet 94%.
  • 72% sier de har en relativt god helse eller bedre.
  • 21% er stresset «hele tiden». Samtidig er det 32% som «aldri» er stresset. 27% ønsker å redusere stress generelt sett og hver fjerde av oss ønsker bedre balanse i livet.
  • Vi går på piller. En av fire bruker ukentlig reseptbelagte medisiner.
  • Åtte av ti holder seg unna tobakk.
  • 48% av de som setter seg mål om egen helse, er først og fremst opptatt av å opprettholde dagens nivå. 27% ønsker å forbedre helsen på generell basis, mens 16% ønsker å jobbe mer forebyggende for å unngå å bli syk.
  • Gjennomsnittsnordmannen sitter åtte timer eller mer.
  • 62% av oss liker å være fysisk aktive og trene. Men hele 35% opplever at treningsnivået ikke ligger på akseptabelt nivå. Hele 23% er direkte inaktive eller tett på. Samtidig føler 18% seg utrygge på egne ferdigheter.
  • Hele 36% av oss vil ned i vekt.
  • Nordmenn trener først og fremst kondisjon. Til tross for at muskel og skjelettplager er våre nye folkesykdommer trener vi relativt sett mye mindre styrketrening. Og dette til tross for at 34% av oss ønsker å forbedre muskelstyrken.
  • 94% av oss er enten nøytrale eller fornøyd med eget kosthold. 71% er direkte positive.
  • 73% opplever selv de spiser for lite frukt og grønt, mens 71% sier de drikker for lite vann.
  • En av fire har et søvn- eller restitusjonsproblem – de opplever ikke at de får nok søvn og hvile hver dag. En av fem sover under seks timer i snitt, mens de fleste (59%) sover mindre enn syv timer. 31% er opptatt av å øke søvnkvaliteten mens 22% ønsker å sove mer.

-----------------------

Tre grep for å redusere stress (Kilde: HR Norge, gjengitt i Dagbladet)

  1. Skru ned forventningene til deg selv og andre. «Flink pike»-syndromet kan knekke de fleste, uansett kjønn. I Danmark hører mand ofte «husk at sige pyt». Det betyr faktisk å si «pytt» og gi blaffen i det som ikke er så viktig. Å prioritere handler fortsatt om å sette noe foran noe annet. Og det som kommer bakerst må man bare la seile.

  2. Pass på deg selv. De fleste ar fått med seg at det er klokt å investere i trening og kosthold for å få mer å gå på. Men det svikter ofte på søvn. Når vi salderer med søvn blir det også mindre overskudd til å trene. Og når vi er lave på energi dytter vi oftere i oss det første og beste kjøkkenet har å by på. Verken jobb eller privatliv er noen a la carte meny hvor man bare kan plukke godbitene. Men det handler om å gi mest mulig forkjørsrett til det som faktisk gir deg energi, minimere det som tapper og snu spiralen slik at du får overskudd til å prioritere det som er viktig og verdifullt.

  3. Spar tid. De fleste av oss kan frigjøre tid ved å kutte i tidstyver, uansett hvor spennende Facebook og Stjernekamp måtte være. Mange kjøper seg også fleksibilitet og kapasitet ved for eksempel å handle mer på nett. Det gir mer kvalitet til tiden. Det er bedre å handle melk og brød etter at barna har lagt seg fremfor å måtte dra dem med, trøtte og grinete, på butikken etter å ha hentet i barnehagen.