En forventet streik

Dette er en ventet konflikt, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, etter at Unio og Akademikerne fredag morgen gikk ut i streik.

Staten ønsker alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker, og dette er årsaken til at Akademikerne og Unio nå er i streik. Akademikerne inngikk i 2016 en egen tariffavtale med staten, og Unio ble en del av denne for to år siden.

- At en organisasjon ikke vil gi slipp på avtale som også er helt prinsipielt forskjellig fra det som de har hatt tidligere, er helt forståelig. Hovedårsaken til konflikten er nok hardt politisk trykk og styring av arbeidsgivers forhandlingsdelegasjon i retning av det LO har ønsket. Dette var en ventet streik, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Krevende med to avtaler

For arbeidsgivere i staten er det samtidig ingen tvil om at det er krevende med to avtaler. Det skyldes først og fremst hvordan lovgivningen i staten er annerledes enn for privat sektor, og hvordan man over tid har gjort den felles hovedtariffavtalen, som var gjeldende for alle ansatte, stadig mer kompleks og krevende å forvalte.

I tillegg har man etablert et prinsipp om at den som har flest medlemmer i den enkelte virksomhet også forhandler på vegne av de uorganiserte.

- Dette forrykker makten mellom organisasjonene, og da Unio byttet side er det de og Akademikerne som nå sitter i førersetet mange steder - ikke LO som tradisjonelt har hatt den rollen, forklarer han.

Det som har skjedd har også over tid betydning for noe av det mest hellige innenfor arbeidslivet og arbeidsretten: Organisasjonsfriheten, som har både en positiv side (retten til å være organisert og operere ut fra det) og en negativ (retten til det motsatte). Slik systemet i dag er, hvor man forhandler lokalt helt ned på personnivå, går det ut over de som velger å bruke retten til ikke å være organisert.

- Slik forhandlingssystemet i dag har utviklet seg, "har man i realiteten nesten ikke mulighet for å få lokale tillegg om en ikke er organisert" som en sentral HR direktør i staten uttrykker det. Denne prinsipielle problemstillingen har en etisk, politisk og muligens også rettslig side. Aktørene, som alle står opp for organisasjonsfriheten, bør ha vondt når de ser hvordan de selv har bidratt til å undergrave den, sier Bolstad.

Handler ikke først og fremst om penger

Bolstad sier streiken handler om prinsipper og makt i større grad enn penger i denne omgang.

- Det er ingen grunn til å tro at konflikten som nå er i gang vil ende opp med at arbeidstakerne gir seg. Da gjenstår i realiteten to muligheter eller variasjoner av dette: Videreføring av dagens avtale om utvalg som skal se på mulige fremtidige løsninger, eller bevisst eskaling av streiken fra en av partene , med sikte på tvungen lønnsnemnd og deretter at konflikten ender opp i Rikslønnsnemnda, sier Bolstad,

Han mener også at dersom Rikslønnsnemnda så skulle ende opp med noe annet enn å videreføre dagens avtaler, vil det være et politisk jordskjelv med store konsekvenser for fremtidige oppgjør.

- Hvem vil da holde tilbake, hvis nemnda blir ankeinstans for det man ikke får gjennom i forhandlinger? spør han.

Streiken i Unio og Akademikerne kan derfor få store konsekvenser for fremtidige tariffoppgjør.

Må styrke trepartsrelasjonen

HR Norge håper og tror et utvalg vil bli løsningen på konflikten.

- Vi anbefaler at hensynet til hvordan å verne om den individuelle organisasjonsfriheten - både den negative og den positive - bør være en del av et slikt mandat.

Hvordan staten til enhver tid organiserer sin arbeidsgiverfunksjon, er også en del av organisasjonsfriheten og ikke noe forhandlingstema, men vi vil tro at en politisk intensjonserklæring om å gi statens arbeidsgiverfunksjon en mer selvstendig rolle i fremtiden, og på den måten styrke tilliten til integriteten i trepartsrelasjonen, vil være et godt smøringsmiddel for å få partene tilbake til bordet og få til en løsning, avslutter Bolstad.

Se video med Thorkild H Aschehoug i Advokatfirmaet SANDS og daglig leder i HR Norge, Even Bolstad om kjøreregler rundt streik og andre juridiske forhold knyttet til dette …..