Finansavisen: Hvordan digitalisering vil påvirke arbeidslivet

Finansavisen hadde et stort oppslag om digitalisering lørdag 4. mars 2017. Der ble flere kloke hoder tappet for tanker om hvordan digitaliseringen vil påvirke arbeidslivet. Her er svarene HR Norges Even Bolstad ga:

– Vil fremveksten av roboter, kunstig intelligens og algoritmer bidra til å øke eller redusere arbeidsledigheten i Norge på ti års sikt?

– Den såkalte «strukturledigheten» kan øke; den som springer ut av misforholdet mellom kompetansetilbud og behov. Mange jobber faller bort og erstattes av et færre antall, som i tillegg krever annen faglig ballast. Dermed kan vi, selv om vi har mange ledige jobber, likevel oppleve at ledigheten øker. I tillegg til ledighetstallene må vi følge nøye med på utviklingen av pensjonsuttak, uførepensjonering og statistikken over nye jobber for å få et reelt bilde av hva som egentlig skjer. Følg også nøye med på endring av sysselsettingraden og ungdomsledigheten. Begge er i ferd med å utvikle seg negativt. I et lengre perspektiv er det virkelig skummelt om disse indikatorene går gal vei.

– Hva vil bli de viktigste endringene i arbeidsmarkedet de neste ti årene?

– Vi begynner å ta inn over oss hvor tett koblingen er mellom teknologisk skifte, robotisering og kunstig intelligens – sett opp mot jobber som frem til nå er utført av mennesker. Men undersøkelsene våre viser at vi undervurderer hastigheten i og omfanget av endringen. Mange sliter i tillegg med å ta erkjenne at det gjelder også dem selv. Tvehendt kompetanse, det at man behersker flere profesjoner og kan spille på disse samtidig, kommer til å bli mer etterspurt.

Parallelt med digitaliseringen tror jeg at vi kommer til å se en gradvis utvikling mot at organisasjoner i stadig større grad åpner seg opp for å hente inn ekstern kompetanse for en kortere tid. Ikke først og fremst som bemanningsbuffer for å ta svingninger i etterspørsel, men for å få fatt i spisskompetanse man har bruk for en bestemt tid. De blir mer smidige - eller «agile» som det også heter. Økt grad av slike midlertidige «gigstere» eller «nomader», kommer sammen med at virksomhetene kobler seg opp mot hverandre på en annen måte. Man tenker nettverk mer enn klassisk verdikjede.

Offentlig sektor sysselsetter omtrent hver tredje nordmann. Gjennomgripende endringer berører derfor mange arbeidstakere. Mer normale økonomiske tider i landet, kombinert med økt behov, kommer til å presse frem langt større reformer enn hva vi er vant til fra tiden vi har bak oss. Alt dette kommer til å stille nye krav til ledelse.

Andre interjvuobjekter i oppslaget var Mette Krogsrud i Korn og Jan Ketil Arnulf, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI.