Nye arbeidslivstrender i norske virksomheter

Få ting er så vanskelig som å beskrive hvordan fremtidens arbeidsformer, arbeidsplasser eller arbeid kommer til å se ut. Det er likevel noen klare trender som gir oss noen pekepinner om hvor virksomhetene går og hvor fort det går.

I kjølvannet av alle kriser kommer en periode med nyorientering og store endringer. En driver som har blitt mer tydelig er ansattes endrete arbeidsmønstre og forventninger. Nedstengning ga fart i bruken av nye digitale verktøy samtidig som hjemmekontoret viste at folk ikke bare mener at de er like effektive som på kontoret, men enda mer.

90 prosent av medarbeidere oppgir at de ønsker kontor-fleksibiliteten fremover, og en ganske stor andel ønsker det så sterkt at de vurderer å slutte dersom de ikke får den. Hybridkontoret er altså en trend som vanskelig lar seg unngå, og det vil påvirke samhandling og flyt av informasjon. I praksis har virksomheter og medarbeidere allerede vent seg til hybride kontorløsninger. Og de krever og det kreves at de skal kunne jobbe like effektivt uansett hvor.

Men mange virksomheter har også begynt å diskutere kontorets fremtid. Hva trenger vi å gå på kontoret for? Svaret er at vi vil trenge steder for å bygge kultur og tilhørighet. Medarbeidere har sosiale behov, mye læring skjer ved å jobbe side-om-side og visse oppgaver har man jo allerede erfart krever fysisk nærvær og kommunikasjon. Mange legger opp til mer aktivitetsbasert arbeidsplasser.

For å jobbe effektivt trenger medarbeiderne digitale verktøy som passer de nye arbeidsmønstrene, og virkelig understøtter samarbeid og god flyt av informasjon. Det stiller også store krav til kompetanse. Man må ha både kunnskaper, ferdigheter og holdninger tilpasset en ny virkelighet. I dagens arbeidsliv blir kompetanse raskere utdatert. Dette gjelder ikke minst IKT. I årets HR-undersøkelse så vi at virksomheter som har investert i HR-verktøy ser dette og tar konsekvensen i form av investering i kompetanse og ikke bare utstyr.

Ny teknologi åpner muligheten for å utforske og utnytte data på bedre måter, forbedre styringsdata og generelt øke tilgjengeligheten på informasjon. Vi blir mer datadrevet. Denne trenden vil bare øke fremover, og også her vil vi se at økt tilgang og nytte øker appetitten for mer.

Et kritisk punkt er alltid brukervennlighet. Resten av tiden vi skal tilbringe i arbeidslivet vil i økende grad bestå av digitale arbeidsopplevelser og systemer. Å sette brukeren i sentrum vil utgjøre den store forskjellen. Kanskje vi en dag i nær fremtid vil si at støtteverktøyene faktisk er en vesentlig del av arbeidsmiljøet?