Hvordan møter vi de yngre generasjoner i arbeidslivet?

Jobb betyr noe annet for de som entrer arbeidsmarkedet i dag enn for de som er i ferd med å forlate det. Deres erkjennelse er nemlig at et eventuelt eksistensielt tap ikke kan kompenseres for i kroner og øre.

Yngre mennesker ønsker noe mer enn bare økonomisk kompensasjon i arbeidslivet. Generelt vil stadig færre mennesker finne seg i å bruke store deler av livet på en jobb som føles meningsløs for kropp og sinn.

Dette sier Morten Albæk, Danmarks mest kjente nålevende filosof og forfatter av blant annet “Ett liv” som ble gitt ut i Norge i 2021. Han har dessuten cand.mag. i historie og filosofi fra Aarhus Universitet, og er utdannet i strategisk ledelse ved INSEAD.

Hva vil motivere yngre generasjoner?

– De yngre generasjonene tror mer enn noen annen generasjon før dem at verdien av penger avhenger av hvordan de tjenes. Dette gjelder både for dem selv i den forstand at de ønsker å føle seg meningsfulle på jobb, men det betyr også at de vil kunne stå inne for organisasjonen de representerer.

– Så når 48% av medarbeiderne i en større undersøkelse enten er usikre på, eller helt uenige i, at lederen deres anser menneskeverd som viktigere enn økonomisk suksess, så er det en av de sikre måtene å demotivere yngre generasjoner på. De yngre vil ikke nøye seg med at arbeidsplassen deres «bare» følger loven og oppfyller grunnleggende juridiske standarder.

– Nei, de unge har også forventninger om at deres arbeidsplass – og deres ledere – må ha et velutviklet moralsk kompass, slik at folks eksistensielle velvære anses som viktigere og tyngre enn verdens EBITDA-marginer og kvartalsregnskap.

– Lojalitet er ikke noe man skaper, det er noe man gjør seg fortjent til. Man kan skape tilhørighet som selskap og merkevare, men kravene er hevet betraktelig sammenlignet med for noen tiår siden. Havas’ årlige studie av globale brands og forbrukeratferd viser år etter år samme tendens. Nemlig at forbrukere i økende grad blir lei av hyklerske, pengegriske merkevarer som later som at de vil bidra sosialt. De meningsfulle merkevarene og organisasjonene kan til en viss grad beholde yngre generasjoner, mens alle andre må venne seg til kortere ansettelser, sier Albæk.

Ett liv til å leve meningsfullt

Motivasjonen hans for å skrive boken «Ett liv» kom da han leste om en australsk hospitssykepleier på en flytur fra Portland til New York.

– Hun hadde brukt år på å dokumentere samtaler med dødssyke mennesker, og det viste seg at de døende hadde fem grunnleggende beklagelser til felles: de angret på at de ikke hadde holdt kontakten med vennene sine. De angret på at de ikke var lykkeligere, at de ikke hadde hatt mot til å uttrykke følelsene sine lenger, at de ikke hadde levd livene sine mer på egne premisser og mindre på hva andre forventet av dem.

– Men beklagelsen som rammet meg hardest, var at det klare flertallet av døende angret på å ha brukt så mye av livet sitt på jobb. Fordi selve beklagelsen fortalte meg at alle disse menneskene ikke ville angre på tiden de hadde brukt på å jobbe, hvis det hadde vært meningsfull, målrettet tid.

– Den erkjennelsen førte til at jeg i de følgende månedene og årene studerte essensen av meningsfullhet, og på å bryte den ned i fire komponenter: formål, ledelse, tilhørighet og personlig utvikling, sier Albæk.

Skal filosofere over meningskrisen

På HR-Forum for HR Norge i november vil Albæk filosofere over «meningskrisen» vi er i når det gjelder jobb. Han vil snakke om hvorfor generasjonene som sist har kommet inn på arbeidsmarkedet har endret krav til jobb og arbeidsgiver, sammenlignet med tidligere generasjoner.

– Generasjonsgapet karakteriseres i et nøtteskall av at den nye generasjonen ikke kan kjøpes. De unge forlanger mer enn økonomisk kompensasjon for tiden de bruker av sitt ene liv på det vi kaller arbeid. De unge forlanger at den tiden de bruker på arbeid skal være meningsfull, sier Albæk.

– Jeg valgte dette temaet fordi arbeid nå er en integrert del av livet for flertallet av oss mennesker, og fordi vi derfor må ta det på alvor som borgere generelt, og arbeidsgivere spesielt. Pandemiens kollektive tenkepause har satt fart i sosiale bevegelser som «Den store resignasjonen», og «Quiet Quitting», der folk i ulik grad har fått nok av jobbene og arbeidsplassene sine. Det er en trend vi som gruppe må snu, slik at det å gå på jobb beriker livene våre fremfor å frarøve oss glede og mening med livet, avslutter Albæk.

Les mer Pil