Tilsvar til Halvor Hegtun - Hybrididioti i Aftenposten Meninger 8. oktober
Kjære Halvor Hegtun.
I Aftenposten forrige uke snakker du varmt om hvorfor det er viktig for deg å ta på deg hatt og frakk, gå på Østeråsbanen og stille på jobb, og med det ikke bli utsatt for hybridioti – en hybrid arbeidsdag. Du er journalist og forfatter, og velger en filologisk tilnærming. At hybrid kommer fra det latinske hybrida og betyr bastard eller kjøter, er for så vidt en morsom tilnærming. Med det som utgangspunkt kan jeg også skjønne din skepsis. Men det er neppe det meningsinnholdet folk flest legger i ordet.
Ikke noe galt om Østerås-banen. Jeg bruker den selv fra tid til annen. Men når nettene blir lange og kulda setter inn, vil det ikke være godt å kunne krype inn i skrivestuen hjemme eller kanskje på hytta med en kopp kaffe, i stedet for å dele influensa med alle andre middelaldrende menn i en kald, duggete og overfylt kupe? Å bruke tiden med familie og på deg selv? Kanskje sove litt mer om morgenen? Det er i hvert fall det våre undersøkelser viser at folk flest brukte tiden de sparte ved å slippe å pendle under korona. Ville det ikke være bra å kunne bruke kontoret på jobben til å møtes, snakke om slikt som er krevende å få til på Teams, og for å bygge kultur? Så kunne man heller ha fokusert arbeidstid et sted som er mer passende for slikt arbeid. Det er ikke nødvendig å sitte side ved side på pultene sine for det. Slik organisering er nødvendig for samlebånd, men ikke for kontorarbeidere. Og i hvert fall ikke etter korona, har vi nå fått bevist.
Du trekker linjene til å ha vokst opp i et Venstre-hjem og blitt påvirket av det. Et raskt Google-søk bringer meg til Venstres valgløfter. Løfte nummer ni sier «Gi folk mer frihet og fleksibilitet i hverdagen». Og det er nettopp det hybrid arbeid handler om. At enkeltpersoner, arbeidslag og ledere skal kunne bygge mer frihet og fleksibilitet inn i arbeidsdagen. Til det beste for den enkelte, kollegafellesskapet, virksomheten og til syvende og sist også samfunnet vi er en del av. Ikke først og fremst for oss som bruker Østeråsbanen, men for de som er tvunget til å stå opp tidlig for å slippe unna noe av bilkøene inn til storbyene. Og forresten; også vi på Østeråsbanen sliter med smogen når vi endelig kommer frem til byen. I hvert fall jeg.
Ingen skal tvinges til å jobbe hjemme. Det er det klare utgangspunktet til ny hjemmekontorforskrift, som nettopp har vært på høring. Det er lurt, sier også forskningen. Og om man skulle prøve seg med den omvendte varianten, å ikke tilby fleksibilitet med hjemmekontor, er det mange som vil stemme med føttene og finne seg en ny arbeidsgiver. Særlig de som er enda yngre enn deg og meg – de som endelig har fått hverdagen til å gå opp sånn noenlunde med for eksempel barnehage, skole og livet ellers.
Men alle trenger vi å være en del av et fellesskap. Og det er noe med det å møtes. Og da må vi inn til arbeidsplassen, i hvert fall noen dager. Sees på Østeåsbanen til vinteren, Halvor?
Svaret i Aftenposten kan du finne HER - innenfor rammen av de 1000 tegn som Aftenposten godtar for denne typen tilsvar.
Søk
Min side
