Rhondas reise fra HRs ville vest til HR-direktør for russisk milliardær i Brooklyn. Neste stopp: Norge?

Rhonda Moore er HR-direktør ved Barclays Center i Brooklyn i New York. Før sommeren var hun tilbake i landet hun er forelsket i. I den anledningen inviterte hun seg selv på besøk til HR Norge.

Og plutselig var hun vår HR-profil.

For vi skjønte fort at Rhonda kan gi oss et unikt innblikk i hvordan HR-faget ser ut fra innsiden i USA.

Vi tenkte at nå kan vi finne ut om mytene om det røffe arbeidslivet «over there» stemmer.

Mye stemmer.

Her er Rhondas historie.

Den starter med en 16-årig elev på videregående som jobber som «intern» i den globale finansinstitusjonen UBS.

Scenen er et rom fullt av stressede meglere.

— Jeg så meg rundt og tenkte at alle som var der måtte være der for å tjene til livets opphold. Og at hvis de ikke jobbet her, så ville de jobbet et annet sted, men fremdeles våkne opp hver dag og gå på jobb — fordi de ikke var milliardærer som hadde råd til å gå på tomgang. De måtte tjene penger til familier de ikke så hele dagen.

For den unge tenåringen var det nesten som å komme på sirkus. Hun observerte med stor interesse samspillet mellom kollegene.

Mary i elfenbenstårnet

En morgen midt i kaoset av hektiske telefoner og svettende meglere sank plutselig stemningen i rommet. Det ble nesten helt stille. Oppmerksomheten vendte seg mot en skikkelse som hadde dukket opp i døra. Stram og ubevegelig og uttrykksløs vinket hun til seg en av meglerne.

— Det var Mary, sier Rhonda. – Mary fra HR, hun som hadde ansatt de fleste av oss. Jeg tenkte på henne som en slags portvokter i et elfenbenstårn. Vi så henne nesten aldri, men når vi så henne, visste vi at noe forferdelig var i ferd med å skje.

Den utvalgte megleren gikk duknakket bort til Mary, og de to forsvant uten et ord.

Han hadde skrevet (bokstaven) O i stedet for 0 (null) på en transaksjon og tapt masse penger.

De så ham aldri igjen.

— Det var da jeg forstod at HR er en tøff rolle, og at ingen egentlig liker HR. Mary høres ut som et monster, men hun inspirerte meg faktisk. Jeg var fascinert, jeg tenkte «kan en slik jobb utføres uten så mye frykt?».

— Mange år senere, etter college, kom jeg tilbake til HR, og bestemte meg for at det skulle bli min karriere.

Og det ble det.

Etter college jobbet hun igjen i UBS en stund, før hun begynt med rekruttering av datafolk for NYSE, New York Stock Exchange. Det var i dotcom-tiden, og børsen var et morsomt sted å være. Rhondas jobb var å skaffe programmerere fra India, Kina og Russland.

Hun smiler når hun forteller om det.

Karrieren beveget seg raskt. Snart var hun HR-generalist for 1.000 ansatte i en av Pfizers divisjoner, og tok en MBA i HR og diverse sertifiseringer på medisingigantens regning.

HRs ville vesten

— Jeg er veldig glad for det jeg fikk gjøre hos Pfizer gjennom åtte år, sier hun. — Men jeg ville videre, jeg ville ha internasjonal erfaring. Det enkleste var å sikte meg inn mot det landet jeg ble født i, Trinidad, og flyttet fra da jeg var 14. Til slutt fikk jeg jobb i Deloittes nyopprettede kontor i Trinidad.

Med det hadde Rhonda havnet i «HRs ville vesten».

— Jeg rapporterte til fem mannlige partnere, fire hinduer og en muslim. Jeg måtte kjempe gjennom ting som er opplagt i USA, som å fortelle kunder at man må ha en policy for seksuell trakassering, og at man ikke skal diskriminere basert på seksuell legning. Den gang var det fremdeles forbud mot homofili i Trinidad.

Deloittes HR-praksiser innebar blant annet å gjøre prestasjonsvurderinger. Men også her møtte hun mye motstand.

— I et land med 1,4 millioner innbyggere er alt gjennomsiktig, sier hun. – Alle var på en eller annen måte knyttet sammen med alle.

Det var rett og slett belastende og sosialt risikabelt å gi dårlige vurderinger, både for den som vurderte og den som ble vurdert.

Etter tre år dro hun hjem til New York med solid erfaring i bagasjen.

I tillegg til at hun fikk være med å doble antallet ansatte og utvikle nye forretningsområder for Deloitte Trinidad, hadde hun nå lært veldig mye om kulturforskjeller.

Ni fagforeninger

Tilbake i New York oppdaget Rhonda at det var kommet en ny sportsarena. Barclays Center er en sports- og konsertarena som tar opptil 19.000 tilskuere. Det eies av den russiske milliardæren Mikhail Prokhorov og stod ferdig i 2012.

— Tenk en arena, her i min egen hjemby, hvor man kan se basketball, hockey, boksing, bryting, og musikk – alt fra Madonna til … Kygo, sier hun, og viser at hun har gjort hjemmeleksen før Norges-besøket. – Endelig har vi noe å være stolt av i Brooklyn, noe som får folk til å valfarte hit.

Rhonda bestemte seg for at der ville hun ha jobb.

Og det fikk hun.

— Jeg sjekket HR-verktøykassen min, og fant ut at egentlig kunne jeg godt trenge mer erfaring med fagforeninger, sier Rhonda. – Og på Barclays Center er det ni fagforeninger!

Hun søkte på en stilling som seniorleder i HR-avdelingen. To år senere ble hun HR-direktør.

— Av alle produkter og tjenester jeg har understøttet gjennom årene er de gledene Barclays Center bringer sine gjester det beste produktet av alle, stråler Rhonda.

— Nå blir sjefen min glad, legger hun til.

Med ni fagforeninger og mer enn 1.000 deltidsansatte er det litt av en kabal hun skal holde rede på. Hennes ansvarsområder inkluderer ansattrelasjoner, belønning, fravær, interns, trening og opplæring og rekruttering.

Fra religøse tilpasninger til månedens ansatte

Et likhetstrekk mellom Rhonda og norske HR-profilers arbeidsdag, er at de er veldig varierte, og ganske uforutsigbare.

— Et eksempel på en typisk arbeidsdag? Forleden startet jeg dagen med å undersøke et krav fra en ansatt. Deretter var det møte mellom HR-teamet og avdelingsdirektøren og hennes team. Annenhver uke sjekker HR inn med de interne kundene for å sikre at de har hva de trenger for å produsere og holde seg innen regelverket, på tvers av hele organisasjonen.

— Senere på dagen intervjuet jeg en sommer-intern i finansavdelingen, leste mail, og gikk en tur ut på arenaen for å snakke med en ansatt om hvilke religionsspesifikke tilpasningsbehov han har. Så ga jeg råd til en leder om en delikat sak vedrørende en av hans underordnede. På ettermiddagen ledet jeg en interaktiv opplæring i disiplinærprosedyrer for ledere. Så hadde jeg ukemøte med min senior HR-leder for å planlegge neste rekrutteringsrunde. Så plukket jeg ut og tok bilde av månedens ansatte og ga henne billetter for to til et valgfritt arrangement og middag for to på 40/40-restauranten vår.

— Hva er det beste med jobben din?

— Jeg liker godt å planlegge hvordan våre ansatte kan gi sitt aller beste for alle disse vennene, familiene og kjæresteparene som kommer hit for å tilbringe sin dyrebare tid under Barclays Centers tak.

— Jeg liker å tro at vi skaper unike og helt spesielle opplevelser for gjestene våre og at de ikke ville hatt den samme opplevelsen om de ble hjemme.

— Og hva liker du minst?

— Det er aldri nok tid til å gjøre alt jeg gjerne skulle gjort. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å tenke gjennom ideer og gjennomføre prosjekter. Jeg har så mange ideer. Det er for travelt her, spesielt i basket- og hockey-sesongene.

— Hva er de største HR-utfordringene til Barclays Center akkurat nå?

— Å ansette de rette folkene i de rette jobbene. Mange tror at det bare er sikkerhetsvakter og billettselgere vi ansetter, men vi har også mange ingeniører og andre yrkesgrupper. Rett match er viktig.

— Hva kjennetegner en god leder?

— Det er så mange ting å ta hensyn til der. Det må være en person med et åpent sinn, masse nysgjerrighet og masse tålmodighet. I tillegg en person som tar ansvar. Vi har mange gode ledere hos oss. Daglig leder her er veldig direkte og tydelig på hvordan han vil ha det, og det gjør jobben lettere.

— Hva er de største lederutfordringene i dag?

— Konfliktvegring lever og har det fint overalt. Mange velger å snu seg bort og tie. HR-profesjonelle må være gode rollemodeller og vise lederne hvordan de håndterer ubehagelige situasjoner. Det er ikke sikkert det gjør deg populær i første omgang, men det vil hjelpe organisasjonen å ta vare på sine verdier, moral og unngå rettslig strid.

— Hvorfor er HR viktig?

— Uansett hvor jeg har jobbet har det alltid vært mitt mål å bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Hvis de ansatte vet at de hos HR kan regne med rettferdig behandling og at HR jobber på deres vegne, så vil de i det minste respektere beslutninger som tas. Jeg går jevnlig rundt og snakker med ansatte. Jeg tror det er viktig at de ser HR også når alt fungerer, og ikke bare når det er problemer. Det bygger tillit, og dessuten er det mange som kvier seg for å bli sett på vei inn til HR. Jeg lærer mye om arbeidskultur når en sjauer eller ingeniør deler litt med meg på rundene mine.

— Det er viktig for HR-profesjonelle at de oppdaterer seg og sin kompetanse. Vi har en tendens til å neglisjere oss selv fordi vi har det så travelt med å ta vare på alle andres utvikling og karriereveier. Jeg leste Deloittes Global Human Capital Trends 2017 nylig, og så at den nye tilnærmingen til læring er at det skjer hele tiden og fra alle retninger. HR-profesjonelle må hente erfaringer på jobb, fra ekspertgrupper, sertifiseringskurs, nettbaserte læringsarenaer og andre former for mikrolæring både for å møte sine teams behov for og for å nå egne karrieremål. Og når alt annet feiler, les biografiene til beundringsverdige ledere.

— Hva er dine beste råd til de som ønsker å starte en karriere i HR?

1. Du skal aldri slutte å lære. Invester i deg selv og sett deg mål som gir deg noe å strekke deg etter.

2. Bygg og kultiver et sterkt nettverk i ulike bransjer og steder.

3. Skaff deg tykk hud, vær troverdig, konsistent og rettferdig til enhver tid.

— Er du tykkhudet selv?

Rhonda svarer verken ja eller nei, men forteller to historier.

— I en av mine tidligere jobber var det en kandidat som ikke bestod stofftesten. Han var sønn av en toppleder. Alle sa at jeg skulle late som jeg ikke så resultatene av testen. Men jeg kunne ikke gjøre det, så den unge mannen ble ikke ansatt. Resultatet ble at faren hans ikke snakket til meg på flere måneder. Jeg var høflig, og hilste som vanlig, men han svarte ikke.

— I en annen tidligere jobb ble jeg presset av sjefens sjef til å ansette en ukjent datter til en leder i en stilling som ikke eksisterte, og langt mindre var lyst ut. Jeg fortalte denne lederen at jeg ikke var komfortabel med å bryte med føderal lovgivning og jeg nektet å lage tilbudsbrevet. Min sjefs sjef sluttet å snakke med meg lenge. Det var veldig, veldig ubehagelig. En skummel tid, en tid hvor det var veldig stille i HR-avdelingen. Min egen nærmeste leder hjalp meg ikke fordi han var redd for sin egen jobb. Og folk i HR har som kjent ingen HR å gå til.

— Jeg tenkte at ok, skal jeg miste jobben, skal det være fordi jeg gjorde det rette, ikke fordi jeg gjorde feil på grunn av frykt. Så jeg gikk på jobb hver dag og ventet hele tiden på at det skulle rase rundt meg.

— Den unge kvinnen ble likevel ansatt og bodde i en eksklusiv leilighet firmaet eide. Senere kom det en anonym klage fra en ansatt. To måneder senere dukket opp to menn i svarte drakter på kontoret mitt. De fortalte meg at den unge kvinnen hadde vært med på en fest i selskapets leilighet og forårsaket tusenvis av dollar i skader.

— De svartkledde mennene så på meg og sa: «Du har signert tilbudsbrevene til alle de andre nyansatte, men ikke denne. Hva skjedde her?»

— Jeg fortalte dem sannheten, og beholdt jobben. Alle andre som var involvert fikk en tøff tid.

— Jeg hadde lært en viktig lekse: Vær sannferdig med deg selv og stå opp for det som er riktig. Men gjør deg selv en tjeneste og bygg regelmessig eksterne kontakter for å unngå å føle deg så alene i vanskelige situasjoner.

— Har du noe å tilføye? Flere tanker du vil dele om HR?

— Nettverk. Mange HR-mennesker er alene i sine organisasjoner, og det er tøft å være et mindretall i blant. Meld deg inn i en HR-organisasjon. Gå på konferanser jevnlig og møt andre HR-mennesker som du kan dele erfaringer med. Det er stimulerende å fyre opp under kjærligheten til en så stor og ærverdig profesjon som HR på denne måten. Husk at HR ikke har en HR-avdeling å gå til, og det gir styrke å vite at det finnes andre der ute du kan identifisere deg med.

— Hvem vil du gjerne lese om i en senere HR-profil?

— Eva Gjøvikli i Deloitte.

— Hvorfor henne?

— Eva Gjøvikli har vært med å lage Deloittes rapport Human Capital Trends som representant for Deloitte Norge. Jeg er alltid nysgjerrig på hva som er de beste HR-praksiser verden rundt, og vil gjerne høre hennes tanker om hva som er viktig for HR nå.

— Det er notert.

Tilbake i november

Helt til slutt gjentar Rhonda hvor glad hun er i Norge. Da hun og søsteren kom hit for første gang som turister i 2011, ble hun umiddelbart forelsket.

— Bare jeg tenker på det slår hjertet mitt fortere. Det er så mye tillit, fred og naturlig skjønnhet i dette samfunnet. Jeg ser at balanse mellom jobb og fritid er viktig, ikke minst ved at forelderpermisjon er innebygd og støttes både av myndigheter og arbeidsgivere.

— Du spurte tidligere om lederskap. Jeg tror at Norge leder an som rollemodell for hvordan et land skal bry seg om sine innbyggere. For en HR-profesjonell som meg ser dette ut som selve paradiset! Jeg er blitt så fascinert at jeg etter mitt andre besøk har begynt å lære norsk.

— Jeg håper jeg kan lære mer om Norge og hvordan det er å jobbe med HR der, og neste skritt for meg er å delta på HR Forum i november. Det gleder jeg meg veldig til, og håper jeg skal kunne knytte mange spennende nye kontakter der.

— Og hvem vet, kanskje jeg en dag tar meg en HR-jobb i Norge?

HR-profilen Rhonda Moore

Stilling: HR-direktør ved Barclays Center, Brooklyn, New York

Erfaring

• 2017-> HR-direktør, Barclays Center
• 2015-2016 Senior HR-leder, Barclays Center
• 2014-2015 Lead Performance Management Specialist, Deloitte
• 2011-2013 HR-leder og rådgiver, Deloitte, Port-of-Spain (Trinidad & Tobago)
• 2007-2010 HR-generalist, Pfizer
• 2002-2007 HR-koordinator, Pfizer
• 1999-2002 Rekrutterer, New York Stock Exchange (NYSE)

Utdanning

• English - Columbia University, New York
• 2010 MBA i HR -Zicklin School of Business, Baruch College

Kilde: LinkedIn og Rhonda Moore