Høyesterett besluttet før helgen at de ikke ville slippe inn LOs anke i den såkalte «Coca Cola-saken». Lagmannsrettens dom fra i høst blir derfor stående som veileder i spørsmål om reisetid og arbeidstid, spesielt for arbeidstakere uten fast oppmøte- og arbeidssted.

Saken gjaldt serviceteknikere i Coca Cola, som ikke har noe fast oppmøtested men reiser hjemmefra i «Coca-Colabil» og rett til første kunde og fra siste kunde og hjem. Lagmannsrettens dom ga en god gjennomgang av vurderingsmomentene etter gjeldende rett, før de kom til at disse serviceteknikernes reisetid til og fra hjemmet faktisk var å regne som arbeidstid etter arbeidsmiljølovens regler. Basert på praksis fra Høyesterett vurderte man dette etter kriteriene.

  • Bruker arbeidstaker tiden til å utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold?
  • Var reisen en integrert del av arbeidstakers arbeid?
  • Står de ansatte til arbeidsgivers disposisjon?

Momentene kan være overførbare på andre saker, men vurderingen vil avhenge av den enkelte sak. I Coca-Colas tilfelle var altså konklusjonen at reisen var å anse som arbeidstid. Samtidig understreket lagmannsretten i sin dom at definisjonen av "arbeidstid" etter arbeidsmiljøloven ikke nødvendigvis medfører at denne arbeidstiden gir rett til lønn. Retten til lønn må følge av andre rettskilder, typisk tariffavtalen eller arbeidsavtalen. LO anket, men anken er altså avvist. Lagmannsrettens dom blir derfor stående som en form for "lagmannsrett +".

I denne saken kan likevel det tariffrettslige spørsmålet om rett til lønn etter Bryggerioverenskomsten bli tatt inn for behandling i Arbeidsretten. Vi følger med på dette.