Morgendagens ledere – hva må de mestre

Både lederutvikling som felt og lederrollen er i endring. Ledere kan i mindre grad lene seg på kjente prosedyrer og handlingsmønstre, og blir i større grad avhengig av tillit, åpen kommunikasjon og kontinuerlig læring. Men hva må ledere egentlig mestre for å lykkes i den nye arbeidshverdagen, og hvordan kan vi hjelpe ledere slik at de står bedre rustet for fremtiden?

HR-konferansen for offentlig sektor i januar kan du høre Jon Magnus Frostad Haakonsen, psykolog og PHD stipendiat ved Handelshøyskolen BI, med foredraget "Morgendagens ledere – hva må de mestre, og hvordan utvikle disse ferdighetene?"

- Hvilke er de største endringene du ser i lederutvikling og for lederrollen?

- Et raskere tempo med mange endringer, ny teknologi, en mer kompleks arbeidshverdag, agile organisasjoner og team, stiller nye krav til ledere. Effektive ledere må kunne fasilitere og fremme kommunikasjon og gode relasjoner, både mellom seg selv og de en er satt til å lede, og mellom andre, både i og utenfor organisasjonen. Forskning viser, i tråd med dette, at det å skape gode relasjoner til sine ansatte er avgjørende for at ledere skal klare å oppnå resultater.
Vi ser også at det å være relasjonelt orientert som leder har blitt viktigere i løpet av de siste tjue årene. Kunnskap om, og trening i, interpersonlige ferdigheter har derfor fått en større plass i lederutvikling.
Selv om forskning peker på at slike «soft skills» er viktigere for resultater enn trening i såkalt «hard skills», knyttet til strategisk tenkning, er de imidlertid også vanskeligere å lære. Dette stiller krav til de som jobber med lederutvikling. De må blant annet evne å skape trygge rom for refleksjon, samtidig som de tør å gå nær nok og utfordre lederes etablerte tenknings og samhandlingsmønstre, sier Jon Magnus Frostad Haakonsen.

- Hva må ledere egentlig mestre for å lykkes i den nye arbeidshverdagen?

- I tillegg til å være god på relasjoner og å fremme effektiv kommunikasjon, som er nødvendig for å skape felles mentale modeller i en tid hvor det er vanskelig å definere og implementere mer statiske prosedyrer, må en leder evne å håndtere paradokser, kompleksitet og usikkerhet. Det å klare å styre etter tidvis motstridene signaler og finne en balanse mellom ulike hensyn blir viktig.
Dette stiller krav til lederes evne til å prosessere mye informasjon, og ikke minst til deres refleksjonsevne. Om en vil tilpasse seg raske endringer må en også være god på å lære. Å ha en bevissthet om viktigheten av å lære for å forbedre og justere, og en praksis som støtter opp om kontinuerlig læring, tror vi blir enda viktigere i tiden som kommer, sier Frostad Haakonsen.

- Hva skal til for å utvikle disse ferdighetene og holde tritt med den raske utviklingen?

- Dette er et stort spørsmål, men å utvikle interpersonlige ferdigheter blir viktig. Jeg tror også ledere som vil lykkes må møte det nye med åpenhet, men samtidig ikke kaste seg ukritisk seg på alle nye trender og smarte teknologiske løsninger som blir tilbudt. De gode lederne vil kunne tilpasse seg endringer og gripe muligheter samtidig som de ivaretar etablert praksis som fungerer. I tillegg til å være god på selvledelse må ledere være god på å hjelpe andre til å lede seg selv.
At medarbeidere i større grad må evne å lede seg selv når tempo og kompleksitet øker, innebærer ikke at leder kan lene seg tilbake. De må i stedet innta en annen, og mer tilretteleggende rolle, hvor de forsøker å sette andre i stand til å lede og styre seg selv gjennom blant annet informasjonsdeling, kompetanseutvikling og tilpasset støtte, sier Frostad Haakonsen.

- Mange har i lengere tid hatt en hybrid hverdag som i større grad enn tidligere medfører fjernledelse. Hva har dette gjort med lederrollen?

- En hybrid arbeidshverdag hvor vi både er på kontoret og jobber hjemme foran pcen har nok kommet for å bli. Da er det viktig å ha en bevissthet, og ikke minst en åpen kommunikasjon, rundt hva som er fordeler med fjernledelse og hjemmekontor. Samtidig som mange kan jobbe mer effektivt på hjemmekontor uten forstyrrelser og avbrytelser, kan kollektive behov for informasjonsdeling og kompetanseutvikling internt være skadeildene.
Opplevelse av samhold kan også bli svekket om interaksjonen blir for sjelden og sporadisk. Her er det også viktig å tenke på at ulike personer kan ha ulike behov. En senior som kjenner systemet og sine samarbeidspartnere godt kan nok oppleve hjemmekontor ganske annerledes enn en nyansatt som er usikker på forventinger og praksis.
Å veie fordeler og ulemper med bruk av hjemmekontor blir derfor viktig, men like sentralt blir det å tilpasse arbeidsformen ut ifra de behov som må dekkes. Kanskje er det noen ting som bør løses helt digitalt med liten grad av samhandling, noen ting kan avklares gjennom elektroniske møter, mens andre ganger kan det være hensiktsmessig å møtes fysisk, avslutter Jon Magnus Frostad Haakonsen.

Les mer Pil