Søk
Min side
Heller fleksitid enn mer lønn
Lønnsforskjellene i Norge er små; mindre enn i de aller fleste andre land, sier leder i HR Norge Even Bolstad i en kommentar. til Dagbladet. Det gjelder ikke bare forskjeller mellom ledere og ansatte forøvrig, men også mellom tilsvarende stillinger på tvers av virksomheter og mellom enkeltpersoner som har omtrent samme jobb og erfaringsbakgrunn innen den enkelte virksomhet. Dermed er det ikke så mye å hente på å ta den ene jobben fremfor den andre i Norge som det er i mange andre land. Når de fleste av oss i tillegg har det stort sett bra i livet generelt sett, kan stadig flere av oss unne oss den luksusen det er å se mer på jobbinnhold og kvaliteter ved arbeidsplassen enn det å jage etter pengene. Samtidig er det nok naivt å tro at penger ikke er viktig. En grei lønn og økonomiske vilkår for øvrig skal ofte ligge i bunn hvis man skal bytte fra en jobb til en annen, mange forventer også å gå litt opp i lønn. Men det er altså ikke slik at vi nødvendigvis går til den som tilbyr mest.
- Både godt arbeidsmiljø, fleksibilitet og det å bli sett og verdsatt er viktig for at norske arbeidstakere skal ha det bra på jobb, konstaterer Robert Salomon, seniorforsker ved Arbeidsforsknningsinstituttet, og legger til at uansett hvordan man snur og vender på det er lønnsnivået ganske høyt i Norge.
Faktisk er det slik innenfor noen områder at noen av de som må tilby aller mest er nødt til det, utdyper Bolstad ovenfor hrnorge.no. Rett og slett fordi de har en arbeidssituasjon som er særlig belastende, ikke kan tilby utviklingsmuligheter, mindre sikre jobber eller annet som er viktig for mange arbeidstakere. Det finnes også spennende undersøkelser som viser at de som kan tilby meningsfylte jobber i meningsfylte virksomheter, la oss si i ideelle organisasjoner, kan ha et gjennomgående betydelig lavere lønnsnivå enn hva man må tilby i f.eks. tobakksbransjen, som mange opplever som moralsk belastet. Ikke nok med det; de som søker seg til virksomheter som har et moralsk forsprang i arbeidsmarkedet er gjennomgående mer indre motivert, som ofte trekkes frem som indikator på høyere dedikasjon, lojalitet og produktivitet - den typen mennesker mange virksomheter ønsker som kolleger og arbeidstakere.
Virksomhetene bruker lønn for å rekruttere, motivere og beholde de arbeidstakerne de har bruk for på kort og lang sikt. Samtidig er det slik at det som er viktig for å rekruttere ikke nødvendigvis er det som bidrar til å beholde, samtidig som det er forskjell mellom grupper av ansatte. En person på tjuefem, i etableringsfasen og med karriereambisjoner, vil naturlig nok ofte tenke lønn og utviklingsmuligheter. Man trenger god lønn for å få lån og kjøpe bolig, samtidig som spennende arbeidsoppgaver og muligheter for kompetanseutvikling er viktig i forhold til karriereutvikling. Så kommer småbarnsperioden, hvor fleksibilitet kanskje blir noe av det mest avgjørende for å få logistikken til å gå opp. Før man etter hvert havner i senkarriere, med nedbetalt bolig og tid til overs, samtidig som mulighetene til å bytte jobb er mindre. Samtidig er det slik at overgang til innskuddspensjon gjør at lønnen man går ut av arbeidslivet blir mindre viktig enn hva det var tidligere. Det betyr at man i mindre grad behøver å «stå på 110% helt inn mot pensjon» slik man i større grad måtte tidligere. Det gjør at stadig flere kan trappe litt ned på slutten av karrieren både i forhold til rolle, lønn og arbeidstid.
Pensjon er i seg selv et interessant poeng. Når de aller fleste nå er over på innskuddsbaserte ordninger, også i offentlig sektor, blir det tydelig at pensjon i realiteten er tvangssparing for alderdommen eller utsatt lønn om man ønsker å kalle det for det. Samtidig har verdien av de økonomiske pakkene virksomhetene tilbyr blitt mye mer synlige og direkte sammenlignbare. Men fortsatt er det slik at mange sammenligner krone for krone på lønn samtidig som man glatt overser hvor stor forskjell det er mellom pensjonsordninger på tvers av virksomheter. Stadig flere virksomheter har også gode – og dyre - forsikringer knyttet til uførhet og sykdom, tilbud om videreutdanning o.a. . Også dette har en verdi man må ta med i regnestykket på den rene økonomiske pakken virksomhetene tilbyr.
Beate Fahre, pensjonsekspert og advokatfullmektig i IBF Leagal tror ikke pensjon er en vesentlig del av vurderingen når unge arbeidstakere vurderer hvor de skal jobbe. Men hun påpeker til Dagbladet at der er særlig viktig for de i unge i etableringsfasen med høy boliggjeld og andre forpliktelser, å være bevisst på pensjons- og personalforsikringer arbeidsgiver tilbyr. De må tenke igjennom hva som skjer om de dør eller blir uføre.
Arbeidsplassen er viktig for de fleste av oss, sier Bolstad til HR Norge. Ikke bare som kilde til livsopphold, men det er også der vi legger igjen mange timer, bygger sosiale relasjoner, får gode mestringsopplevelser og som tilfører oss opplevelser av mestring og mening. Norge og Danmark konkurrerer ofte om å ha det beste arbeidslivet i verden. Danskene sier så fint at det er viktig å «plystre på vei til jobb». Om enn kanskje i overført betydning er ikke det noen dum indikator på om man er der man bør være eller om tiden er inne for jobbskifte.
Frynsegoder er et begrep som henger i fra den gangen man foret ut goder i stedet for lønn, delvis begrunnet i å unngå beskatning. De siste tiårene har imidlertid skatteregimet blitt så omfattende og finmasket at det er lite fryns igjen. La oss i stedet kalle det for tilleggsgoder. En av de tilleggsgodene som fortsatt er skattemessig gunstig, er kompetanseutvikling generelt og tilleggsutdanning spesielt. I det arbeidslivet vi står foran kommer man til å trenge kontinuerlig påfyll. Kanskje er utviklingsmuligheter og det å få arbeidsoppgaver man kan bryne seg på, ledere som gir rom, støtte og muligheter sammen med jevnlig mulighet for kurs og videreutdanning noe av det man først og fremst bør se etter når man bytter jobb. Og dersom man leverer gode resultater, tar i tak både innenfor eget arbeidsområde og utenfor og på alle måter blir en høyt verdsatt kollega, følger ofte stadig nye utfordringer, karriere og lønn naturlig i kjølvannet av det.
Kilde: Dagbladet 13. august 2018 - «Illustrasjon Dagbladet
Du finner mer om lønn og pensjon her: