Kathleen siktet mot å bli bioingeniør. Hun landet i oljen.

Hvis du kunne velge mellom Mauritius og Bergen, hva ville du valgt? Marie Nathalie Kathleen Offman Mathisen valgte Bergen. Der stråler hun i regnet. Hennes motto som HR-direktør i DOF Subsea? «Det gjelder å holde hodet under vann.»

Kathleen Mathisen er opptatt av mangfold. Ikke bare den type mangfold hun selv representerer, halvt mauritisk og halvt norsk som hun er. Men også mangfold i kompetanse, alder, kjønn og bakgrunn.

Hun beskrives av ingen ringere enn juryen for den bergenske Sunnivaprisen — en pris hun fikk i 2013 — som «en robust, varm og fremtidsorientert leder som har potensial til å vokse videre i sin karriere».

Og de som har møtt henne vil nok skrive under på det. Kathleen er en mye brukt foredragsholder, også i HR Norge, og varmen og engasjementet hun utstråler smitter over til begeistrede deltakere og får deres evalueringsskjemaer til å gløde like sterkt som den lavmælte, men kontante og ærlige kvinnen på podiet.

Og hun understreker selv betydningen av at HR ser mot fremtiden, ikke fortiden.

Det toppledelsen trenger av HR er ikke historie, men fremtid, tordnet hun mildt på en konferanse tidligere i år.

Det milde hjertet suppleres av et analytisk, forretningsrettet hode og en fotografisk hukommelse.

— Jeg husker hvilke klær folk hadde på seg og alle slags detaljer som jeg ofte velger ikke å dele fordi folk syns det blir litt for «spooky», innrømmer hun.

Noen vil si at akkurat det er lettere for henne enn mange andre. Kathleen er nemlig HR-direktør for et selskap hvor en stor del av de ansatte kan beskrives med ordene «store, oljesvarte hender, oransje arbeidsdress og gul hjelm».

IMG 6142 ED midres foto dofsubsea

Kathleen Mathisen er HR-direktør for et selskap hvor en stor del av de ansatte kan beskrives med ordene «store, oljesvarte hender, oransje arbeidsdress og gul hjelm».

Hun kunne selv vært ingeniør ute i felten, om ikke nødvendigvis i et oljefelt.

— Egentlig ville jeg bli bioingeniør, forteller hun. — Jeg hadde en venninne som utdannet seg til det, og bestemte meg for å gjøre det samme.

Så kom livet, ekteskap, barn og hus og tok henne.

— Vi trengte inntekter fra en fast jobb. Da jeg gjennom tilfeldigheter havnet innenfor olje- og gass sektoren som dokumentkontroller og prosjektsekretær dukket det opp noen muligheter jeg ikke kunne takke nei til.

Hun visste lite om livet under vann på den tiden.

— Uten å kunne noe som helst om crewing og metningsdykking ble jeg ansvarlig for dette da selskapet jeg jobbet i måtte igjennom en stor omstillingsprosess. Kompetansen var overveldende, faget spennende og mulighetene store, forteller hun.

— Forvaltningen av kompetansen, det internasjonale miljøet og de gode relasjonene til dykkerne var avgjørende for at jeg den gang valgte å jobbe med mennesker, og den respekten jeg fikk for de som jobber for båtene våre har jeg beholdt den dag i dag.

Hun er opptatt av hvordan den enkelte kan bidra til helheten.

— Alle som jobber i et selskap er viktige bidragsytere, du kan sammenligne det med et puslespill, uten alle brikkene på plass går ikke puslespillet opp, sier hun.

— Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— En typisk arbeidshverdag starter med en kjapp gjennomgang av dagens kalender, få oversikt over dagens møter før jeg begynner på mailene. Stort sett ser jeg igjennom oppgavene dagen før. Jeg syns det er viktig at jeg styrer dagen min selv og ikke omvendt, men samtidig så må jeg holde oversikten over endringer, så derfor følger jeg med på mailene gjennom dagen.

Siden vi har kontorer i fire ulike regioner og er et globalt selskap, så tas telefonmøter med Australia stort sett om morgenen, Norge og UK midt på dagen og USA/Brasil mot slutten av dagen. Det er viktig å ha en god dialog med utekontorene, spesielt når vi ikke har anledning til å treffes så ofte.

Dagene varierer med alt fra typiske spørsmål om globale pensjons- og forsikringsløsninger til implementering av nytt HRIS-system som en del av ERP-systemet vårt.

Vi har også mange ulike globale prosjekter på gang, og disse skal følges opp flere ganger i uken.

I tillegg til at jeg har det totale ansvaret for det faglige på HR i konsernet har jeg også ansvaret for de som jobber i konsernet som innbefatter hele livssyklusen til en ansatt. Alle disse ulike stadiene krever standardisering og gode prosesser tilpasset de ulike lands regelverk og lover.

I starten jobbet jeg mye med å etablere disse prosessene globalt, mens vi nå har fokus på forbedringer og effektivisering. Det jeg daglig utfordrer meg selv på er hva mer vi kan hente inn ved små endringer, og hvordan vi på HR skal støtte organisasjonen enda mer fremover.

— Hvordan har veien til der du er i dag vært?

— Jeg har opplevd både positive og negative hendelser. På noen områder har det vært enkelt og naturlig å få ting til, på andre tungt. Det som har vært enkelt er når noe går bra, da vil alle henge seg på og bidra. De tyngre sakene er det som også kan være vanskeligst å gjennomføre, lederopplæring, kulturendringer og talentprogrammer. De er ofte så kompliserte og lange og da jobber man ofte i motvind over lengre perioder. Da er det lett å gi opp, men gode prosesser har sin gevinst og da er det veldig viktig å holde stø kurs.

Jeg opplevde i starten at jeg hele tiden måtte prestere mer og stadig vekk bevise hvorfor man skulle iverksette tiltak. Spesielt utfordrende var det å tallfeste prosesser uten gode systemer og datagrunnlag. I dag jobbes det mye med big data, men for noen år tilbake var ikke dette særlig utbredt. Da kunne det lett bli en «HR-greie» som andre i organisasjonen ikke forstod særlig mye av.

— Hva er det beste ved jobben din?

— De dagene jeg ser at rådene og innspillene jeg gir virkelig fungerer og skaper mestring føles det nesten som å vinne i lotto. Det at andre setter pris på jobben jeg gjør er den motivasjonen jeg trenger for å strekke meg enda lenger.

— Hva liker du minst?

— Når folk samarbeider dårlig og ikke tenker på at man skal levere som en gruppe. Vi er ikke bedre enn det svakeste leddet. Jeg er også lite begeistrert for uærlige svar og beslutningsvegring. Det er nesten verre å ikke ta en avgjørelse, enn å ta en avgjørelse som er dårlig.

— Hvorfor er HR viktig?

— Det viktigste vi gjør i et selskap er å forvalte humankapitalen. Vi sier hele tiden at menneskene er vår viktigste ressurs, da er det viktig å etterleve dette. Walk the talk som vi sier i HR. HR kan være avgjørende for om et selskap eller en organisasjon lykkes med både rekruttering og «retention». De ansatte er DNA-et i et selskap og de som skaper verdiene – da er det klart at den viktigste jobben må være å ivareta de ressursene på en best mulig måte. Nøkkelen til suksess ligger i menneskene vi ansetter.

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

  1. Du må like utfordringer og trives med endringer
  2. Du må ha en plan for hva du ønsker å oppnå og finne de rette lagspillerne
  3. Du må være villig til å gå den ekstra milen for å komme i mål

HR-profilen Marie Nathalie Kathleen Offman Mathisen

Kathleen-LinkedIn

Kilde: Kathleens LinkedIn-profil

Arbeidserfaring

  • 2010 -> Visepresident HR, DOF Subseas AS
  • 2006 - 2008 HR-leder, Geoconsult AS (senere DOF Subsea Norway AS)
  • 2001 - 2004 Personal- og administrasjonssjef, Mohn Drilling AS
  • 2000 - 2001 Dokumentkontrollør og prosjektsekretær, Mohn Drilling

Utdanning

  • 2013 - 2015 BI Norwegian Business School
  • 2008 - 2010 Norges Handelshøyskole (NHH)
  • 1992 – 1993 Næringsakademiet
  • 1992 – 1992 Universitetet i Bergen (UiB)
Foto: private Facebook- og LinkedIn-bilder og DOF Subsea

Flere artikler