Virksomhetene fikk for alvor fokus på behovet for å kunne justere på antall ansatte, tidspunkt de jobbet på, kompetansen de hadde med seg, jobbene de utførte osv. Innenfor endringsledelse snakket man i stadig større grad om mental fleksibilitet.
I 1989 kom Charles Handy i sin bok «The age of Unreason» med sin «lønnebladsmodell» som beskrev behovet for fleksibilitet fra den ansattes side og i Norge har fleksibilitet vært en gjenganger både i tariffoppgjør og i forbindelse med revisjon av arbeidsmiljøloven. Alle ser behov for fleksibilitet. Spørsmålet er hva slags fleksibilitet og på hvem sine premisser.
Agilitet handler om mennesker, systemer, organisasjon og tankesett. Mye kan beskrives som «Fleksibilitet 2.0», hvor teknologi, demografi og internasjonalisering er de store nye «muliggjørerne». Samtidig innebærer agilitet noe mer. Det er mer multidisiplinært, hvor så vidt forskjellige områder som f eks teknologi, kulturforståelse, logistikk og strategi blir stadig mer relevant og avgjørende for å kunne gjøre en god jobb. Det er også mer proaktivt enn den tradisjonen HR kommer fra; det legger innhold i en slogan og særnorsk buzz i uttrykket «Fra forvaltning til fornyelse».
Sist men ikke minst påvirker det vante maktstrukturer, lover og avtaler. Norge er som alle andre land i stadig mindre grad et lukket system. Utviklingen drives frem med stor kraft og hastighet utenfor de enkelte land sin reguleringskompetanse. Og dersom f eks Deloitte har rett i sine prognoser om et snittall på 40 % av de som jobber for en virksomhet i fremtiden ikke kommer til å være fast ansatt men på en eller annen måte tilknyttet kommer det til å utfordre både lovgivere, fagforeninger og ikke minst HR i hvordan man tenker muligheter og begrensninger for fremtidens organisasjoner. Det nytter ikke å stoppe utviklingen eller søke tilflukt i sin egen lille «boble», men man kan påvirke. Men for å styre og ikke ende opp med å bli styrt må man være smidig og endringsvillig – fortrinnsvis på en måte som kombinerer og integrerer virksomhetenes, samfunnets og den enkelte medarbeiders behov.
Relatert lesestoff for deg som vil lese litt mer:
- Intervju med Rob Briner
- Historisk frislipp av talent – er vi klare til å ta i mot?
- Nordmenn i utakt med robotiseringen
- Workers on tap
- How Remote Work Influences Economies