Det nye arbeidslivet er ikke nytt - men annerledes

For et par uker siden deltok Even Bolstad fra HR Norge i en debatt under Economic Forum i polske Krynica – populærtkalt «Øst-Europas Davos». Arbeidslivet som nå vokser frem i alle land ble satt under lupen og temaet var hvordan den samfunnsmessige transformasjonen vi går gjennom påvirker arbeidslivet og omvendt.

Panelet var bredt sammensatt. Og selvsagt betyr brillene noe for hvordan man ser utfordringer og ikke minst løsninger. Men selv om man er russisk, portugisisk, italiensk eller polsk - er fagforeningsleder, forsker eller HR leder - var man enige om ett grunnleggende premiss: Utvikling kan påvirkes og bare til en viss grad reguleres. Men den lar seg ikke stoppe. Til det er kraften for stor, teknologien for tilgjengelig, det internasjonale og grenseoverskridende for sterkt og den gevinsten brukere og kunder opplever er for stor.

Ikke minst gjelder dette plattformøkonomien. «Det er som en elv. Demmer man opp ett sted, vil alltid ta et nytt løp», som en av deltakerne uttrykte det. Det vil alltid komme et nytt Foodora, en ny Uber, en ny airbnb eller et nytt staffers.no – for bare å nevne noen av aktørene i den grenseløse plattformøkonomien, sier Even Bolstad. Men det er langt fra alt som fremstår som nytt som egentlig er det. Norwegian bemanner delvis etter modeller vi kjenner igjen fra internasjonal skipsfart. I kjølvannet av Norwegian oppstår selskap som bemanningsselskapet OSM Aviation så vel som nettbaserte Bank Norwegian. Den som i en slik verdikjede klarer å kombinere det kjente med det nye og tilføre kvalitet, tilgjengelighet og pris vinner kampen om den travle, kostnadsbevisste kunden.

Når ting blir billigere, vokser som regel markedet. Flere kan få dekket sitt behov og samtidig sitte igjen med penger som de i stedet kan bruke på andre ting. Nye aktører skaffer seg ressurser og får brukt dem mer effektivt og til lavere kostnader. Det utfordrer de etablerte. Men dette er heller ikke noe nytt. FINN.no viste seg i sin tid å være en bedre og mer effektiv måte å formidle både boligannonser, brukte sykler og stillinger enn hva de klassiske avisene klarte. Det var denne typen aktører som veltet Thomas Cook. I neste omgang vil selskap som staffers.no utfordre ikke bare FINN.no, men også alt fra ordningen med ringelister og tilkallingsvikarer, tjenester som bemanningsselskapene tilbyr og oppslagstavlen på Coop, sier Bolstad. Det er mange tiår siden Haugen bok i Volda og utfordret de klassiske bokhandlerne med sitt postordrekonsept. Nå ruller Amazon og streamingtjenester inn og gir ny rundvelt i markedet. Hele tiden er det gamle jobber som ryker og nye som oppstår. Forskjellen er at det skjer i større omfang, skjer mye raskere og dermed også slår inn mye hardere.

- Det som for meg var særlig interessant i diskusjonen i Krynika, var hvor enige vi som satt i panelet var i diagnosen på hva som skjer rundt oss og hva som kan komme til å skje fremover. Men kanskje enda viktigere - vi var også helt enige om at kompetanse er det aller viktigste virkemiddelet for å gjennomføre endringen på en god måte. Der hvor vi i Norge nok skiller oss fra andre, er i hvilken grad vi kommer fra et samfunn hvor vi tror at virksomhetene og storsamfunnet faktisk vil stille seg bak, trekke sammen og bidra i den dugnaden som må til. Norge er nok ytterpunktet i et slikt tankesett. Delvis på grunn av størrelse og en kultur basert på tillit, men i nesten like stor grad fordi vi fremdeles har et økonomisk handlingsrom.

Men overgangen blir tøff for mange; tenk bare på alle de 22.000 ansatte i Thomas Cook som akkurat nå står fortvilet uten jobb og hvor ikke alle har kompetanse til å få seg en ny over natten, sier Bolstad. Eller de 2200 som sitter i jobber som Hydro har varslet de skal nedlegge. Noen faller utenfor og klarer ikke å komme seg inn i arbeidsstyrken igjen.

Mye henger på den enkelte, i Norge som i andre land. Da er det bra at selv med dårlig råd er nå mye kompetanse tilgjengelig på nett og til en meget lav kostnad. Slik demokratisering av utdanning er en viktig og særs positiv del av utviklingen. Det samme kan være tilfelle for mange av dem som blir gigstere, konsulenter, frilansere eller grundere. Noen fordi de ønsker frihet og fleksibilitet – andre fordi det kan være et alternativ til arbeidsledighet, undersysselsetting eller til og med uførhet. Vi må skille mellom dette og en utvikling mot et løsarbeidersamfunn eller prekariat med underpriviligerte medarbeidere. Dit er det ingen som vil i Norge – og det er ikke der vi er på vei. Frilansere lever i evig og motsetningsfylt spenn mellom frihet og sårbarhet, skriver Birgit Røe Mathisen Universitet Nord og Andres Graver Knutsen Oslo Met i en artikkel i Aftenposten.

Men vi kommer til å se utvekster også i Norge; de som utnytter, utbytter og bryter lover og regler. Da er det utvekstene vi må ta og de svakeste vi må fange opp. Mange av disse utvekstene finnes utenfor det organiserte arbeidslivet. I Norge betyr antakelig det at Arbeidstilsynet bør styrkes ytterligere og at vi alltid må sørge for at de svakeste blir en del av velferdsordningene og sikkerhetsmekanismene som designes innenfor trepartssamarbeidet – selv om de ikke er organisert eller har tariffavtale.

I Norge er det satt ned et offentlig utvalg som skal se på «Det nye arbeidslivet». Utvalget, ledet av Jan Fougner, er partstungt og kanskje i overkant preget av det gamle arbeidslivet til å forsvare navnet sitt, sier Bolstad. Mandatet er da også først og fremst fokusert på hvordan man skal regulere arbeidslivsjusen i overgangen fra det som er til det som kommer. Men sett i sammenheng med f eks Markussen-utvalget som angriper utfordringen med kompetansebrillene på, skjer det mye bra på utredningsfronten for tiden. Utfordringen er at utredninger og metastudier er dømt til å ligge i etterkant av der hvor utviklingen finner sted. Kanskje er det nettopp i tider som disse at vi trenger mer følgeforskning, god scenarioplanlegging og parter som vil hverandre vel. Og ikke minst trenger vi gode historiefortellere som kan gjøre det som ligger foran oss så spennende og så relevant for den enkelte av oss, slik at vi selv velger å omstille oss i stedet for å ende opp med å bli omstilt, sier han

Lenker:

Regjeringen: Mandat Fougner utvalget «Det nye arbeidslivet»

ILO: Work for a brighter future

Markussen-utvalget: «Lærekraftig utvikling»

HR Norge: Et arbeidsliv i endring, hvordan påvirker dette kompetansen?

HR Norge: Agilitet – buzz med mening

Aftenposten: Frilansere på usikre vilkår

HR Norge/Kantar: Vanskelig å få jobb etter 55

HR Norge/EY: HR undersøkelsen

Peter Hinssen (HR Norge): Hvordan forberede din virksomhet for fremtiden