Tilbake til normalen: – Arbeidsplasser kan oppleve konflikter og ansattflukt

Mange fikk økt frihet og selvstendighet under pandemien. Det er et høyt verdsatt gode som de ikke nødvendigvis vil gi fra seg. Virksomheter står foran en vanskelig oppgave når de fremover skal forene ulike behov, sier Even Bolstad i HR Norge.

Her kan du laste ned presentasjonsfoiler av ALx våren 2022

En av fem har kommet styrket ut av pandemien. Halvparten har klart seg ganske greit, og en av tre arbeidstakere har slitt under pandemien. Det viser den halvårlige undersøkelsen av yrkesaktive, gjennomført av HR Norge og Kantar.

- Livet har faktisk smilt til mange norske arbeidstakere under pandemien, paradoksalt nok, og de fleste har klart seg greit. Det gjelder spesielt de som har fått større frihet, og kommet styrket og mestrende ut av det. Slik frihet og fleksibilitet er goder mange ikke uten videre ønsker å gi fra seg. Jeg tror det vil lede til gnisninger og konflikter på arbeidsplassen dersom friheten innskrenkes, sier Even Bolstad, leder i HR Norge.

Det er ingen tvil om at noen har tatt støyten og betalt en høyere pris enn andre under pandemien. Spesielt gjelder det unge under 30, kvinner generelt, og de som jobber i helse- og omsorgsyrke, barnehage og skole. For dem har belastningen vært høy, viser undersøkelsen. Men vi finner altså mange arbeidstakere i den andre enden av skalaen.

- De har hatt det som plommen i egget. Nå blir de hanket inn av styringssystemer. Ikke bare fra virksomheten og ledere som vil ha mer kontroll, men også av tariffavtaler og arbeidskontrakter som i stor grad er bygget opp på timetelling og tilstedeværelse. Unntakstilstanden er over, men tannpastaen er ute av tuben, sier Bolstad.

Undersøkelsen viser at arbeidstakere som har kommet styrket og mestrende ut av pandemien jobber i ulike næringer over hele landet, blant annet finans, forsikring, kommunal forvaltning, landbruk, industri, skogbruk og fiske. Vi verdsetter fleksibilitet og tid til familie og fritid mer nå enn før pandemien, forteller Harald Sørgaard Djupvik, som er organisasjonspsykolog i Kantar.

- Muligheten til å velge fleksible ordninger som hjemmekontor trekkes frem som svært viktig for mange. Vi ser også at pandemien har påvirket hvordan vi ser på muligheten til å bruke tid på familie, fritidsaktiviteter og hobbyer, samt til å ivareta egen fysisk og psykisk helse. Mange oppgir at dette betyr mer nå enn før pandemien. At mange faktisk har blitt mer selvsentrerte og legger større vekt på å dekke egne behov fremover, noe som av og til vil kunne gå på bekostning av jobben, sier Djupvik i Kantar.

Arbeidsgivere risikerer å miste ansatte dersom de ikke tar dette på alvor, mener Bolstad.

- Kampen om arbeidskraften er beinhard, så dette er godt nytt for arbeidstakere. Virksomhetene må unngå å falle for fristelsen å gå tilbake til «gamle dager». De må møte og forene behovene til virksomheten, team og ikke minst den enkelte, gjennom organisering, ledelse og dialog. Nå må vi tørre å spørre oss om vi alltid skal tilpasse oss det svakeste leddet, sier Bolstad.

Om undersøkelsen:
ALX er en arbeidslivsundersøkelse designet, tolket og formidlet i samarbeid mellom Kantar og HR Norge. Dataene er hentet inn gjennom Norsk Gallup-panelet og baserer seg på et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning mellom 20-67 år.

For kommentarer og intervjuer, kontakt:
Even Bolstad, daglig leder i HR Norge
Telefon: 90666720
E-post: even.bolstad@hrnorge.no

Harald Sørgaard-Djupvik, organisasjonspsykolog i Kantar
Telefon: 91191382
E-post: harald.djupvik@kantar.com