Tusenfrydsjefenes hemmelighet: Lar de unge lede seg selv
Jeg finner hovedkvarteret i en beskjeden, brakkelignende bygning i en skråning bak hovedinngangen. Resepsjonen er tom, så jeg går innover i lokalet. Over meg lyder et langtrukkent skrik etterfulgt av en rullende torden. Jeg ser opp i taket, i retning de skremmende lydene. «Hva er det som skjer?»
— Det er bare Thunder Coaster, sier Trine Bjonum, som på magisk har dukket opp i døråpningen i det jeg vender blikket ned igjen.
— Ikke sant det er helt umulig å ikke være obs på all gleden som er der ute?
«Ikke sant det er helt umulig å ikke være obs på all gleden som er der ute?»
- Trine Bjonum
«De som ansettes så unge er de som ser deg i øya når du snakker med dem»
«Send meg gjerne en mail, men send en SMS om at du har sendt meg en mail etterpå»
— Så er det veldig mye bra også. Endringsvilligheten er mye, mye større hos sesongarbeiderne enn hos oss fast ansatte. Vi ser også at de unge er mye mer tydelig på tilbakemeldinger, på godt og vondt, enn de eldre lederne våre. Våre ledere skal gi minst tre positive tilbakemeldinger hver dag, og det er en oppgave de går til med stor entusiasme.
— Vi er som sagt veldig fokusert på god lederopplæring, men vi kan ikke kjøre lederopplæring slik man gjerne gjør det overfor voksne, med teorier, filosofier og prinsipper. Opplæringen er mye mer konkret rettet. Når det er uendelig lang kø på Rock Burger er det ikke lederteorier, men praktisk handling som løser problemet.
«Når det er uendelig lang kø på Rock Burger er det ikke lederteorier, men praktisk handling som løser problemet.»
«I dag lytter vi i toppledelsen og administrasjonen i mye større grad til hva de unge lederne sier»
Trine supplerer: — Dagens unge har en overdreven tro på fremtiden. Alt skal skje raskt. De har foreldre som har fortalt dem at alt er mulig. Det gir mange av dem en større sårbarhet. Det er mange flinke piker som skal ha en bra jobb, gjøre det bra på skolen, drive med cheerleading og være med på masse andre aktiviteter, samtidig som de skal se bra ut.
— Ikke alle har solide nok grunnverdier å lene seg mot, og alle kravene og forventningene til dem går noen ganger ut over den psykiske helsen og skaper angst, depresjoner og spiseproblemer. Det er trist når 17-åringer møter veggen, men det skjer heldigvis veldig sjelden.
.— Hvordan håndterer dere som arbeidsgiver denne typen utfordringer?
— Det handler om å skape en kultur som fremhever positive resultater, samtidig som det stilles tydelige krav og mål til den enkelte. Konkrete målsettinger for alle — uansett hva de gjør — sikrer at fokus på oppgavene de gjør blir bedre, og med det følger gjerne mestring og prestasjon, tro på seg selv og en følelse av tilhørighet.
— Er dere to litt «hønemor og hønefar»?
— Nei, svarer de begge kontant.
— Det ville ikke vært i henhold til reglementet.