HR Norges forventninger foran statsbudsjettet

Fredag 6. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2024. HR Norge frykter overdrevet bruk av oljepengene vil skape en enda tøffere situasjon i arbeidsmarkedet det neste året.

Even Bolstad foran Stortinget

Pengebruk

Med kommunevalget i september og regjeringens krisevalg har det vært raust med lekkasjer foran årets statsbudsjett, men det er kanskje aller størst spenning knyttet til hvor mye penger som vil bli brukt på neste års budsjett.

– Vi lever i en dyrtid hvor alle skriker etter mer penger. Selv om strømprisene nok ikke blir like høye som i fjor, opplever mange at rentehevingene tar knekken på privatøkonomien, forverrer situasjonen for kommunene og gjør det vanskeligere å gjøre investeringer. Virksomheter i både offentlig og privat sektor melder om strammere budsjett og økte kostnader.

Men daglig leder i HR Norge, Even Bolstad mener høyere pengebruk vil gjøre vondt verre.

– Regjeringen vil naturlig nok ønske å innfri enda flere løfter fra Hurdalsplattformen. Men å bruke mer av oljepengene nå vil være som å «pisse i buksa for å holde seg varm». Hvis det brukes for mye penger, i et land som nesten ikke har ledige hender og hoder, vil det drive inflasjon og rentenivå. Det er igjen oppskriften på et vanskelig lønnsoppgjør og økt arbeidsledighet på sikt, sier Bolstad. Skal det brukes penger, bør det målrettes mot de små lommene av arbeidsledighet som ligger innenfor for eksempel byggebransjen.

Arbeidsgiveravgiften

HR Norge forventer at den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på inntekt over 750.000 kroner fjernes. Denne avgiften ble innført i fjor som en midlertidig avgift og som kun skulle gjelde statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen sa i fjor at dette var en midlertidig avgift, men i sommer hadde tonen endret seg noe. Jeg frykter derfor at vi vil se denne avgiften i årets budsjett også. Dette vil ramme virksomhetene på en svært uheldig måte i en allerede vanskelig tid for mange, men vil også påvirke den enkelte av oss sier Bolstad.

Han mener det spiller liten rollen om denne skatten hentes inn som arbeidsgiveravgift, før lønningene utbetales, eller om du lar arbeidstakerne foreta innbetalingen, i form av inntektsskatt.

– Det spiller i prinsippet liten rolle ut over det psykologiske av å se beløpet som forskuddstrekk på lønnsslippen. Dette øker bedriftens lønnskostnader og gir mindre rom for lønnstillegg til våren. I tillegg er avgiften målrettet mot dem som har behov for å ansette personer med høy kompetanse. Det er ikke noe som fremmer vekst og innovasjon.

Å bruke mer av oljepengene nå vil være som å «pisse i buksa for å holde seg varm
Even Bolstad

Målrettet kompetansetiltak

Da HR Norge i rapporten «Hva holder direktørene våkne om natta» spurte over 50 av direktørene i landets hundre største virksomheter hva som bekymret de mest, svarte de fleste kompetansemangelen. Dette er ikke noe nytt, men problemet blir ikke bedre. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger.

– Den digitale utviklingen er formidabel og kompetanse på dette området er noe av det virksomhetene mangler mest. Da er det viktig at midlene målrettes der vi har størst flaskehalser. Fleksible og gjerne korte utdanningsløp innenfor IKT er ett åpenbart område, sier Bolstad.

Han sier også at det i helsesektoren er behov for å tenke annerledes.

– Det er stor mangel på hender i helsesektoren, særlig ute i distriktene. Vi klarer ikke å løse utfordringene bare ved å utdanne og lønne flere sykepleiere og leger. I stedet må vi følge opp helsepersonellkommisjonen og styrke særlig utdanning på laveste nivå innenfor helsevesenet for å frigjøre de allerede utdannede sykepleierne og legene for noen oppgaver. Vi må bruke ressursene bedre. Det er for eksempel bare tull at leger må bruke tid på å skrive ut sykmeldinger til snufsete tenåringer, fordi de ikke skal få ubegrunnet fravær på skolen. Det kan eventuelt gjøres av annet helsepersonell, sier Bolstad.

Han mener man samtidig må myke opp profesjonsgrensene, og gjøre det lettere å få brukt den kompetanse fra utlandet, enten gjennom utenlandsk arbeidskraft eller nordmenn som sliter med å få godkjent utdanning som for eksempel psykologer eller leger.

– Men det viktigste fremover blir å upskille og reskille den kompetansen vi allerede har, sier Bolstad.

Må få ned sykefraværet

Det er viktigere enn noen gang å beholde folk i arbeidslivet. Derfor må sykemeldingsraten ned. Det er også viktig for å stoppe overgangen til uførhet på et tidligst mulig tidspunkt.

I tillegg ser vi på tallene over legemeldt sykefravær fra NAV at det aldri før har vært så mange som blir sykmeldt på grunn av psykiske lidelser.

– Å ha tilgang på psykologer og annet relevant helsepersonell er viktig. Jeg håper regjeringen vil bruke mer penger på psykisk helsevern. Men for mange av disse ville det trolig være bedre for tilfriskningen å møte kolleger og mestre på jobb, fremfor å bli gående hjemme. Vi tror arbeidsplassen er en psykt viktig del av sykefraværsarbeidet. IA avtalen har mye bra i seg, men har feilet når vi ser på resultatene opp mot målene som er satt. Det må rett og slett flere og også andre tiltak til, sier Bolstad.

Det viktigste fremover blir å upskille og reskille den kompetansen vi allerede
Even Bolstad

Flere må stå lengre i jobb

Alt for mange spreke seniorer går av for tidlig. AFP er en av de ordningene som gjør det mer attraktivt å bli pensjonist enn å ta et år ekstra i arbeidslivet. I tillegg har HR Norge tidligere foreslått å gi generell anledning til midlertidig ansettelse for personer over en viss alder. Vi tror det vil gjøre at flere får en fot innenfor, og på den måten hindre utstøtelse.

– For de aller fleste 60-åringer i dag er det helt unødvendig med en ekstra ferieuke. Vi kan frigjøre kompetanse ved å fjerne eller stramme inn på kriteriene for denne, sier Bolstad.

Vi tror arbeidsplassen er en psykt viktig del av sykefraværsarbeidet
Even Bolstad