Hun beskriver NFF som en blanding av børs og katedral.
— På den ene siden er er vi kommersielle, på den andre er de tusenvis av frivillige som steker vafler ute i klubbene. Vi har ikke som mål å gå med overskudd. Vi eies av klubbene og skal pløye mest mulig midler ut igjen til organisasjonen.
Mette er ingen fotballjente selv, selv om hun brenner veldig for organisasjonen hun jobber i.
— Jeg driver med HR og foretrekker å jogge heller enn å sparke ball. Men jeg er superstolt av å jobbe i NFF. Det er en organisasjon med så mye engasjement, fagkompetanse, stå-på-vilje og «passion». Det viser også det lave sykefraværet - hos oss vil folk gå på jobben. De fleste har et stort fotballhjerte, her går jobb og fritid og lidenskap hånd i hånd. Noen medarbeidere må nesten holdes igjen.
— Hvordan vil du beskrive din HR-rolle slik den er i dag?
— Jeg har for inntil et par år siden stort sett jobbet med personaladministrasjon, da det har vært én stilling på HR i vår organisasjon. De siste par årene har jeg fått noe avlastning, og har dermed kunne jobbet noe mer strategisk og med mer utviklingsrettede HR-tiltak.
— Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Den er uforutsigbar. Det er å svare på e-post, forberede og delta på møter, koordinere saker med HR-konsulent. Alt jeg gjør av HR- tiltak har som mål å oppfylle målene i HR-strategien. Jeg er opptatt av lederskap på det viset at lederne må gå foran som gode eksempler hva gjelder holdninger, adferd og anvendelsen av våre verdier. Jeg er i like stor grad opptatt at medarbeiderskap. Medarbeiderne har et ansvar både for medvirkning og positive bidrag, ikke minst i forhold til å skape et godt arbeidsmiljø. Dette er spennende temaer.
— Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?
— Jeg jobbet i markedsavdelingen i NFF og hadde ikke tenkt tanken på HR, før jeg ble forespurt i 2001 om jeg kunne tenke meg å jobbe med HR. Ergo det var andre som tenkte for meg, at jeg kanskje kunne passe inn i dette fagfeltet.
— Hvordan har veien til der du er i dag vært?
— Det har vært en ekstremt faglig bratt lærekurve hvor det har vært «learning by doing». «Selfmade» - enkelt og greit. Jeg har vært på mange kurs og seminarer, snakket og rådført meg med andre HR-folk. Fått mye hjelp av NHO samt spedd på med formell kompetanse underveis, blant annet arbeids- og trygderett på Høgskolen på Lillehammer og HRM-studiet i regi av HR Norge i 2012. Det er mange arbeidsrettslige spørsmål i jobben min.
— Har du en spesialisering i HR? I så fall, hva er det viktig for oss andre å vite om denne spesialiseringen?
— Nei, i og med alene på HR er jeg en allrounder, jeg kan litt om mye.
— Hva er det beste ved jobben din?
— Når jeg ser HR-tiltakene lykkes. Når både medarbeidere og ledere blomstrer og er fornøyd. Så er det gøy når landslagene vinner og gjør det bra. Det er en boost for oss alle.
— Hva liker du minst ved jobben din?
— Konfliktfylte HR-saker er det vel ingen som synes er særlig gøy, men de må gjøres og behandles profesjonelt. Det er en del av å jobbe på HR.
— Er det mye konflikt her?
— Ikke så mye som det kan virke som når man leser aviser. Det er et stort mediefokus på oss — på godt og vondt. Alle mener noe om oss. Vi skal være glade for dette engasjementet og ta med alt det positive som det fører med seg, men når jeg leser i VG om pampene på Ullevål stadion kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Så er det sånn at hvis du velger å være toppleder i NFF må du lære deg å leve i uenighet. Vi må forholde oss til en rekke interessegrupperinger. Alle vil ha penger, alle vil ha oppmerksomhet.
Søk
Min side
