Behovet for kunnskap

Vi er i en tid med behov for omstilling i mange virksomheter. Med AI og annen utvikling får vi stadig behov for ny kunnskap og annen kunnskap enn vi har hatt tidligere. Dette krever omstilling, og får betydning for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Virksomheter oppretter nye stillinger med andre kompetansekrav enn tidligere, samtidig som andre blir overtallige.

Kari Andernsen

Omstilling kan bestå av ren nedbemanning, hvor færre mennesker må gjøre mer jobb som følge av økonomisk vanskelige tider. Kari Bergeius Andersen er arbeidsrettsadvokat og partner i Ræder Bing AS og kommer til Arbeidsrettskonferansen 11. april. Hun vil blant annet snakke om hvilke krav som stilles til at arbeidsgiver gir ansatte opplæring for å tilfredsstille nye krav og om avveiningen mellom nye kompetansebehov og ansiennitet i omstillingsprosesser.

- Hva er hovedårsakene til økt omstilling i mange virksomheter nå?

- Det går et skille før og etter pandemien, endringstakten under og etter pandemien har økt og kravene til å utvikle ny kompetanse går fortere enn noensinne, spesielt innen IT verktøy. AI/KI er midt i smørøyet nå og krever kompetanse for å gi verdi og effektivisering. Dette krever en annen form for utdannelse og erfaring enn mange besitter i dag.

- Endringer i kompetanse har ofte en varierende årsak, det kan være variasjoner i markedet, eller fordi man må nedskalere antall mennesker selv om det ikke mindre å gjøre. Slike situasjoner kan være utfordrende for de har spisskompetanse på en ting når det vi egentlig trenger er «poteter» eller annen spisskompetanse, sier Kari Bergeius Andersen.

- Hvilke tiltak kan arbeidsgiver gjøre i omstillingsprosesser?

- Arbeidsgiver bør først kartlegge hva slags kompetanse man faktisk trenger fremover. Ved siden av eller deretter er det viktig å gjøre en kompetansekartlegging for å vite hvilken kompetanse virksomheten faktisk har.. Det beste og mest kostnadseffektive er å utvikle eksisterende medarbeidere, tilby opplæring og utvikling av disse. Se på hva de kan få til internt nå, det er lov til å stille nye krav til eksisterende stillinger når utviklingen gir saklig grunn for dette.

- Ledere må bidra til å bygge holdninger og kultur for endring. Holdninger og kultur som trigger nysgjerrighet og omstillingsevne hos ansatte. Denne lederrollen er det viktig å ta på riktig måte for å få alle med, sier Andersen.

- Hvilket ansvar ligger på arbeidsgiver og arbeidstaker for å oppfylle nye kompetansekrav?

- Arbeidsgiver har rett til å stille krav til ansatte, og ansatte har medvirkningsplikt til å holde seg relevant. Det er mye å tjene på å sørge for et miljø der dette er mulig i denne verden vi nå opplever, hvor kravene til kompetanse bare blir større og større.
Virksomhetene bør aller helst drive fremtidsrettet kompetanseutvikling «i fredstid» ved å se på interne krefter i stedet for å bare gå ut å lete. Bygge opp og videreutvikle alle uavhengig av alder og erfaring. Partene må sammen sørge for en kultur der den ansatte selv må være åpen for ny læring, sier Andersen.

- Kan en arbeidstaker som takker nei til opplæring av ny kompetanse i en omstilling sies opp selv om denne har lengst ansiennitet?

- Da må jeg stille meg spørsmål om hva ting egentlig handler om når noen sier nei. Når voksne ansatte sier nei, – handler det ofte om usikkerhet og redselen for ikke få det til. Det er lurt å forsøke å skille mellom hva som kommuniseres og hva som kan ligge under – hva det egentlig handler om. Dette krever dialog. Når det tilbys opplæring hvor noen motsetter seg kan det handle om tidligere erfaringer eller usikkerhet, og der kommer omsorgsplikten inn. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg for at du skal få dette til?

- Hvis det går så langt at leder må vurdere oppsigelse av den grunn at en ansatt med lang ansiennitet tidligere har takket nei til opplæring og igjen takker nei når behovet blir enda mer påtrengende, kan det oppstå noen situasjoner og spørsmål rundt kravet til saklig grunn.
Spørsmålet om hvordan man skal vekte kompetansebehov opp mot ansiennitet må da vurderes etter arbeidsmiljøloven og etter Hovedavtalene der disse gjelder.

- Jusen legger vekt på hvilke krav som stilles til arbeidsgiver da denne har ansvar for at man får ny kompetanse og opplæring. Så bør vi gjøre dette vurdert opp mot hva er lov og hva er lurt? Sørg for dokumentasjon over hva som har blitt tilbudt og utfallet er viktig i de tilfellene man kan komme til å få bruk for dette til noe annet senere, avslutter Kari Bergeius Andersen.

Kari Bergeius Andersen er arbeidsrettsadvokat og partner i Ræder Bing AS, og har lang erfaring og spesialisering i arbeidsrett, statsansatterett og tilknyttede rettsområder. Hun bistår norske og internasjonale selskaper, kommuner, statlige virksomheter, fagforeninger og enkeltstående arbeidstakere. Hun er til daglig advokat samtidig som hun benyttes til foredrag, kurs og innlegg på konferanser. Andersen har spesielt bred erfaring med problemstillinger knyttet til omstillingsprosesser, varslingssaker og håndtering av manglende prestasjoner eller sykefravær i både offentlig og privat sektor.

Flere artikler

Helmr
Arbeidsrett
Ny dom om feriepenger
Ny dom om feriepenger
Benedicte Terje Arbeidsrett 2024
Arbeidsrett
Nå er Arbeidsvilkårsdirektivet implementert – er du forberedt?
Nå er Arbeidsvilkårsdirektivet implementert – er du forberedt?
Juridiske maler
Arbeidsrett
Juridiske standardmaler i arbeidsgiverforholdet
Juridiske standardmaler i arbeidsgiverforholdet